Forbli barneløs?

Noen ganger har temaet slått meg… Kommer jeg til å forbli barneløs? Det finnes dessverre personer der ute som ikke er i stand til å få barn. Personer som kunne gjort hva som helst for å få bære fram, for så å holde sitt eget lite barn, se det vokse opp, og ha en familie. Når jeg skriver om dette, blir jeg trist. Det kunne fort vært meg selv som ikke var i stand til dette. Det sies at et barn forandrer alt, og det er vel nettopp dette jeg er redd for.

Hva om jeg ville blitt en dårlig mor? Hva om det hender noe fælt? Hva om jeg ikke får realisert mine egne ønsker? Å få barn er et sykt stort ansvar, og jeg vet at jeg måtte gitt opp veldig mye om et barn skulle dukke opp i min verden. For eksempel har jeg en drøm om å kjøpe egen hest, noe som jeg ikke hadde følt jeg hadde tid til med et barn og jobb. Jeg har også lyst til å leve et ungt liv der ting kan skje sporadisk, og ikke krever så mye planlegging. Jeg er veldig eventyrlysten av natur, og er redd for å fange meg selv i et liv jeg ikke ønsker meg. På sett og vis har jeg ganske egoistiske tanker, men jeg har også mulighet til å tenke mer egoistisk, siden det ikke er et barn inne i bildet.

På den andre siden… Hvordan ville livet sett ut om jeg aldri får et barn? Vil jeg som gammel føle at det alltid manglet noe? Vil jeg lengte tilbake til å kunne endre på det? Å få et eget barn må være helt fantastisk, for bare det at man bærer det med seg over så lang tid er utrolig. Hva skal det hete? Er det jente eller gutt? Hvordan blir personen som voksen, hva vil hen jobbe med? Da jeg selv var liten føltes livet som et eventyr, fordi mamma og pappa tok meg med på eksotiske reiser, behandlet meg som en prinsesse, og fikk verden til å være interessant. Hva om jeg selv kunne gjøre livet til noen på samme måte? Akkurat det ville være fantastisk.

Hva om jeg egentlig bare er redd? Hva om jeg selv blir syk en dag, og må etterlate barnet mitt i en slik verden som er nå alene… En verden der vi holder på å utrydde oss selv, sprenge hverandre til fillebiter og opererer oss til det ugjenkjennelige? Hvordan vil mitt barn takle disse tingene, og i verste fall uten meg? Jeg har full kontroll på meg selv og eget liv, men å skulle være en mor med ansvar for et annet individ, det er faktisk litt skremmende.

Om jeg velger å ikke få barn, har jeg i alle fall ikke feilet, og i verste fall ikke etterlatt noen en dag. Men om jeg får barn, da åpner en hel ny verden seg, og en slags mini-meg skal bli til. En person jeg kommer til å elske av hele mitt dype hjerte, som kommer til å bli meningen med livet mitt… En person som også kan knuse hele hjertet mitt i en million små biter, og de vil bli umulige å putte sammen igjen.

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

8 kommentarer
    1. Jeg har akkurat de samme tankene! Det er litt skremmende… Tror ikke det blir barn på meg, da alderen begynner å ta meg, haha! Er 35 år. Og jeg vil helst ikke ha samboer! Måtte da fått barn med enn venn typ… så jeg tviler! Ikke lett dette! Så kommer tankene om jeg kommer til å angre… huff! Klem! ❤️

      1. 35 år er vel ingen alder? 😀 Men om du ikke ønsker samboer, så er det jo vanskelig… Eventuelt er det jo adopsjon. Hmm. Uansett, er det et helt sykt vanskelig valg å ta. Og jeg tror det aldri er noen tid man egentlig mener det passer, det kommer bare plutselig <3

    2. Her blir det ikke barn, litt av samme grunn som du tenker på, alt som blir forandra, og alle drømmene som svinner hen. Det å få barn er ikke et krav, det er et valg man bør være sikker på 😉 Men eg tror nok du hadde blitt en god mor, fått inntrykk av at du har hjertet på rett sted 🙂

    3. Det at du har disse tankene Aurora, tror jeg er beviset på at når du først bli mor, så blir du mer enn god nok!!! Det at du tar ansvar for noen som ikke engang er født, det viser at du har mye omsorg og vil gjøre en god innsats når det blir deres tur. Du er uansett en flott og ansvarlig mor for dine firbente, som du allerede tilrettelegger for når du skal andre ting. Jeg synes det er positivt at du ikke ser så lett på det, for det er noe av det kvalmeste jeg ser!

    4. Jeg er 28 år og har 4 barn <3 Jeg ville egentlig ikke ha barn. Men sånn ble det. Og jeg angrer ikke et sekund på det 😍 Du kommer til å bli en helt fantastisk mamma en dag <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg