En side ved meg dere ikke kjente til

Joda, noen av dere har fått det med dere, men jeg tenkte fortelle litt om en «skjult» side ved meg, og dette er en side mange er glad jeg har, for jeg deler nemlig interesse med mange jenter når det kommer til hest og ridning! Ikke nok med dette, men jeg kan faktisk avsløre at jeg også har vokst opp ute på bondelandet.

Jeg vokste opp på et veldig lite sted som heter Hillestad, og dette ligger i Holmestrand kommune. Der bodde jeg fra jeg var 4 til 17 år, så det er klart at dette har påvirket meg. Vi bodde i et passe stort hus, mamma, pappa, søsknene mine og meg. Vi hadde en nydelig utsikt mot Hillestadvannet, og på sommeren var det et helt fantastisk sted å være. Huset var omringet av skog, og veien var lite traffikert. Like ved gikk det kuer og beitet hele sommeren, og ellers var områdene dominert av gårder og ensomme eneboliger. For de som har bodd et lignende sted, så er det jo faktisk helt herlig. Søsteren min og jeg pleide å leke nede i skogen ved bekken, og ikke sjeldent var vi med kuene. Dette var kuer som hadde et godt liv. Det mest spennende var når de hadde kalver, for da var det om å gjøre å komme så nær som mulig, og kanskje til og med bli slikket av en ku eller kalv.

Ofte snakker vi om identitet, og jeg har innsett med årene at oppveksten på Hillestad er en stor del av meg, og natur og dyr står svært nærme hjertet mitt. Da jeg var 6 år startet jeg på rideskole, og det var virkelig noe jeg elsket å drive med. Nesten alle vennene mine gjennom oppveksten har jeg fått fordi ridningen knyttet oss sammen. Mine to beste barndomsvenner er jeg sikker på at jeg har ridd flere turer på hest med enn hva vi bare har hengt sammen. Når jeg tenker på barndommen min tenker jeg egentlig lite på de andre barna i klassen, men jeg tenker heller på mine nærmeste venner, naturen og hester. Pappa pleide å ta med søsteren min og meg til Telemark, der sov vi i telt rett ved jettegrytene i Nissedal. Det var mygg, fisking, grilling og skrubbsår.

Egentlig lurer jeg på hvorfor jeg endte med å bli så jålete... Jeg var jo for det meste i stallen og ute på landet i ungdomsårene. Allikevel, så sender jeg dette rett på mine barndomsvenninner – Hege og Felicia. De begynte å sminke seg før meg, og jeg begynte å sminke meg mye fordi disse gjorde det. Mysteriumet er at jeg er blitt enda mer jålete den dag i dag, og jeg har på en måte en rosa boble jeg alltid lever i med ganske høye krav til hva jeg trenger å ha, for eksempel stor garderobe, x antall høye hæler, lange negler, blondt hår og så videre. Kanskje jeg bare rett og slett er glad i estetikk? Jeg har alltid satt pris på det vakre i alt, enten om det er en hest eller en blomst. Det er mulig at jeg har overført dette til mitt eget utseende.

I alle fall kan jeg fortelle dere at jeg har mange sider, og jeg har faktisk den siden der jeg tør å både svette, bli møkkete, rulle rundt i gresset og bare leve. Mange tror jeg lever i kun den rosa boblen og aldri kunne tatt i en hestebæsj eller vært nær en ku – tro meg, det er nok heller motsatt. Jeg lengter veldig etter naturen og alt det flotte på denne jorden. Å være i skogen og blant hester er min medisin, og jeg kommer alltid til å holde disse tingene nært hjertet mitt.

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

2 kommentarer
    1. Jeg digger mennesker med flere sider! Allsidighet er det beste! Selv var den eneste jålete i min familie. Og samtidig er jeg den eneste som valgte å drive med elgjakt! Haha! Kontraster er hærlig! 😀 Og det skaper et bredt spekter med erfaring og kunnskap! Love it! God Lørdag! <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg