EKTE VENNER SØKES

Er det ikke litt rart hvordan noen mennesker er av den typen du tenker at har ryggen din i tykt og tynt, men egentlig er sannheten at de benytter anledningen når de kan til å snakke deg ned? 

Jeg hadde helt ærlig en mistanke, for man kan faktisk merke det på folk som egentlig ikke er ekte venner. Disse tar som regel ikke noe særlig kontakt, og de dukker bare opp når ting er gøy nok for dem. Uansett om man er 10 år eller 80, så tenker jeg at dette vil være en ting vi kan lære av. Vi må definitivt slutte å omgås og  oppsøke de som er giftige for oss. Problemet er vel at giften tidvis er usynlig. Det som er fælt er at jeg nylig åpnet meg for en slik person, men får så gjennom andre vite at vedkommende ikke snakker særlig pent om meg når jeg ikke er der. SKJERPINGS! Uansett hva du gjør, prøv å ikke ende opp som en av disse falske vennene som later som de bryr seg, men som egentlig sitter i et lukket skjell og irriterer seg når du har det bra.. Jeg tror dette er en egen rase: Altså de som er der for deg når ting bare er middelmådig, og som løper sin vei så fort du oppnår noe. Jeg har sett dette ganske mange ganger nå, folk som snakker stygt om det de våger å kalle for sine venner. Verden er liten, og evig eies kun et dårlig rykte. Jeg ville aldri noengang gjøre meg så liten og patetisk at jeg ville brukt tid på å baktale vennene mine. Jeg pleier å fokusere på å gjøre det motsatte. Om noen driver en samtale over på å snakke negativt om noen jeg bryr meg om, da fokuserer jeg på å vise at jeg kun har gode ting å si, og at det negative bullshitet får man ta med noen andre. Mine venner betyr så mye for meg, men noen er åpenbart ikke dem jeg trodde de var. Jeg kommer fra nå av til å være enda mer selektiv når jeg skal skille mellom en venn og en bekjent.

Budskapet mitt er at det gjelder å ta vare på de som faktisk har ryggen din, og som genuint bryr seg. Ikke bruk tid på alle de andre, med mindre de virker oppriktig opptatt av å bli kjent med deg eller rydde opp i rotet sitt.

Det er vel på grunn av dette jeg er så glad i dyr, for de lyver ikke, og de baktaler ikke.

6 kommentarer
    1. Jan egil legg te han på snapp jbollandsas han er den eneste som vil være den ekte vennen for deg

    2. Har gått igjenom dette så mye.. vondt når du knytter deg så mye til en person, føler endelig man har fått seg en bestevenn etter mye ensomhet i livet, blir introdusert for andre. Plutselig er man mer sosial en noen gang. Men å ha en “bestevenninne” som er så kontrollerne at “hennes venner er hennes” og mye drama der jeg støttet henne fordi vi var vell trossalt “bestevenner”. Hun var på mange måter manipulerende, egoist og tenkte kunn på seg sjæl. Masse venninner og tok veldig mye plass. Kort fortalt om en jeg trodde var min bestevennine helt til hun sa du har aldri støtta meg i noe når jeg har vært den som har bruuuukt masse tid og energi på å hjelpe henne på så mange måter… så sitter man her i dag 29 dager til bursdag og livredd for å sitte alene på 24 års dagen min…. prøver virkelig å få meg venner. Det er faen meg ikke lett. Føler meg så mindre verdt…usikker på hva jeg har gjort galt eller hva som er galt med meg… eneste jeg vil er å ha en bestevenn som aksepterer meg…

      1. Ååå, så utrolig leit å høre! Noen er virkelig ikke til å tro. Det må være tungt for deg å ha gått gjennom noe slikt, og ikke minst å føle på en sånn ensomhet når du snart har bursdag også. Jeg håper du finner noen som faktisk genuint vil bry seg om deg som person, og som er der for deg når du trenger det! Det er bedre med én venn enn ti falske… Antakelig er det ingenting galt med deg, men heller at du har møtt på noen som er gale for deg <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg