Jeg kommer til å ha spiseforstyrrelser resten av livet

Jeg måtte virkelig gå inn i meg selv da jeg for første gang på bloggen fikk en kommentar om at jeg bør gå ned ti kilo. I første sekund tenkte jeg at “shit, jeg er kanskje overvektig??”.

Jeg snakket masse med mennesker jeg er glad i om dette, fordi jeg visste at jeg kom til å fortape meg i mitt eget sinn av å gå alene med dette.Jeg trengte bare å høre noen rasjonelle tanker og støttende ord. Det bare mine nærmeste vet er at jeg har gått til psykolog. Dette gikk jeg til fordi jeg merket at jeg mistet kontrollen på meg selv, mine tanker og spisemønsteret mitt. Jeg var dødsflink som klarte å presse meg selv til fastlegen for å be om hjelp, dette er et steg mange aldri klarer å ta. Jeg var stolt av meg selv- Det skulle være et steg i riktig retning. Psykologen og jeg snakket ikke om spising. Vi snakket om de viktigere tingene. Min barndom, mine vonde opplevelser, arbeidsplassen min og mennesker som var stygge mot meg. Hun lærte meg at jeg må bli tøffere, for jeg sa aldri hva som var mine behov, men jeg prøvde bare å gjøre det rette overfor andre hele tiden. Jeg er veldig tålmodig og fleksibel, men bak dette er det en liten Aurora som ikke tar hensyn til seg selv. Dette lærte jeg, og jeg ble ganske raskt bedre på å ta litt plass og vise at jeg ikke kunne herses med – og spesielt av mennesker som ikke ønsket meg noe godt. I tillegg til dette lærte jeg å åpne meg mye mer, og faktisk sette ord på følelsene mine – og ikke skamme meg over å være lei meg eller fortvilet. Etter hvert følte jeg meg bedre og bedre.Jeg begynte å få kontroll på følelsene mine og på spiseforstyrrelsen. Selvfølgelig handlet ikke dette om noe så overfladisk som kroppen i seg selv, men om bakenforliggene problemer som har vært der litt lengre.

Så sluttet jeg med denne hjelpen, fordi jeg ikke hadde mer tid, og fordi jeg skulle flytte. Jeg hadde allerede klart å skaffe meg blanke ark, og jeg var klar for nye eventyr. Akkurat som sykt mange jenter som meg, så synes jeg jo alltid at jeg kunne gå ned noen kilo – da ville den ene kjolen som bare hang i skapet passe perfekt, og ting ville bli enklere. men så beholdt jeg balansen.. Aldri skulle jeg knekke og ødelegge hele livet og alt rundt meg for noen kilo på badevekten: Jeg har alltid beholdt den rasjonelle stemmen som sier at DU ER BRA NOK, og den har sørget for at jeg alltid har holdt meg på bena. Jeg lærte mer og mer å godta meg selv, synes jeg er fin, føle meg bra, så lenge jeg spiser noenlunde sunt og får mosjonert. Jeg har fint kunnet legge ut bilder med mindre klær uten å føle jeg ikke er fin eller bra nok. Ingen har jo heller kalt meg tjukk, så hvorfor skulle dette være en big deal?
Åjoda. Så legger jeg ut et innlegg der jeg overhodet ikke kunne se for meg en slik respons, men så er temaet “Du bør gå ned ti kilo”. TI KILO? Heldigvis hvisket stemmen i øret at det der er sykt å si. Men så begynte jeg å føle meg dårlig… Hvorfor skulle noen si det, når det ikke er sant? Men det har jeg jo lært nå, at folk lyver og forteller tøv hele tiden.

Men nå står jeg her da. Jeg bestemte meg for å veie meg, og heller få et realistisk tall i hodet, sånn at jeg enten vet at jeg må ned i vekt, eller om jeg er normal. Så veier jeg visst normalt, det fant jeg ut. Jeg ble veldig lettet, for da slipper jeg å gå rundt med tanken at “haterne har litt rett”. Det som derimot er så forferdelig synd, det er at jeg aldri kommer til å få et avslappet forhold til mat og kosthold. Jeg vil alltid ta en vurdering på maten om den er feitende eller slankende. Jeg vil aldri ta en muffins og ikke la en tanke streife meg… Men det jeg må la være med, det er å la tankene ta overhånd, styre humøret mitt og opplevelsen av å ha det bra. Nå spiser jeg bare sunt i hverdagene fordi jeg da vet at psyken min har det bra. Om jeg derimot skeier ut med pizza vet jeg at jeg vil angre og føle meg dårlig, feit og ufordragelig etterpå. Jeg skulle ønske det ikke var slik. 

Jeg vet det er flere som har vært der, er der eller havner der, og det er så leit.

 

 

Det var helt forferdelig

Klokken var 10:45 da jeg var ute med mine tre små hjerter, Goose, Holly og Diaz. Jeg skulle ikke på jobb før klokken 12, så jeg skulle få gått en fin tur med dem før jeg dro. Bare for å ha presentert dem, så er dette tre hunder av rasen langhåret chihuahua på 9, 7 og 6 år. Jeg har hatt Goose og Holly siden de var valper, og Diaz fikk jeg for ett og et halvt år siden. Jeg elsker disse av hele mitt hjerte, og mitt største mareritt er å brått miste en av dem.
Turen startet med at alle tre begynner å hoppe og sprette, bjeffe og stresse over en hund på andre siden av veien. Jeg kjeftet på dem og dro dem over til min side. De roet seg fort ned og fortsatt å gå turen i fred og ro. Jeg synes med ett at alle var litt trege, noe de kan bli når det er veldig varmt. Tålmodig lot jeg dem stoppe og undersøke busker, blomster og gjerder… Jeg oppdaget at Holly (Jente, 6) henger etter, stopper opp og slikker på foten sin. Plutselig ser jeg at hele foten hennes er helt rød… av blod. Med hodet kaldt gikk jeg bort for å se nærmere på henne, og mitt instinkt var at hun måtte rett hjem og så til dyrlegen.

Jeg bar henne hjem, skylte av henne alt blodet for å se om jeg kunne få en tanke om hva som kunne ha hendt. Min frykt var at hun skulle ha fått et glasskår i foten eller kuttet seg opp på noe.. Jeg undersøkte foten og tærne, men så ingenting rart. Allikevel merket jeg at hun fikk vondt og blødde fra den ene tåen eller neglen. Raskt ringte jeg dyrlegen, og de ba meg komme rett ned. Jeg kastet meg selv og Holly inn i bilen og kjørte. Jeg bor bare to minutter unna, og det er jeg sykt glad for i situasjoner som dette. Dyrlegen tok oss i mot, tok en rask titt på tåen, og oppdaget at det er selv neglen som har brukket. Jeg ble så glad… ikke fordi hun så måtte fjerne kloen, men fordi da visste jeg alt kom til å gå bra. Det er bare veldig leit, for dette er en veldig smertefull opplevelse for hunder, men jeg fikk resept på smertestillendetil Holly, så dette skulle gå fint.

Imens dyrlegen steller foten til min lille bedøvede hund på 2 kg, flyr tankene… tenk om hun dør fordi hun fikk for mye bedøvelse… Jeg er ALLTID så sykt paranoid når hundene mine er dopet ned. Jeg har hørt skrekkhistorier om hunder som aldri har våknet før, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle sagt eller gjort om noe slikt hadde skjedd en av mine. Jeg elsker dem så mye, virkelig. Dyrene mine er alt… og Holly, lille Holly som alltid er så snill, det fortjener hun ikke, hun er alt for god. Er det bare jeg som reagerer som dette hos dyrlegen? Det tror jeg ikke, man føler seg så hjelpesløs. Dyrene får ikke sagt ifra på samme måte som oss mennesker.

Heldigvis gikk alt bra, men jeg hater når slikt skjer. Nå ligger Holly i fred og ro med bandasjert fot, men hun er frisk, og hun kan leve i enda syv år til.

 

Jeg ble stalket siden jeg var liten

I forrige innlegg var det som at jeg virkelig fikk trykket på feil knapp på et par-tre stykker. Jeg ble kalt både feit, falsk, dum og mer. Det ble til og med dratt så langt som at jeg lyver om hvilken størrelse jeg bruker i klær. Det er i hvert fall helt feil… Jeg må nok lære meg å ta bilder på en annen måte, da det er tydelig at de jeg tar nå får meg til å se større ut enn jeg er. Det som er så dumt, det er at jeg ikke skulle ha vært flau over om jeg hadde vært større, men jeg blir sykt provosert når folk lyver og sier ting som ikke er sant. Da får jeg plutselig lyst til å motbevise det. Hadde det ikke vært for at jeg hevet meg over det, så hadde jeg endt med å filme hele garderoben min og størrelselappen på klærne, men så langt må jeg bare holde meg selv frabedt. Jeg bruker den størrelsen jeg gjør, og det vet heldigvis jeg best, og ikke en anonym hater.

Uansett, så ble dette enda sykere. Jeg pleier jo å svare på de fleste kommentarer, da jeg mener det er viktig å bry seg om følgerne sine – til tross for om de er litt sure. Men ettersom en ekte stalker og hater begynner å sabotere kommentarfeltet mitt, begynte jeg å få litt grøssninger…

Det er da en person som mener at hen har fulgt med på meg siden jeg var liten, og sett “forandringene” jeg har gjort fra jeg var liten. Da begynner jeg å lure litt på hva slags intensjoner en slik person har. Det må være et ganske sterkt kompleks og hat som har bygget seg opp hvis man er så besatt av en person i så mange år. Jeg synes det var skikkelig ubehagelig at noen “følger med” så veldig gjennom et helt liv. (Det er også morsomt hvordan personen er sjokkert over at man forandrer seg mye fra man er kanskje 10 år til 26). Jeg tenker at dette må være en person som alltid har mislikt meg, og jeg har gått gjennom listen over alle som var slemme mot andre i oppveksten min for å se om beskrivelsen kan passe, men jeg har vanskelig for å tro at noen jeg kjenner eller kjente skulle synke så lavt som dette, da jeg har sett at de fleste har fått et ok liv og vokst opp. Jeg kommer selvsagt til å gjøre noe med dette om det vedvarer, men inntil videre må jeg forsøke å ikke la meg skremme, men heller se på ironien ved de, og det er at dette sikkert er en bitter eks eller noe sånt… Det er som regel mennesker som har vært svært nær en som bærer mest nag til slutt, fordi følelser vi mennesker har for hverandre kan bli så sterke… og det på godt og vondt. Denne personen er vel første til å kommentere med at “tok du deg så nær av kommentaren min”. Til min største hater: Du er hjertelig velkommen til å mene hva som helst, men forsøk å oppføre deg ordentlig, da det er få som tar hatkommentarer helt seriøst. Om dette er viktig kan du sende en personlig melding der du forteller hvem du er og hva jeg har gjort mot deg som har fått deg så sint eller lei deg at du har skrevet så stygge ting.

Nok en gang tror jeg man skal lære litt av slike eksempler, og det vi kan lære er jo at man skal fortsette å prøve alt man kan å være god mot andre. Det er ikke alltid lett, og spesielt kanskje ikke om man er uenig, men å kalle hverandre stygge ting er noe helt annet enn en god diskusjon. Vi må ta vare på hverandre, og ikke glemme omsorgen vi har i oss, for det er nemlig kjærlighet som gjør verden til et bedre sted og ikke hat.

 

Større kropp, høyere pris og større størrelse.

Nå skal jeg være så ukorrekt som jeg bare kan bli, slik at moralpolitiet får bakoversveis. Jeg skal nemlig drøfte denne VG-artikkelen som jeg ramlet over..

Kort fortalt ble noen skuffet fordi vedkommende skulle kjøpe en badedrakt på Zalando, og det var slik at badedrakten økte i pris, jo større størrelse som ble valgt. Først og fremst må jeg si at “jeg forstår at det er kjipt, liksom.. Men hei, kom igjen, a!”. Ikke fordi jeg mener det skal være en direkte ulempe å bruke en større størrelse enn vanlig, men det er klart at når du bestiller Stor pizza og ikke medium, ja, da må du betale mer. Nå snakker jeg absolutt IKKE om at mennesker som har større størrelse på klær spiser mer, men jeg snakker om prinsippet: MER X = HØYERE PRIS. Når man lager en badedrakt, en kåpe, et par sko eller noe annet i en større størrelse, så må man jo faktisk bruke mer materiale, dermed vil jeg tippe at det blir det dyrere å produsere produktet – kanskje ikke enorme forskjeller, men nok til at jeg kan forstå prinsippet bak å prise forskjellig basert på størrelse. Hadde dette vært så ille som beskrevet i VG-artikkelen, ja da hadde det nok heller ikke vært lov… Til informasjon har jeg sett dette skje andre steder – og det på klærne til hundene mine. De bruker da XS og S, og det er disse størrelsene som er billigst. Hadde jeg hatt en Golden Retriever, da måtte jeg ha betalt mer for klærne dens enn hva en Chihuahua-eier betaler. Sånn er det jo også når man kjøper en hest eller ponni, man vet jo at det koster mer å ha en stor hest – den spiser mer og den trenger utstyr i større størrelser – og det er faktisk dyrere. Men hallo, en hest er jo like flott og verdifull som en ponni, selv om den er mer dyr i bruk? Nå skal jeg dra dette enda lengre. Menn og kvinner… Menn spiser mer enn kvinner, de har større kropper (som regel), og de bæsjer mer. De må betale mer for maten sin, klærne sine og for toalettpapir, er dette virkelig urettferdig? Jeg bare spør. Nå er jeg jo såpass “heldig” (med heldig mener jeg at jeg sparer penger) med at jeg bruker størrelse 36/S + at jeg er bare 159 høy, så jeg konsumerer ikke like mye som en kvinne som fysisk er større enn meg, og jeg bruker mindre materiale i klær, i og med at størrelsen er mindre. Hadde jeg brukt L eller XL ville jeg kanskje trengt mer mat, brukt mer toalettpapir OG trengt større klær – dette ville faktisk blitt dyrere… Er det slik at om man kjøper 10 meter tau, bør man få det til prisen av 8 ,meter?

Skal vi anklage peppes Pizza for at dette er “urettferdig og forsterker en forestilling om at min kropp ikke passer inn” om jeg bestiller den største pizzaen…? 
Jeg synes ikke noe om dette, jeg synes det er tull. Rett og slett hysteri. Men det er min mening, da.

 

Jeg sover bare med….

Det beste jeg vet er å legge meg til å sove i en seng som er nylig skiftet på. I tillegg er det viktig at temperaturen er perfekt. Er det for kaldt eller for varmt er det veldig vanskelig å bli komfortabel. Det er viktig å ha en god dundyne som puster ordentlig, slik at temperaturen blir så god som mulig. Jeg tenkte avsløre en av mine longtime obessions. Over en lang periode har jeg kun brukt to forskjellige sengesett jeg har grunnet deres gode egenskaper. Jeg sover faktisk kun med silke! Dette har store fordeler for hud og hår, i tillegg elsker jeg den glatte og myke følelsen på huden. I tillegg er dette et stoff som puster veldig godt, slik at det ikke blir fuktig eller svett slik som andre materialer. Det er riktignok slik at alt kommer med en pris, og silke er ikke det billigste du får tak i av sengtrekk. Man må ofte ut med noen tusenlapper, men det er skikkelig verdt det. Sengesettene som jeg har er spesiallaget i India, så de var faktisk billigere enn her hjemme i Norge. Så om du kal til India bør du handle meg deg silke! Ellers vet jeg at det finnes en norsk nettbutikk som heter Mellymoon som selger silkeprodukter til seng. Til informasjon er bare det  benytte seg av putetrekk i silke nyttig. Det er som tidligere nevnt veldig bra for hud og hår.

Du bør definitivt skaffe deg silkesengetrekk, og om det blir litt dyrt, da kan du kanskje ønske deg det av noen til bursdag eller jul ♥ Man sover bedre når man har det lille ekstra. Søvn er overhodet ikke undervurdert for min del, i hvert fall!

 

10 skrekkfilmer du MÅ se

Helt siden jeg var liten har jeg elsket skrekk på alle mulige måter.. Spøkelseshus, skumle filmer, Halloween og spøkelseshistorier.. Fortsatt grøsser jeg av historier selv om de ikke er sanne. jeg bare elsker å bli litt skremt. Det var faktisk en som spurte meg om hvorfor jeg liker skrekkfilmer og grøssere så godt, og svaret mitt er at jeg rett og slett liker å føle ting. Når jeg blir skremt av en skrekkfilm vet jeg jo godt at det ikke er ekte, men allikevel kan jeg få lov til å føle på frykt – det er rett og slett spennede, i og med at jeg (heldigvis) sjeldent er redd for ting til vanlig. Problemet mitt er at jeg har jo søren meg sett alt mulig som er verdt å se av skrekk – både filmer og serier. Av serier elsker jeg American Horror Story og Salem. I forbindelse med min kjærlighet for skrekk og gru, vil jeg gi dere min FOREVER toppliste over skrekk – og grøsserfilmer. Og hallo! Om dere mistenker at jeg IKKE har sett en film eller serie som dere mener er god, så kommenter under, så har jeg endelig noe mer å se på!

1. Sinister

Dokumentarforfatteren Ellison skriver om kriminalsaker fra virkeligheten. Da han flytter inn i nytt hus med familien sin, oppdager han en mystisk eske med forstyrrende hjemmevideoer oppe på loftet. Ellison vet at det har skjedd grusomme drap i sitt nye hus tidligere, men likevel blir han mer og mer forstyrret av innholdet på disse videoene som viser blant annet nettopp drapene på dette husets forrige eiere.

2. The VVitch

New England, 1630. William og Katherine lever ett kristent liv i villmarken med sine fem barn. Når deres nyfødte sønn forsvinner og deres avlinger dør, vender de seg mot hverandre… Denne er rett og slett bare forstyrrende å se på, mest på grunn av stemningen gjennom hele greien…

3. The Ring

The Ring’ handler om journalisten Rachel Keller. Når hun hører om et videobånd fylt med skremmende bilder og en telefonoppringing som forteller at man dør presis en uke etter, man har sett båndet, er hun temmelig skeptisk. Men da fire tenåringer alle dør en forferdelig død presis en uke etter å ha sett båndet, blir hun mer nysgjerrig enn hun bør, for hun sporer båndet og ser filmen selv…

4. Saw

To menn, fotografen Adam (Leigh Whannel) og legen Lawrence Gordon (Cary Elwes), er lenket fast til hver deres jernrør i hver deres side av et gammelt bad og i midten ligger det en død mann med en båndopptaker i hånden. De finner langsomt ut at at de ikke begge kan komme levende ut derfra.

5. The Purge (alle)

Hvis du én natt hvert år kunne begå en hvilken som helst forbrytelse uten å bli straffet for det; hva ville du ha gjort? Det er det uhyggelige premisset i thrilleren The Purge, med Ethan Hawke og Lena Heady i hovedrollene. Mer vil jeg ikke si… Det er bare sykt trillende og skremmende.

6. IT

En liten, sammensveiset vennegjeng tilbringer sommeren 1989 sammen i den lille byen Derry i Maine. De blir stadig mobbet av noen eldre gutter og flere av dem har det ikke bra hjemme. Samtidig plages byen av mystiske og uforklarlige forsvinninger. En av de som er bortført er lillebroren til Bill. Bill har en teori om hvor broren kan ha blitt av, og han får med seg vennene sine på leting. Etter hvert blir alle i vennegjengen terrorisert av den fryktinngytende klovnen Pennywise, som tar form som ungdommens største frykt. Kun når de står sammen har de styrke nok til å overvinne Pennywise.

7. The Killing of a sacred deer

Det handler om en hjertekirurgs vennskap med en ungdom som plutselig tar en dramatisk vending. Innenfor denne historiens rammer må hovedfigurene ta moralske valg med avgjørende konsekvenser. Denne er bisarr og utfordrende.4

8. The Village

 I en liten landsby som er avskjært fra resten av omverden lusker det mystiske vesener i nærheten, men for øyeblikket har menneskene en avtale med monstrene om fred. Denne avtalen settes så på spill når monstrene går over landsbyens grenser som følge av at Lucius Hunt ønsker å hente medisiner i en nærliggende landsby.

9. The Shining (Ondskapens Hotell)

Filmen handler om høyfjellshotellet Overlook Hotel. Jack Torrance er en forfatterspire som blir ansatt som vaktmester for å passe på hotellet over vinteren. Han blir fortalt at det er vanlig at hotellet snør inne i løpet av vinteren, så han og familien må regne med å være totalt isolert i flere måneder. Dette er akkurat hva Jack tror han trenger for å finne inspirasjon og ro til å skrive en ny bok. Sammen med sin kone og sitt barn drar han opp til hotellet like før vinterstengingen for å inntre i jobben. Men etterhvert som tiden går blir han hjemsøkt av fortidens spøkelser og drives etterhvert fullstendig fra vettet.

10.The Babadook

En enke sliter med sin sønns livlige fantasi. Han mener det er et monster i huset. Ting blir ikke bedre når en bok ved navn Babadook dukker opp og illusterer det sønnen frykter.

 

Jeg vet at dette er en typisk “HAR DU IKKE SETT DEN?”-liste. Men det er meningen. Om du ikke har sett en av disse, så anbefaler jeg det! Dette er de filmene som har satt mest stuck i meg av skrekkfilmer, og det av god grunn! Det er mange flere jeg kan tilføye på listen, men det var disse jeg valgte å presentere for dere. Det vil også alltid være delte meninger om film – hva man synes er best osv. Nå håper jeg i hvert fall at dere har minst en film å se på ved neste anledning ♣

 

Hangover part 10

Jeg vet ikke helt om jeg skal være glad eller ikke for at jeg fortsatt er så ung at jeg tåler en skikkelig fest… Noen ganger angrer jeg bittert på at jeg dro ut dagen før. Allikevel er det beste jeg vet å være med mennesker jeg er glad i og som kan gi meg positiv energi. Det er jo sånn at de fleste som ikke tar seg selv så høytidelig ikke er redd for en bra fest. Jeg tror vel ikke jeg er venn med noen som ikke vet å slå ut håret innimellom. Det kan bli særdeles mye nå i sommer når alle skal ha noe å gjøre hele tiden, og i tillegg har halvparten av mine nærmeste bursdag. På lørdag var jeg hos Axel som er en god venn jeg møtte via Paradise Hotel, og bare for å gni det inn enda en gang, så var det også nettopp jeg som sendte ham hjem. For dere som husker sesongen, så valgte jeg Nico foran Axel. I tillegg til Axel fikk jeg møtt Joachim som også er en enestående venn jeg ble kjent med gjennom PH. Han og jeg har ikke klart å skille lag siden den tid. Lørdag var så sykt gøy! Alle leverte 100% positiv energi, og jeg ville helst at kvelden aldri skulle ende. Men den skulle faktisk ende så syyykt slitsomt… Bussen jeg trodde skulle gå til Asker dukket aldri opp, og jeg fant heller ikke en annen buss. Det endte med en helvetes tur med buss til Sandvika der vi ventet i over en time på noen som kunne kjøre helt hjem til døren… omg, det var slitsomt.. Lur var jeg, for  jeg hadde pakket med en genser i vesken min, slik at jeg ikke frøs ihel.

Formen på søndag var mildt sagt ikke bra. Jeg hadde sovet for lite, og håret var tørt som høy. Allikevel var jeg i stand til å dra på stranden og få solt meg!

Jeg er faktisk veldig flink til å ikke bli så fyllesyk, og her er mine tre hellige regler:

1. Drikk MYE vann

2. Spis nok før og etter inntak av alkohol

3. Vit når Nok er nok…

Husk at det faktisk er bevist at en kropp på for eksempel 50 kg tåler mye mindre enn en kropp på 100kg.. Bare fordi du kanskje er med en person som tåler mye, så er det ikke sikkert du selv kan holde tritt med et slikt inntak. Ta hensyn til deg selv om du ønsker å huske kvelden og i tillegg kunne stå oppreist dagen etter. Når det kommer til å drikke mye vann, så gjelder det å drikke vann når du er tørst og ikke erstatte tørsten med alkohol. Dette er alfa og omega når jeg selv drikker, men det er noe dritt å alltid huske på det. I tillegg merker jeg at jeg står kvelden myye bedre om jeg spiser meg mett og ikke hopper over et måltid for å for eksempel rekke festen i tide. Jeg håper disse tre elementære rådene kan hjelpe noen av dere der ute.♥ Det er overhodet ikke noe stas å svime rundt dagen derpå og få hele dagen ødelagt på grunn av fyllesyke. Jeg setter heller pris på kunne finne på noe avslappende.. Men en dag på sofaen er bare kjipt.

Her deler jeg litt tigerstriper med dere bare for å vise litt allsidigehet. Her skal jeg faktisk si at jeg synes det er LETT å dele bilder med strekkmerker osv. Vet dere hvorfor? JO, fordi dette er den ene lille tingen som sosiale medier har klart å i at er akseptert, normalt og naturlig. Takk for at det finnes en liten ting jeg slipper å skjemmes for ♥

 

Alle operasjonene i ansiktet mitt

Åneida, jeg lærer vel aldri, men det er i hvert fall sånn at jeg kan si hva jeg mener om ting, og på lik linje har alle andre den samme retten..

Jeg valfte en selfie som jeg ikke er fornøyd med, bare for å poengtere noe. Her om dagen kjedet jeg meg veldig… Så veldig at jeg klarte å grave meg inn i Jodels dypeste verden full av baksnakking og gossip. Det er jo HELT TYDELIG at omverdenen ved mye mer om meg enn hva jeg vet om meg selv. Det blir litt på lik linje som alt som ble skrevet om Kristin Gjelsvik sine silikonpupper – altså masse oppspinn. I første omgang leste jeg en jodel som var ment positiv om meg og Ann Marielle sitt rumpestunt (les her).. Jodelen jeg leste ga creds for holdningen til operasjoner med tanke på alle de unge leserne våre. Men sååå… åja… så var det selvfølgelig noen som skulle få det sagt at “BLIR IKKE DETTE DOBBELTMORALSK DA AURORA HAR OPERERT MASSE – OG SPESIELT I ANSIKTET?”. Helt ærlig, hvor får dere det fra? Jeg er jo en ganske så velutviklet 26 åring – det vil si at jeg ikke lenger er så stram som da jeg var 16-23, og jeg kan se posene og smilerynkene sakte men sikkert nærme seg. Når man ikke lenger smiler like mye på bilder, da begynner man å bli litt eldre. Jeg vet at jeg ikke er direkte eldrende, men det er stor forskjell på meg og en 20 åring. Min hud trenger rett og slett litt mer særbehandling om jeg ikke skal se ut som en sviske om noen få år. I tillegg er huden mye mer sensitiv, og det synes veldig godt om jeg har sovet dårlig eller drukket mye alkohol.. Men jeg skal si dere én ting, og det er at ingenting i ansiktet mitt er operert. Jeg drev med restylane i leppene tidligere, noe jeg har sluttet med nå – da jeg så at det ble for mye. Derfor kan også leppene mine se litt rare ut på bilder nå, i og med at de holder på å bli mer naturlige, men alt er jo en prosess.

SÅ HALLO til dere gale jodlere, jeg har overhodet ikke operert ansiktet mitt…. Gud, hvor kommer sånne rare rykter fra??

Her er ansiktet mitt uten noen redigering. Bildet over er jo opplagt redigert med lyse farger og litt mykt filter. Her er sannheten…

¨

 

jeg er høysensitiv

Nå har det vært rimelig stille på bloggen min helt siden jeg forlot Spania. Som mine faste følgere og lesere vet, så var jeg i tillegg til å være på tur med på en tv-innspilling. Jeg er så syyyykt lei av å ikke kunne fortelle noe om dette, men jeg håper det kanskje blir sagt mer om dette til høsten! Jeg hater å si A, men ikke B… NOK OM DET. Jeg føler selvfølgelig ikke at jeg direkte “skylder” noen en unnskyldning, men jeg vet hvor frustrerende det er når man følger en blogg, avis eller lignende og det aldri blir oppdatert. Nå er det slik at jeg er av det man kaller for Høysensitiv, og dermed blir jeg helt utslitt av å være såkalt  “PÅ” i en hel uke. Jeg er vandt med å ha en del alenetid og ro rundt meg. Med en gang jeg har litt for mye støy og mennesker rundt meg i en lengre periode blir jeg utslitt. Jeg er i tillegg vokst opp i landlige omgivelser, jeg har drevet lenge med ridning, og da er fred og ro en selvfølge. Jeg vet veldig godt at det finnes mange som meg, men det er også fint for de som ikke visste selv at de er høysensitive, å faktisk få en forklaring på hvorfor man er som man er. Basert på en test Tara.no har lagt ut, er dette tegn på at man er høysensitiv:

Man legger merke til små subtile ting rundt seg

– Andre menneskers humør går sterkt inn på deg

– Du har lav smerteterskel

– På travle dager har du et behov for å oppholde deg i et mørkt rom eller et annet sted hvor du skjermes fra stimuli.

–  Du må være forsiktig med koffein

– Du blir lett plaget av sterkt lys, sterke lukter, stoffer som klør eller sirener fra utrykningsbiler

– Du har et rikt og komplekst indre liv

– Støy gjør deg utilpass

– Kunst eller musikk gir deg dype opplevelser

– Du er samvittighetsfull

– Du skvetter lett

+++++ TA TESTEN HER++++

Bare så det er sagt, så er jeg verken syk eller mindre fungerende enn andre på grunn av dette, så jeg ville aldri brukt det som en grunn til å unngå forpliktelsene mine. Men å ha kunnskap om sine svakheter hjelper meg med å ta hensyn til meg selv og finne energi når jeg blir utslitt. Det er så typisk folk å finne seg en diagnose for så å bruke det til å sluntre unna. Det siste jeg ønsker å være er en person som hele tiden unnskylder seg selv. Jeg vil heller være en som får til ting, og som er et godt forbilde for menneskene rundt meg. Men jeg skal innrømme at jeg blir litt overrasket over hvor sliten jeg har vært etter uken jeg hadde i Spania med Ann Marielle. Jeg har jo på sett og vist ikke fått tatt meg skikkelig ferie, for jeg dro rett på jobb dagen etter jeg kom hjem. Egentlig hadde jeg hatt svært godt av en spahelg, for å si det slik. Jeg har derimot booket tur til London i august/september, og jeg sitter som et lite barn og tittet på hoteller om dagen. Jeg vil nemlig ikke bo på et vanlig hotell, men noe som ligner på et slott!! De har masse slike hoteller i England, så det skal bli helt gull! Jeg gidder ikke bo midt i maurtuen i sentrum når jeg kan bo på et slott, hallo…

Nå er det endelig helg på meg, og jeg har bestemt meg for å lære å meditere!