Jeg forventer svært lite av folk…

Da jeg var yngre og skulle over i de voksnes rekker var det spesielt én ting som traff meg hardt! Det var det faktum at overraskende mange faktisk ikke ønsket meg det beste. Veldig mange har rett og slett ingen interesse av å se at jeg lykkes med noe eller at jeg har det bra. Dette tok det meg mange år å klare å leve med. Jeg hadde en salgs indre forventning om å møte mer støtte og velvilje hos andre enn hva jeg faktisk gjorde. De eneste menneskene som virkelig har støttet meg og genuint hatt de beste ønsker på mine vegne er min nærmeste familie og mine nærmeste venner.

Det å komme langt med noe og å oppnå suksess er det nemlig overraskende mange av dine bekjente som ikke vil ha noe av. Mange av dine tilskuere og “venner” er enten likegyldige eller ser på fordi de håper at du går skikkelig på snørra! Uansett om du ønsker å bli tannlege, rørlegger, bilmekaniker, advokat eller finansrådgiver. Du vil alltid ha noen som spytter og viser finger på sidelinjen.

Livet er ofte litt som trafikken. Folk sniker og trykker seg inn foran andre i køer, kjører forbi på høyre side, vrir seg ut i kollektivfeltet lenge før avkjøringen sin, sniker på Ramstadsletta, hiver seg inn foran andre i rundkjøringer selv om de egentlig har vikeplikt etc. Alt for at DE SELV skal komme litt raskere frem, men at deres handlinger FORSINKER andre… det driter de fullstendig i.

Skal man være den som spiller etter disse “reglene”? Hva skjer hvis man selv er den som alltid lar andre komme først og bare føyer seg etter andres hysteriske trang til å være egoistiske?

På grunn av gjentatte opplevelser opp igjennom, har jeg egentlig mistet litt troen på folk. Jeg forventer svært lite av andre. Jeg forventer ikke bare at noen skal være snille eller hjelpsomme helt uten grunn. Jeg forventer nærmest det motsatte. Det gjør livet en god del lettere fordi jeg veldig sjeldent blir skuffet eller overrasket over folk.

Jeg sier på ingen måte at alle eller majoriteten av folk oppfører seg som beskrevet ovenfor, men jeg tør å påstå av utrolig mange gjør det. Det er vanskelig å ikke bli påvirket av det og dessverre er det ofte slike negative opplevelser som svir lengst. Jeg ville husket det bedre hvis noen svindlet meg enn hvis noen var hyggelig mot meg… og det er ganske trist.

– Haakon

2 kommentarer
    1. Er så enig i det du skriver, og merker det så forbasket godt! Spesielt i underholdningsbransjen, der er det mange som ikke ønsker hverandre suksess dessverre. Eg er kanskje noe naiv, men alle eg har en form for connection til, enten det er familie, venner, kolleger, osv, som ikke har gjort meg og mine vondt, ønsker eg bare det beste. Eg synes det er skikkelig moro å kunne skryte av mine bekjentskaper når de oppnår noe, eg digger at folk når sine mål. Kanskje eg har blitt litt sånn fordi eg har opplevd litt av det samme som du? At folk man trodde man stolte på egentlig ønsker å skvise en ut av suksessen..

      1. @Dock&Dask Det er ille, men det er umulig å unngå å møte denne motstanden (tror jeg). Du er nok ikke naiv, tror heller du har lært hvem du kan stole på og ikke og hvem som støtter deg tilbake.

        – Haakon

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg