Jeg vil glemme alt om fødselsdatoer og dødsdatoer

Idag er det din fødselsdag. Det er gått mange dager siden den siste dagen jeg så deg. Det er utrolig at det ikke går en dag hvor jeg ikke tenker på deg.
Men det er vakkert. For selv om tapet er uutholdelig så hadde livet uten deg også vært uutholdelig.

Jeg vil glemme alt om fødselsdatoer og dødsdatoer.
Tid er ikke relevant for kjærlighet.
Jeg lager en kjærlighetsdato. Den skal være igjen etter deg og feires hver dag for resten av mitt liv.

– Fleur Gude.

Som mange av dere som har fulgt meg en stund vet, så er pappaen min død. Jeg er utvilsomt ikke alene om å ha opplevd dette. Den eneste forskjellen fra mange er nok at jeg mistet ham på et tidspunkt i livet der jeg kunne ha trengt ham som mest. Jeg var jo bare et barn, og hadde han ikke blitt borte, så ville jeg jo hatt en hundre ganger bedre oppvekst, uten en så stor sorg å bære på. Jeg hadde riktignok sunne interesser. Jeg drev med ridning, og var oppriktig glad i å gjøre det bra på skolen. Flink-pike-syndromet har vel alltid vært en av mine sterkeste sider. Jeg liker å være flink, og derfor fungerer jeg godt under kriser.

I dag ville pappa blitt 56 år. En helt vanlig alder, og det er rart å tenke at han ikke engang rakk å bli 50 – han ble 39. Uansett, så har ikke alder så sykt mye å si, men det forunderlige er at det alltid vil være et tomrom som ingen kan fylle. Mamma gjorde så godt hun kunne da vi vokste opp, og hun måtte fungere som to foreldre, selv om hun var én. Hun jobbet til og med i 3 forskjellige jobber for å dekke det økonomiske hullet, i og med at vi ikke ville ting skulle være annerledes… Det er brutalt, men heldigvis må jeg si at jeg ikke har noen negative minner av at mamma alltid var på jobb.. Selv om det kunne vært tilfelle. Det jeg derimot husker mest fra barndommen min, er alle gangene jeg savnet en pappa. Jeg kunne begynne å gråte av å se en annen jente klemme pappaen sin. Til og med å fylle ut papirer der de trengte “foresatte”, og jeg kun kunne fylle ut én plass, gjorde vondt. Jeg hadde store problemer med å akseptere alt som hadde hendt. Det var først da jeg ble mer voksen at jeg kunne si at jeg forsto og kunne erkjenne pappas død.

Fleur har rett i det hun skriver. Å glemme dødsdatoer, og heller lage kjærligehetsdatoer gir overraskende mye mening. Savnet etter de vi har mistet er et sterkt tegn på kjærlighet. Har du noen gang tenkt over at nesten alt vi gjør har kjærlighetsom grobunn? Motivasjon til å gjøre noe, kommer av kjærlighet for noe eller noen. Til og med hat bunner i kjærlighet, for eksempel ved at noen har voldet noen vi er glade i. Kjærlighet er noe alle har i livet sitt, og det er det som får oss til å handle. Den kjærligheten jeg har fra pappa, den er verdifull fordi den har lært meg vanvittig mye i livet, og den kommer nok til å lære meg enda mer en dag.

Jeg trenger ikke si så mye mer, annet enn at jeg har kjempet mot tårene i hele dag. Til og med da jeg var på trening kjempet jeg for å ikke sprekke imens jeg løp i mine egne tanker. Julen er selvsagt en sentimental tid. Jeg tror mildt sagt at pappa hadde blitt til julenissen om han hadde kunnet, så mye elsket han julen.

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg