Jeg må følge hjertet mitt…

Som person har jeg helt siden jeg var litt hatt mye begjær i meg. Jeg skiller veldig veldig sterkt mellom hva som er viktig for meg og ikke. Dette kan være enkle ting som hva jeg orker å ha en samtale om helt til mer viktige temaer slik som veivalg i livet når det angår karriere eller å ende relasjoner.

Jeg har alltid hatt sterke magefølelser på ting, og jeg er ikke skapt for å være misfornøyd, men jeg har en flamme på innsiden som skriker etter de tingene som er viktig for meg. Hver gang det er noe som mangler i livet er det som at denne flammen tar over kroppen og er villig til å kjøre over hva som helst for å få viljen sin. Jeg savner denne flammen når jeg skal ta valg som ikke er omfattet av ting jeg brenner for. Når valgene jeg skal ta ikke er viktige for meg, er det som om flammen ikke finnes, og derfor har jeg hardt for å ta beslutninger rundt bagateller. Ofte bare avventer jeg ting og følger dem ikke alltid opp,

I det siste har flammen min våknet igjen, og jeg har nesten følt meg tvunget eller fortapt om jeg ikke skal lytte til den. Jeg kan vel kalle flammen for intuisjonen min? I alle fall har den de siste ukene gjenopptatt ønsket om å drive med hest. Jeg har jo hatt en periode fra sommeren 2018 til høsten 2019 der jeg drev aktivt igjen. I 2018 var jeg sykt heldig, for jeg klarte å møte en hest som jeg hadde veldig god kjemi med, og jeg fikk trent kjempemye. Da jeg ikke skulle ri den mer ble jeg faktisk ganske knust, men det var noe jeg valgte selv. Deretter red jeg en hest til, men uten samme kjemi. Store deler av 2019 red jeg derfor en annen hest som jeg synes var ganske ok, men det klaffet ikke hundre prosent der heller, men jeg hadde en fin situasjon med tilgang på dyktig trener og gode fasiliteter, så jeg ga det en sjanse. Dette ble avsluttet i oktober, og etter det har jeg ikke ridd aktivt.  For en stund tilbake oppdaget jeg at hesten jeg tidligere hadde ridd (den jeg likte så godt) var til salgs. Dette passet ikke, og jeg er fortsatt oppgitt over at den ikke kom til salgs på et punkt der det passet bedre. Nå har en dødsheldig person kjøpt hesten, hehe.

Jeg tror det var der oppvekkeren kom… Jeg har de siste ukene drømt meg bort for hver eneste hest jeg har fått øye på. På Tenerife fikk jeg ri litt igjen, og det var dødsgøy. Det minnet meg på den store gleden jeg har av å drive med hest. Nå har jeg finkjemmet alle mulige kilder til å kunne drive med ridning igjen, og jeg har fått ett stort håp. Jeg har ikke anledning til å kjøpe en hest og ha den 100% selv slik det er nå, men jeg kan fint ri 3-5 ganger i uken, alt etter planene mine. Derfor skal jeg prøve en hest i morgen der eieren trenger forrytter! Jeg må le av meg selv, for jeg gleder meg ordentlig. Jeg håper virkelig at alt klaffer, og at jeg kan se frem til mer tid på hesteryggen. Av en eller annen grunn faller jeg alltid litt for prosjekthester som ikke er helt A4, og som har en annen historie. Det ville betydd enormt mye for meg å kunne begynne igjen.

Har du noen gang drevet med en aktivitet der bare alt føles ut til å gi mening, og der ingenting annet føles viktigere? Slik følte jeg det da jeg sist fant en hest jeg passet med, og der timene i stallen bare fløy. Jeg hadde kjærlighet i hele kroppen, og det føltes så sykt viktig – og det var som om det er “her jeg hører hjemme”. Det er en syk følelse, og jeg tror ikke jeg har funnet den i noe annet mer enn 2-3 ganger i hele mitt liv.

Når du føler det sånn må du aldri gi slipp. Jeg tror at hjertet vårt kan føre oss nettopp dit vi finner lykke om vi er villige til å lytte. Jeg kommer alltid til å ha hest nært, og skal aldri gi slipp på det, uansett om jeg kjøper min egen, eller om jeg bare rir et par ganger i uken.

Nå gleder jeg meg helt sykt til i morgen!

Dette er Jazzmin ♥

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

7 kommentarer
    1. Det høres definitivt ut som det er en lidenskap du bare MÅ ha i livet ditt! Kjenner til den følelsen du beskriver Håper det ordner seg! Klem!❤️

    2. Hei og vel ovestått påske.
      Jeg har noen spørsmål om ting jeg har lurt på lenge. Du trenger ikke å svare på alt selvfølgelig.

      1.Har familien din mye penger? Slik jeg har skjønt det så jobber du ikke, å jeg kan ikke se (realistisk) at du får utbetalinger i form av penger for bloggen, da den ligger på alt fra 1900-4000 besøkende.
      At du får produkter skjønner jeg godt, men penger?

      2. Jeg ser at du skal kjøpe deg en hest. Hester koster mellom 90.000 og 170.000. Hvordan får du til det uten en jobb?

      3. Ser du på blogging som en jobb når du ikke har flere besøkende og ikke tjener penger til livets opphold (det var kun et spørsmål basert på forrige spørsmålet mitt)?

      Jeg har selv vært på en god del ulike tv-programmer så vet hvordan betalingene er, så derfor må jeg bare spørre.

      Håper du ikke tar det negativt, men jeg må stille meg spørsmålet når jeg ser at utgiftene for det du legger ut offentlig er nokså ekstreme, å du sier du har valgt å ikke jobbe.

      Ønsker deg en flott dag videre, tiltross for disse kjipe dagene.

      1. Hyggelig at det er du som definerer tingene jeg gjør som å “ikke jobbe”, da uansett hva du tror, det er nettopp dette jeg får inntekt fra. Det er tydelig at du ikke vet så mye om hvilke måter man kan tjene penger på blogg på. Jeg er riktignok ikke plikt i å opplyse inntektene mine for deg, men jeg lever greit, og selskapet gikk fint i pluss i fjor, og antakelig mer i år.

        Jeg får også betalt for TV, og der gjør jeg oppdrag innimellom. Jeg tror heller ikke du vet hva man får betalt her heller, og i tillegg er dette individuelt, og jeg forhandler selv hva jeg får betalt her.

        Neste gang du ønsker at folk ikke skal ta det du skriver negativt, la være å rakke ned på dem ved å anta at de ikke jobber, at de ikke gjør ting “bra nok”, bare fordi det ikke er et vanlig yrke. Når det angår lesertallene mine er det ikke alltid det er disse som avgjør inntekt, men heller om jeg selv legger i nok arbeid i bloggen – og det skal sies at spennet er større enn hva du har sittet og kartlagt.

        Spørsmålet ditt til deg er om du noen gang har vurdert å være litt mer åpen mot andre, og at du har hørt om “klokest er hen som vet hva hen ikke vet”?

        1. Når du ønsker å leve et “offentlig liv” bør du kunne svare på en normal måte nå noen spør et legitimt spørsmål. Hvis du ikke tåler spørsmål vedrørende det du legger ut bør la være å legge ut. Man må forvente tlbakemeldinger/spørsmål som man kanskje ikke liker. . Ei heller være så nærtagen.

          Du kan ikke jobbe for å bli kjendis å ikke takle et genuint spørsmål som kommer av hva du selv publiserer.

          Spørsmålet ditt til deg er om du noen gang har vurdert å være litt mer åpen mot andre, og at du har hørt om “klokest er hen som vet hva hen ikke vet”?

          -Jeg stiller et åpent spørsmå som du kan velge å svare på eller ikke.

          1. Ok, så du mener at det skal skilles mellom hvordan man blir behandlet av andre bare fordi man lever litt annerledes?

            Jeg legger overhodet ikke ut noe særlig som indikerer at jeg har et voldsomt forbruk av penger, så jeg synes det er merkelig å være så nysgjerrig.

            Hele livet mitt skal ikke blottlegges til anonyme bare fordi jeg er et kjent ansikt og har en blogg… jeg velger jo selv hva jeg ønsker å delte. Om du vil stille anonyme spørsmål kan du gå inn på Snapchat og Swipe opp sammen med de andre som ønsker å spørre om ting.

    3. Hei. Jeg trekker tilbake spørsmålet mitt vedrørende hesten. Jeg leste litt fort å oppfattet det som at du skulle kjøpe. Beklager for det.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg