Et siste pust…

Selv om jeg selv har nytt helgen, vet jeg om en som absolutt ikke har hatt det enkelt. Moren min har sittet fastlåst sammen med katten sin, som ble akutt dårlig, og som har vært i hennes eie i ganske mange år. Katten heter Lukas, er av rasen hellig birma, og er en kosete innekatt som hat nytt sine late dager med en bred meny, enormt med kjærlighet, stor hage og alt en katt måtte ønske seg. Han har hatt et liv mange katter bare kunne drømme om, og jeg har i visse stunder sett at all kjærligheten katten har fått, nesten har gjort meg sjalu… Moren min har alltid viet mye tid og kjærlighet til dyrene sine, og har alltid hatt noen å stelle med.

Hver gang vi har hatt dyr som skal avlives, har jeg sneket meg unna situasjonen. Da hunden vi hadde før, en samojed ved navnet Dina skulle avlives var jeg ikke tilstede, for jeg bodde ikke hjemme hos mamma. Da perserkatten Rosita skulle si farvel, kom jeg hjem og møtte synet av en død katt i en eske, og jeg gjorde alt jeg kunne for å ikke ha noe med det å gjøre. Mitt forhold til døden er rett og slett elendig, og jeg klarer som regel ikke face det. Det er for hardt og brutalt, rett og slett.

Da jeg i stad fikk se Lukas som kjempet for sine siste pust, gikk det opp for meg hvor viktig det er å kunne si farvel. Det var forferdelig vondt å konfrontere at det ikke er lenge igjen, men samtidig fikk jeg i det minste felt noen tårer og vist kjærlighet til et individ jeg aldri mer skal få lov til å kjenne. Å skulle ikke ta farvel er jo egentlig ikke riktig. Man må stå i det, for det er det som er det rette.

Å se mamma så knust satt en kniv i brystet mitt. Det går allikevel opp for meg hvor mye vi er i stand til å elske både dyr og mennesker. Noen mener jo at dyr ikke har like stor verdi, men om man knekker det ned, så er et liv et liv, og jeg synes virkelig at det står stor respekt i å eie og behandle et dyr bra, og ikke minst akseptere at vi er i stand til å elske uavhengig av dyr, menneske, rase eller utforming. Så fremt det finnes en sjel og et liv, så kategoriseres det som levende. Hvorfor skal noe levende ikke ha betydning? Katten til mamma er noe av det kjæreste hun har, og derfor behandles den jo deretter, uansett om det ville vært en katt eller et menneske. Jeg vet med meg selv at den dagen en av mine fire hunder skal ta farvel, så kommer min verden til å gå i grus, og det vil være noe av det vondeste jeg skal igjennom.

Etter å ha sett det jeg så, tenker jeg mye på at vi må verdsette de og det vi er glad i, både mennesker og dyr. Vi vet aldri hva morgendagen bringer, men én ting er sikkert, og det er at kjærligheten vil bestå. Grip øyeblikket, ikke kast bort tid, den er alt vi har ♥

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

3 kommentarer
    1. Leit for dere. Den eldste datteren min er utdannet veterinær(selv om i dag holder på med litt andre ting) Likevel avlivet hun pusen til sin far, som vi/han hadde hatt i 13 år. Da hadde hun guttungen, barnebarnet mitt på 6 år med. Han synes det var helt ok å få se. Da får jeg i samme slengen fortelle om at de hadde fått i oppgave på skolen å tegne en selfie av seg når han var 100 år. Gjett hva han tegnet? Jo, en gravstein der det sto navnet hans på. Datteren min fortalte at det var ingenting trist eller leit ved det eller han, det var nå liksom bare sånn det var. Ingen tvil om at de har oppdratt en realist. At man betaler store summer for undersøkelser og behandlinger for kjæledyrene sine har jeg alltid forsvart. Tenk om det er den eneste vennen en har. Jeg er som du kanskje skjønner ikke av dine yngste “følgere “, eller lesere, som jeg liker å kalle det, siden jeg er mormor 😉 Jeg synes bare det er artig å følge med på hva som skjer i de unges verden og, influencere, sosiale kanaler osv. Du er den jeg synes er mest oppegåande og mest tiltalende som har noe å komme med, er åpen og ærlig, og ikke bare gjennomgående selvopptatt i alle ting. I tillegg til at du er så søt og morsom. Stå på, følg hjertet, og bli hva du vil. Tror du har alle mulighet er. 😊😊😊

      1. Ja, alltid forferdelig leit med dyrene 🙁
        Barnebarnet ditt virket veldig rasjonelt, men samtidig litt distansert fra følelsene rundt død. Jeg synes det er absolutt verdt å bruke penger på å undersøke dyrene. Som du sier kan det være den eneste vennen noen har.

        Veldig hyggelig at du er inne på nettopp min blogg. Jeg blir glad for å høre at det finnes noen litt utenfor målgruppen som finner en grunn til å titte innom. Tusen hjertelig takk for fine komplimenter! <3

    2. Ja, tror det er naturlig og godt, med tanke på alderen, at barn er litt distansert fra de følelsene. Her i vårt land. Samtidig er det jo millioner av barn i verden som ikke er så heldig. Ha en flott dag videre😊

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg