For fin for Holmestrand!

Hva avgjør egentlig hvor vi “kommer fra”?

Har dette sammenheng med hvor vi er født, hvor vi har bodd lengst, hvor vi føler tilhørighet, hvor våre foreldre bor? Jeg skjønner egentlig ikke helt. I passet mitt er jeg fra Bærum, i følge barne- og ungdomsskole er jeg fra Holmestrand, og i følge bosted er jeg fra Tønsberg. Så hvor er jeg fra? Jeg er jammen ikke sikker, og må vel si jeg ikke føler sterk tilhørighet til noen av stedene jeg har bodd. Jeg har egentlig aldri følt at jeg passer helt inn, og derfor ikke knyttet meg ett hundre prosent. Men så er det jo en annen ting… Jeg gikk som sagt på barne- og ungdomsskole i Holmestrand, og derfor mener de som bor der bestemt at jeg “kommer fra” Holmestrand, eller “Hållmestrann”, som de sier der.

 Denne fantastiske kjolen finner du HER, og leppestift i perfekt rosatone HER.

Da jeg var med på Paradise hotel i 2014 ble jeg spurt av produksjonen om hvor jeg bodde og da svarte jeg Tønsberg/Nøtterøy, siden det var der jeg bodde, vi snakket ikke mer om dette. Da det kom på TV opplevde jeg at veldig mange fra Holmestrand var fornærmet over at det ikke stod “Holmestrand” ved navnet mitt på TV. Jeg ble beskyldt for å være for fisefin for å komme fra Holmestrand, og mange sa nedlatende ting om meg på grunn av dette. Først og fremst lurer jeg på en ting: Var det dere som fant opp eller bygde opp Holmestrand? Hvorfor ble dere fornærmet for at jeg ikke løy om å bo i Holmestrand, da faktumet var at jeg bodde på Nøtterøy? Dette er noe man opplever ofte, nettopp at folk er overstadig stolte over plassen de kommer fra.

Først og fremst må jeg vel si at jeg aldri har snakket dårlig om Holmestrand som by, uten om at miljøet jeg så som ungdom kanskje ikke var det foreldre bør drømme om når barna er i en påvirkelig alder. Jeg begynte tidlig både å røyke, drikke alkohol og være vitne til mye rart i en tidlig alder. Jeg tror at det var grunnleggende verdier fra foreldrene mine som gjorde at jeg tviholdte på å ha en form for grense der jeg kalte ting for “harry”, det ble liksom som et skjold når ting ble for drøyt. Ellers synes jeg at Holmestrand var et koselig sted å bo, og jeg har fortsatt venner derfra som betyr mye for meg. Jeg blåser i om vennene mine er fra Asker, Holmestrand eller Bergen, poenget er at de er gode venner. Jeg holdt nesten til og med på å flytte tilbake til Holmestrand da vi skulle kjøpe hus, så ikke vær redd for at jeg skammer meg over stedet, virkelig ikke.

 Denne fantastiske kjolen finner du HER, og leppestift i perfekt rosatone HER.

Jeg synes det bare er synd at det skapes så mange stygge rykter og rare oppfatninger. Noen tror jeg skammer meg, og at jeg på en eller annen måte skjuler den jeg “er”. Men faktumet er at jeg ikke lenger er den jenta jeg var da jeg bodde i Holmestrand, selv om det fortsatt finnes snev av henne. Jeg er 10 år eldre og 10 år smartere, og er blitt veldig formet av andre miljøer, verdier og personer som jeg har holdt meg til de siste 10 årene. Jenta som gråt på ungdomsskolen fordi hun savnet pappaen sin finnes i meg enda, og jenta som tok sitt første trekk med røyk bare 16 år gammel har jo eksistert, men det er ikke den jeg er i dag. I dag har jeg ikke noe sted jeg ser på som hjem, annet enn hos menneskene jeg elsker å være rundt. Jeg tror kanskje den Aurora som bodde i Holmestrand har hatt stort å si for hun jeg er blitt, og jeg vil fortsatt si meg takknemlig, til tross for mange tårer, mange feil og ikke minst mye rare idéer og tanker.

 Denne fantastiske kjolen finner du HER, og leppestift i perfekt rosatone HER.

Egentlig vil jeg vel si takk til alle som var med og formet meg. Tusen takk til du som lo hånlig da jeg gikk forbi i korridoren fordi du hørte hva som hadde skjedd på fylla i helgen.Tusen takk til jenta i klassen som alltid delte nisten sin med meg og ble med på den rare humoren min. Tusen takk til han slemme i hjørnet av klasserommet som lærte meg å stå opp for meg selv. Tusen takk til min første romanse som lærte meg å være selektiv. Tusen takk til alle de første dumme øyeblikkene som full. Tusen takk til læreren som fikk meg til å føle meg vel som meg selv. Tusen takk til hun litt rare kule som fikk meg til å tenke over hva som er min identitet. Tusen takk til han morsomme i klassen som fikk meg til å le så tårene sprutet…. LISTEN ER UENDELIG LANG. Jeg er blitt til den jeg er takket være alle jeg har møtt på et tidspunkt, alle stedene jeg har vært innom, og alle opplevelsene som jeg har vært heldig å ha.

Jeg elsker dere alle, men kun jeg selv kan definere hvem jeg er, hva jeg står for og hvor jeg kommer fra.

 

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

4 kommentarer
    1. Haha, noen tar det alltid litt sårt… Men det er jo riktig som du sier. Blir jeg spurt hvor jeg ble født/oppvokst, (aller først) sier jeg det. Blir jeg spurt hvor jeg bor, svarer jeg noe annet, for nå bor jeg ikke der jeg ble oppvokst Klem! ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg