Vi kan ikke sende ham tilbake…

 

Jeg kan bekrefte for meg selv at jeg er ganske glad i det meste som lever. Jeg er fascinert av det meste for uten om insekter. Jeg er til og med begeistret for krabber og reker, men øverst på ranken av kjærlighet, så finner du hester og hunder. Jeg tror at jeg binder meg sånn til disse dyrene fordi de er så vakre, hengivne, trofaste og imøtekommende. Hunder spesielt har så mye ekstra kjærlighet å gi, og de viser meg hver eneste dag at jeg er verdifull, viktig og av stor betydning. Hester er også utrolig varme, trygge og gøyale dyr, og de har så sykt ulike personligheter. Jeg ser sykt forskjell på alle mine hunder også, til tross for at de bor i samme hjem, og de er oppdratt nogenlunde likt.

Men så var det dette da… Da Haakon fikk høre at det var snakk om å ha en hund nummer 4 på prøve, så var han litt skeptisk. Vi hadde jo tre stykker fra før, og de kan være en håndfull. Spesielt den ene har sykt mye energi. Derimot er den eldste 10 år, og jeg aner ikke om jeg har ham 1 eller 7 år til, for helsen hans har vært litt av og på. Han kan ikke gå like lange turer som før, og generelt passer jeg ekstra på at han ikke overbelaster seg. Han er en lykkelig hund, men har i tillegg en bilyd på hjertet (les innlegget om da han var syk sist), som skremmer meg om han er nødt til å gå i narkose. I hvert fall tenkte jeg som så at en ny og ung hund kan gi noe positivt til den yngste hunden i flokken. De to eldste leker ikke så mye, og derfor blir den yngste litt alene, og kjeder seg til tider. I vår/sommer ble vi altså spurt om vi kunne tenke oss å ta imot en chihuahua som het Toby på 1 år. Vi ante ikke hvordan dette skulle gå i forhold til de andre, men da jeg så bildene og fikk høre litt om ham, så hadde jeg virkelig lyst til å prøve…

Toby viste seg å være en sjenert liten gutt på 1,9 kilo, og han var ganske nervøs da vi fikk ham. Han satt under ting og gjemte seg veldig mye, men med tiden ville han bare sitte i fanget mitt og være der jeg var. Etter lengre tid ble det bedre. Hele august var jeg bortreist på innspilling, og derfor ble den en unik mulighet for Haakon å bli kjent med Toby på. Jeg gruet meg skikkelig, for tanken på at Toby skulle være redd, var ikke noe hyggelig. Heldigvis gikk det motsatt vei, og det endte med at Haakon og Toby ble godt kjent. Jeg var SÅ glad for det! Da jeg kom hjem trodde jeg kanskje Toby hadde glemt meg, men det hadde han overhodet ikke. Han var rett tilbake til å være en mammadalt.

Jeg hadde helt glemt at Toby på en måte ikke var vår. Han har jo bodd hos oss siden juli, og blitt en del av vår spesielle familie. Han sitter hver morgen i fanget mitt sammen med Goose, og han viser så mye kjærlighet hver eneste dag. Hun som egentlig eier ham, spurte meg om vi hadde besluttet om vi ville beholde ham eller ikke her om dagen… “Herregud!”, tenkte jeg… Han er jo blitt min lille diamant… Jeg kan umulig sende ham tilbake. Jeg snakket masse med Haakon, og det var ikke noe alternativ å ikke ha ham. Derimot ønsket Haakon at vi fra nå av ikke får flere hunder. Hehehe. “Greit”, sa jeg.

Så nå er han endelig vår! Lille Toby på ett år og 1,9 kilo! Dette fantastiske lille dyret skal få lov til å tilbringe sin evighet her hos oss. Jeg føler meg så heldig som får ta imot en så vakker liten sjel. 

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

8 kommentarer
    1. Så glad for at dette fungerte så bra. Dette hadde ikke gått med hvem som helst og han legger all sin kjærlighet kun på få utvalgte. Så jeg føler meg 100% sikker på at han har det perfekt hos dere. Takk for at dere gir godgutten et trygt og godt hjem❤️

    2. Hvorfor gjør du ikke noe med øynene hans ? Det mørke de får under øynene er pga rennende øyne. Å som det kan bli sop infeksjon i. Når du velger en rase med de problemene, burde du gjort alt du kunne for å få det bedre.

      1. Det mørke under øynene er en kjemisk reaksjon som oppstår når tårevæske møter hvit pels. Slutt å lag drama.

    3. Kjære Sofia !!! Når hunden får det er det pga tette tårekanaler eller at øyenvippene irriterer øyet. Så det er Ganske viktig å få det sjekket og gjøre noe med det !!! Jeg har selv en hvit hund og den har ikke mørke ringer under øynene !! Og så burde Du gå å lese deg litt opp om de forskjellige hundene som får dette problemet og hvorfor. Så kanskje du også skjønner litt mer.

      1. Jeg har selv hvit hund som ofte blir litt mørk under øynene, til tider også på labbene da han elsker å ligge å tygge på de. Jeg har da åpenbart tatt turen til ikke bare en, men flere forskjellige vetrinærer og alle sier det samme. Hvit pels blir lett misfarget enten av spytt, eller som nevnt over, tårevæske. Alle hunder vil i tide og utide renne fra øynene, enten pga vind, støv eller andre naturlige årsaker. Å hause opp, skremme og forsøke å heve seg selv ved å «belære» andre er en dårlig hersketeknikk man bør legge fra seg. Hadde du derimot spurt vedkommende på en LITT hyggeligere måte, ville du kanskje også fått hyggeligere svar. Maken til oppførsel og nedlatende adferd fra enkelte «bedrevitere». 🤦🏽‍♀️

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg