Er det greit å være litt lykkelig?

Livet er virkelig en berg-og-dal-bane. 

I det ene øyeblikket har jeg kunnet føle at alt rundt meg raser sammen, ingenting er slik jeg forestilte meg, og kanskje det aldri vil bli det heller. Uken etter pipet telefonen min noen ganger, og livet kunne igjen bli snudd på hodet. Alle feltene jeg følte manglet, de skulle få muligheten til å rettes opp i. Alt jeg måtte gjøre var å ha litt troen på meg selv og at ting faktisk alltid kan bli bedre, så fremt jeg ønsket det. Det er noen omstendigheter rundt meg som mine nærmeste vet om som jeg ikke har vært direkte fornøyd med, og nå kan jeg si at det ser ut til å bli snudd på hodet. Totalt har jeg hatt FIRE problemer som har vært direkte avgjørende for mitt generelle velvære og trivsel, og på kun én dag har alt snudd. Jeg sier bare WOW. Det skal pekes nøye på at dette ikke handler om flaks eller karma, men om kloke valg som er blitt tatt i prosessen. Roma ble ikke bygget på en dag, men tenk om ingen hadde begynt å bygge. For de som ser etter muligheter, der finnes det håp.

Men så er det jo alltid sånn at ting ikke er perfekt. Det som jeg ofte opplever er at jeg selv har opplevd noe veldig gøy, bra eller positivt, men så er det noe eller noen i mine omgivelser som er dønn motsatt. Dette bidrar til å sette gleden min på prøve, for hvordan skal man nyte fullt av glede om de man er glad i ikke har det bra eller opplever noe vondt? Jeg tror dette er min life-curse. Hver gang det skjer meg noe ekstra bra, tror du ikke at noen andre IKKE har det bra… Og det å balansere glede og ulykkelighet er vanskelig. Jeg vil heller føle noe enn å ikke føle noe, men når glede og ulykkelighet utvanner hverandre er det fare for å sitte igjen som likegyldig. Dette er så synd, trist og leit, for det har tatt meg mye energi å velge å ha fokus på egen lykke, og igjen blir jeg sterkt utfordret når mine egne interesser blir overdøvet av andres. Så er det egentlig greit å prøve å være lykkelig selv om ikke andre er det? Ofte hører man om mennesker som ofrer alt de har av lykke for andre. Og da lurer jeg på en ting.. og det er om man dermed skal dumpe lykken man selv har gleden av å eie for å vise empati, eller skal man velge å støtte sin egen lykke? Hva er svaret? Er det “greit” av meg å være glad nå, eller bør jeg bare grave meg ned i alt jeg kan finne som er negativt?

Jeg er dårlig på å fordele følelser. Enten er jeg glad, likegyldig eller trist. Jeg klarer ikke balansere. Akkurat nå er jeg egentlig mest glad fordi jeg begynner i ny og spennende jobb til nyåret, men i morgen kan det hende jeg ikke er glad fordi noen jeg er glad i har det vondt.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg