Deprimert og full av kviser

God søndag. Jeg har vært litt passiv de siste 24 timene, fordi jeg har trengt det. Saken er at jeg trenger å ta litt mer vare på meg selv. Jeg har lært mye den siste tiden, og en av tingene jeg har lært, er at jeg må ta mer ansvar for mitt eget velvære. Jeg har følt meg smålig deprimert den siste uken. Dette er antakelig et resultat av at jeg har vært sliten, hatt dårlig hud og ikke vært så sosial som jeg liker å være. Deprimert er et sterkt ord, og jeg kan love dere at jeg ikke kaster det ut og bagatelliserer det. Jeg har oppriktig ikke hatt det noe fint den siste uken, og ting har føltes meningsløst. Jeg har alltid vært en dyp tenker, og derav havner tankene fort på meningen med livet. Jeg opplever også en merkelig sammenheng mellom å lære mer om meg selv og mennesker rundt, og det å mistrives mer. Jeg synes mennesker blir mer og mer enkle og forutsigbare, og det plager meg. Derfor er jeg alltid på jakt etter personer som er uvanlige – for de tilføyer noe nytt til fordommene mine. Det kjedeligste jeg vet er å følge fastsatte mønstre og tanker.

Den siste tiden har jeg tenkt mye på at jeg er ekstremt tilpasningsdyktig. Veldig lett setter jeg meg inn i nye situasjoner, nye mennesker og omgivelser. Jeg havner sjeldent i konflikt, og jeg er flink til å unngå andres minefelt. Men til hvilken pris? Det jeg har begynt å forstå, er at jeg til tider må bli flinkere til å spørre meg selv hva jeg ønsker og vil, og ikke hele tiden tenke på å please andre. Jo mer jeg går inn for å tilfredstille andre, jo mer undergraver jeg mine egne behov. Blant folk jeg kjenner godt er jeg flink til å ta egne valg, beslutninger og stå opp for disse. Det er heller i møte med bekjente, kolleger og nye mennesker at jeg har en underbevisst trang til å ikke bli upopulær. Dette gjør jo at jeg ikke tar hensyn til min egen indre stemme, for hva sier egentlig den? Jeg tviler på at jeg er alene om å være litt konfliktsky og litt for hensynsfull.

Jeg blir eldre for hver dag som går, og klokken tikker. Jeg synes man skal leve livet til det fulle. Min største og vanskeligste oppgave fremover er å ta mer ansvar for min egen lykke. Om jeg ikke vil noe, hvorfor skal  jeg det? Da må det i hvert fall være for en rimelig god grunn. Hvorfor skal jeg pine meg gjennom scenarioer jeg hater, om den andre personen ikke vil gjøre det samme i gjengjeld? Jeg skal rett og slett bli mer egoistisk. Samtidig tror jeg at om jeg jobber med å gjøre meg selv lykkeligere, så vil dette smitte over på de rundt meg. En glad Aurora er så mye bedre enn en likegyldig eller deprimert en. Om jeg ikke ønsker å føle meg deprimert, så må jeg ta ansvar og legge til grunne for meg glede og lykke. Jeg vet jo hva jeg trenger, men jeg må også klare å gjøre det. Følelser skal ikke bagatelliseres. Vi er alle viktige, og alle fortjener å ha det bra.

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

 

 

4 kommentarer
    1. Du har fine former!:-) Liker at du ikke er tynn, å likevel ikke har problemer med å kle deg slik du gjør! Kompliment altså!!<3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg