NMVA – Dette ble min død

Happy sunday!

I går var jeg på Nordic Music Video Awards. For å være ærlig, så var nok ikke jeg den beste kandidaten til et slikt opplegg; det ble litt tørt for meg. Alikevel hadde vi det hyggelig, og det var en ny type inspirasjon for min del. 

MEN, én ting skulle sette stopper for harmonien denne kvelden.

Tilbake fra arrangementet satt vi på en buss. Jeg hadde gledet meg til en rimelig avslappende reise hjem i fred og harmoni, og ante fred og ingen fare. Denne ambisjonen ble straks slaktet fra den eksistensielle verden i det en haug med overstadig berusede unge mennesker gikk på bussen. Det gikk i full allsang, og jeg gjorde et helhjertet forsøk i å korse meg selv, slik at de alle sammen skulle sovne. Etter å ha bedt til hellige makter i en halvtimes tid, tenkte jeg at jeg måtte gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg plugget i handsfree´en på telefonen, og satte på “Let i go”. Jeg havnet i en beroligende tilstand fyltt med fred.. Dette varte i fem minutter. Midt i det jeg var i ferd med å finne sjelen min igjen, hørte jeg en skjærende lyd som minnet om et scenario fra “The last exorsism”. En stemme så grusom at mine oldeforeldre snudde seg i graven. Jeg taklet ikke kombinasjonen av Let it go og eksorsismen, så jeg koblet ut øreproppene for å finne ut hvor den heselige lyden kom fra. Og der stod hun:

Riv røskende full, en shorts som knapt rakk over tarmen hennes og topp som hadde vært fin til en varm sommerdag i Groruddalen (okei, jeg tar litt i her.. Men når du er sint ser du feil i alt). I hvert fall. Det var én jente alene som sørget for at jeg fryktet øresus som jeg ikke ville bli kvitt før om 35 år, 2 dager og 1 time. Jeg så for meg et scenario hvor jeg måtte møte dette mennesket i retten, men at hun ville vunnet saken fordi jeg var rett og slett lagt inn på mentalsykehus etter den traumatiske bussturen.

Jeg er det mest tålmodige mennesket jeg kjenner: jeg ser det positive i alt, og jeg forsøker å se det beste i alle mennesker rundt meg. Men denne kvelden fikk jeg faktisk nok. Jeg satt og hørte på en uendelig skriking (som skulle være sang) i to timer.. tilfeldigvis skulle dette mennesket av i Tønsberg som var siste stopp. Jeg angrer gruelig på at jeg faktisk ikke reiste meg opp, gikk direkte bort og sa akkurat hva jeg mente.. Men nei.. Hun var fullere enn alle i The Hangover til sammen. Hun vrælte ut. Jeg er sikker på at hun hadde en demon i seg i disse timene. Derfor valgte jeg å bruke min tålmodighet, og heller få skrevet DETTE blogginnlegget for å få ut agressjonen etter i går..

Takk.. GOD SØNDAG!!

Optimist

God kveld, kjære lesere!

De siste dagene utenom onsdag har jeg vært hjemme hos mamma. Som tidligere nevnt, så trives jeg og hundene veldig godt her hos henne! Hundene løper fritt rundt i haven, og ting er rimelig bekymringsløse.

På menyen i dag er det reker og loff! Jeg håper virkelig at sommeren er kommet for å bli. Jeg tåler rett og slett ikke kulde lenger, det gjør meg deprimert. Så heldig som jeg var, slapp jeg vinteren i år! Det føles helt herlig å leve i en slags sommer-verden. På lørdag skal jeg bli med Celina Stamper på Nordic Music video awards. Det blir sikkert kjempegøy! For dere som skal dit, så sees vi i Oslo i morgen!

Sommeren er så utrolig inspirerende! Det finnes millioner av fine kjoler og sko som kan brukes. Det er også lov å bruke så mange farger! I år er jo nesten alt tillatt; korallfarger, pasteller, mønstere.. Mulighetene er så mange! Noe jeg liker best å bruke på sommeren er definitivt søte og classy kjoler som kan se litt old fashion ut kombinert med en lekker solhatt! Jeg elsker stilen. Det er også så mye å gjøre i forhold til sminke og hår også. Sommeren er herlig!!

Send meg gjerne tips til sider på nettet med litt søte kjoler, hatter, sko hvis dere har noen gode tips! Fortell også hvilken stil du liker best på sommeren!

Finaleuke!!!

Jesus! Jeg har faktisk kjempet meg frem helt til Finaleuken!

Under parsermonien hadde jeg det ikke greit i det hele tatt.. Valget stod mellom Marius og Nicolai. Personlig hadde jeg mest sansen for Marius. Selv om det ikke kommer frem på tv, så kom vi kjempegodt overs, og jeg hadde hatt det så utrolig fint med han som partner. Men jeg visste ikke om det ville holde til en finale.. Nicolai var av en eller annen grunn veldig godt likt av mange på hotellet, og jeg måtte tenke taktisk hvis jeg skulle tenke på stemmer. Nicolai og jeg stod i to forskjellige allianser, og da ble det lett å se at ved en eventuell finale, så hadde vi gode odds sammen. Når jeg ser på tv hvor egoistisk og følelsesløs Nicolai er i forhold til at jeg hreddet ham, så blir jeg ganske skuffet. Han har gjentatte ganger sagt at hvis vi vinner, så slipper han kulen. Hvor hjerteløst er ikke det? Jeg har reddet ham to ganger inne på hotellet, og det er hva jeg ville fått igjen?

Jeg kunne faktisk valgt å beholde både Axel og Marius foran Nicolai. Begge er gode venner av meg den dag i dag.

Hadde jeg kunnet gått tilbake i tid, så hadde jeg valgt helt annerledes. Ingen av disse guttene hadde villet dolke meg i ryggen.. Én ting skal jeg søren meg ha; jeg har alltid passet på partnerne mine, uansett hvor teite de har vært.. Jeg er faktisk ganske naiv når jeg tenker meg om. Tror alltid det beste om folk..

Uansett: etter å ha grått tusen tårer fordi jeg sendte hjem Marius, så innså jeg plutselig at jeg er videre i Finaleuken! Det var ganske sprøtt og surrealistisk, for hva er oddsen? Det skal ganske mye til å klare seg så langt inne på galskapens hotell! Det syke er at alle som er i Finaleuken har vært utenfor hotellet eller kommet inn veldig sent.. Jeg var der helt fra starten, men måtte lufte meg tre uker før det var game on igjen.

Nå får dere bare ønske meg lykke til i Finaleuken! Alt kan skje, og da mener jeg ALT. Spillet er noe helt for seg selv…

Jeg håper du dør

Altså, hvordan skal jeg si dette?

Jeg har vært ekstremt heldig, veldig, veldig heldig. Etter å ha deltatt på Paradise Hotel og vært i “rampelyset” i noen måneder nå, så har jeg vært veldig glad fordi jeg nesten ikke får negative tilbakemeldinger på facebook, instagram osv. Jeg har fått så utrolig mye fin støtte av så mange snille mennesker. Jeg har vært så utrolig takknemlig for at folk virkelig kan si så mye positivt som går på alt fra at jeg er et godt forbilde, utseendet mitt, spillet mitt, tankene mine osv. Folk har virkelig skånet meg.

Allikevel hender det at jeg får negative tilbakemeldinger. Det er svært få, men det skjer av og til. Det jeg reagerer på er at folk skriver utrolig spesielle ting, som ikke er verken konstruktive eller seriøst. I dag måtte jeg rynke på øyebrynet mitt da jeg plutselig så på Instagram at noen hadde skrevet at “Jeg håper du dør”. JODA, PH er et spill, og vi gjør mye rart, sier rare ting, er ikke alltid så snille osv.. MEN hvordan kan noen virkelig si at de ønsker at noen dør pga en realityserie? Jeg er jo ikke akkurat Bin Laden eller Breivik? Jeg tar så klart ikke nær meg én kommentar, men jeg blir rystet på vegne av mennesker som skriver ting som dette? Bør ikke dette være veldig bekymringsverdig når noen skriver slikt?

Ellers har de fleste negative tilbakemeldingene vært ganske useriøse; “Du er en hore”, “Du er jævelig dum”, “Hater det stygge trynet ditt”. Dette går helt greit, for det blir bare teit. Det har også så klart vært noen som ikke liker ting jeg gjør inne på hotellet, men så klart skal folk få lov til å ytre sin mening, så lenge de sier ting på en saklig og underbygget måte.. Jeg har aldri tatt meg nær når andre sier noe stygt til meg, for jeg er en veldig sterk person som tåler en støyt, heldigvis. Men det er nok ikke alle som ville tatt det like lett om de hadde fått en kommentar som dette..

Men tilbake til “Jeg håper du dør”. Hvorfor er det blitt slik at samfunnet vi lever i består av slike mennesker. Jeg håper egentlig at han som skrev dette er 10 år, var superforelsket i Simone, og fikk hjertesorg da jeg sendte henne hjem.. Da ville det kunne forklares. Jeg er faktisk sjokkert her jeg sitter, at noen kan skrive at de ønsker andre døde helt uten sans og samling. Dette er jo faktisk ikke noe som skal tulles med, det er rett og slett ikke noe som et menneske i det hele tatt skal ønske. 

Hva skal én si?

Let the games begin

“Let the games begin, may the odds be ever in your favor”.

Jeg skal faktisk sette det på spissen og faktisk påstå at jeg følte at jeg nesten var med i The Hunger Games da jeg vandret inn i semifinaleuken på Paradise Hotel. Alle var klare til å spille spillet, ta valgene som skulle til og manipulere seg frem til finaleuken. Det var mye tvil ute og vandret. Hvem skal én virkelig stole på, og hvem spiller et dobbeltspill? Semifinaleuken er virkelig nervepirrende og psykisk belastende. Jeg var veldig nervøs hele tiden. Grunnen til at jeg blant annet ønsket at Gabriel skulle bli sektleder, var veldig viktig.. Hadde Nicolai blitt sektleder, så hadde han antakelig satt Gabriel og Ann Marielle i fare, og det var ikke noe jeg var interessert i. Hadde jeg ikke hatt mine to beste venner inne på hotellet, så hadde jeg nok stemt på Nicolai, siden han var partneren min.

Det som var utrolig godt å ha når spenningen ble litt overveldende, var definitvt gode venner. Jeg, Ann Marielle og Gabriel var vår egen lille trio. Jeg var og er fortsatt utrolig glad i disse to solstrålene. Jeg forstår veldig godt at Lene Angelica kunne føle seg nede når så mange venner av henne hadde sjekket ut. For å ha håpet oppe, så er det viktig å ha gode venner inne på hotellet, hvis ikke føler du deg veldig ensom og utsatt. Jeg er så glad for at jeg hadde så mange fine folk rundt meg. De eneste jeg følte at ikke var veldig hyggelige mot meg var Mats og Labi. Ellers var alle utrolig kule og snille mot meg!

 Og ikke minst hadde jeg VENUS.. Jeg fikk veldig mye rart for meg inne på hotellet, og en av tingene var Venus. Jeg hadde en merkelig visjon om at så lenge jeg ble på Venus, så ville jeg bli på hotellet, og jeg kunne komme til finalen. Da jeg byttet rom, to dager før jeg røk, så visste jeg at jeg kom til å ryke, på grunn av Venus.. Haha, jeg er litt skrudd, men jeg er i hvert fall fortsatt på hotellet med VENUS!

Hva tror dere denne uken bringer på hotellet, og hvem kommer seg til finaleuken?


 

I går hadde jeg et intervju for nettavisen også, les det HER

One day baby, we´ll be old

I går bestemte jeg meg for å dra hjem til mamma en tur. Det er så deilig å bare komme hjem og isolere seg litt. Mamma lever et idyllisk liv på landet, omringet av skog, jorder og skyfri himmel. Jeg har tenkt på det at når jeg blir like gammel som mamma (Jeg vet egentlig ikke hvor gammel hun er, for hun vil ikke si det), så skal jeg ha det like fint som hun har det. Hun har et digert hus med fem soverom, to bad, stort kjøkken, stor stue, vinterhage, og en hage på 4 mål. Det er så utrolig fint og koselig her! I kveld skal vi se kveldens episode av Paradise Hotel sammen. Det er alltid like gøy å se på PH med mamma, for hun er veldig engasjert, og hun sitter alltid og kommenterer alt som skjer.

For å gi dere et lite innblikk, har jeg tatt litt bilder her fra. Gud, så koselig det er her!



Her blir det platting:

IDYLL

LIVSGLEDE

Det var virkelig en lang dag i går! 

Jeg velger å ikke avsløre alt vi gjorde på “Blondinekampen”, men jeg kan si så mye som at dette garantert blir underholdende! Alt vi gjorde var både kleint, morsomt, utfordrende og hysterisk. Jeg synes jo at KLEINT er gøy, selv om det er kleint. Jeg elsker rett og slett kleinhet, og nettopp fordi jeg må gå ut av komfortsonen min. Jeg liker å være rar, for da blir det underholdning. Mange tror jeg er veldig selvhøytidelig, men det er jeg absolutt ikke. Jeg er en fri sjel som tråkker i de ytterste grenser bare for underholdningens del. Jeg ELSKER å være med på nye utfordringer. Ting som å lage underholdning gjør livet mitt komplett. Jeg trenger rett og slett å utfolde mitt indre “jeg” for å være lykkelig!

Vi avsluttet dagen i går på Becks med en tre liters flaske Prosecco. DET kaller jeg livsglede, assa.


Med andre ord: En vellykket kveld!