Dagen da jeg begynte å hate kjøtt

Det startet med en lyst til å spise mindre kjøtt. Jeg elsker jo dyr, og det er faktisk litt dobbeltmoralsk å skulle spise alt fra kjøttdisken om jeg ikke hadde tålt å se dem dø i “virkeligheten”. Jeg ba derfor følgerne mine på snapchat om å tipse meg om noen filmer jeg kunne se for å bli flinkere til å kutte kjøtt. Jeg ba strengt talt om noe som kunne skremme meg litt, for jeg er en vanskelig person å vende. Jeg ble tipset om disse tre dokumentarene på Netflix: “Cowspiracy”, “What the health” og “Forks over knives”. Jeg hadde allerede sett de to første, så da ble det å se Forks over knives. Helt ærlig har jeg sjelden tid til å se på film, det er noe jeg nesten bare gjør i helger, for ellers prioriterer jeg studiene mine.

 Og slik ble det: Jeg hadde en dag med sykdom. Jeg kunne knapt stå oppreist, og jeg hadde kastet opp det meste av mat for dagen. I og med at jeg var for syk til å gjøre noe produktivt, falt valget på å få sett Forks Over Knives. Jeg kan nesten ikke tro det var sant… Jeg lå på sofaen og glodd på bilder av kjøtt samtidig som jeg fikk høre om kreft og hjertesykdommer. Vanligvis er ikke dette en dokumentar som ville berørt meg, men fordi jeg var så dårlig og kvalm fra før av, fikk dokumentaren en stor innvirkning på mitt forhold til kjøtt. Jeg klarer ikke lenger tenke på pølser og biff som god mat, men jeg tenker fort på kreft og andre fæle sykdommer som sakte men sikkert vil ta livet av meg. Som noen vet, så har jeg mistet pappaen min, og det var grunnet kreft. Derfor er jeg ganske redd for samme skjebne. 

Jeg la merke til igjen her om dagen hvor naturlig jeg plutselig lagde en middag som inneholdt masse kjøtt.. Og jeg har forstått at dette er en ganske stor vane som jeg ikke har vært særlig bevisst på før nå. Etter trening en dag fikk jeg helt noia.. Jeg klarte ikke animalske produkter, og endte opp med å kjøpe ting jeg vet at veganere pleier å handle. Jeg gleder meg helt ærlig til et liv med mindre kjøtt… Jeg kommer nok aldri til å klare å kutte det helt – spesielt ikke til julefeiring og slikt, men jeg kommer i alle fall til å begrense inntaket vesentlig. Jeg er jo kjempeglad i dyrene mine, og kunne faktisk aldri spist dem – jeg kunne ikke en gang se for meg dem døde, det vil vært grusomt. Og hva er egentlig forskjellen på dyr vi har bånd til og dyr vi ikke kjenner? Jeg er forstår at kjøtt har vært en del av kultur og arv siden steinalderen, men for meg blir det merkelig.. Hund, katt og hest er vel de dyrene som er blitt best behandlet av mennesker, og heldig er de med det.. Vi kan i det minste ta vare på noen, men det er forferdelig å se for seg at det står dyr i dødskø som i en konsentrasjonsleir, istedenfor å være ute i naturen der de hører hjemme. Interessant er det også når vi snakker om “frittgående høner”, som egentlig bare betyr at de får gå fritt inne på anlegget sammen med 20.000 andre kyllinger. Hvor sykt er ikke dette? 

Det må vel finnes bedre måter å få i seg mat på…?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg