Jeg felte tårer

Jeg gjorde som jeg sa, jeg fokuserte på å få i gang julestemningen.

Det var med et halvt hjerte at jeg tvang meg selv på butikken for å kjøpe noen bakevarer. Fordi jeg ikke var helt i slaget, glemte jeg at jeg nylig var på Camp Kulinaris, og slang med et par ferdigposer som ville fått Kjartan Skjelde til å kaste opp. Da jeg kom hjem skjenket jeg meg et stort glass vin og satt i gang «bakingen». For å få oppstemningen kjørte jeg på med masse julemusikk. Underveis i vin- og bakeseansen, kjente jeg endelig på noen tanker som fikk meg ordentlig trist. Jeg har vært lei meg uten grunn noen dager nå, og det var på en måte godt å endelig ha noe å tenke på kombinert med vonde følelser. Jeg satt meg litt ned for å la tårene slippe til, og som bestilt kom den ene hunden MON løpende fordi han ble bekymret for meg. Jeg hvisket «takk» i øret hans, og lot et par tårer til få slippe ut.

Det et vanskelig når man blir ekspert på å fortrenge ting, slik som jeg har. Da skal det en del virkemidler til for å forstå seg selv bedre. Nå har jeg spist masse cookies, og kan forhåpentlig føle meg enda lettere i kroppen. I morgen tar Haakon juleferie, så det skal bli ekstra godt å ikke føle seg ensom når jeg føler meg nedfor. Snart er nok den store julegleden tilbake, og livet smiler på nytt.

6 kommentarer
    1. Det å fortrenge ting over tid er ikke alltid nødvendigvis bare-bare, nei. Blir stort sett til slutt som når man koker noe med lokk på.

      Enten så vil det lukte brent og verste fall begynne å brenne. Eller så vil det mest sannsynlig koke litt over etter en stund. 💜

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg