Han drepte katten til eksen sin!!!

Det er blitt en stund siden Camp Kulinaris gikk på skjermen – i alle fall noen måneder. Det er over et år siden innspilling nå, og det er rart å tenke på hvor mye tiden flyr.

Bildene i dette innlegget her ble tatt dagen før finalen. Her hadde jeg grått en del, for jeg følte meg så alene fordi det bare var meg, Mikael og Runar igjen, og jeg savnet de andre skikkelig, spesielt Erlend Elias og Sofie. Vet dere hvorfor det egentlig var tungt? Som dere vet var ikke Runar noe hyggelig mot meg, men jeg har egentlig lagt dette bak meg og tenkt at han bare ikke er en god lagspiller, og at jeg var ekstra sårbar fordi jeg var sliten mentalt. Altså bærer jeg ikke noe nag den dag i dag.

MEN DET ER ÈN TING JEG IKKE KLARER Å LEGGE FRA MEG. Det kom frem i VG i går (artikkel her) at Runar tilfeldigvis har drept katten til sin eks, Carola. Dette tror jeg ikke har skjedd i nyere tid, men da de var sammen. Grunnen til at jeg velger å kommentere dette er at jeg vil dere skal bli enda mer kjent med meg og forstå hva jeg står for. En av mine største verdier er kjærlighet til dyr, og generelt respekt for andre rundt meg. Tålmodighet og kjærliget gjør at jeg som regel ikke blir uvenn med folk uten videre – med minde de går inn for å ikke like meg. I går begynte jeg virkelig å tenke på at jeg skulle ha stått mer opp for meg selv under innspillingen av Camp Kulinaris. Jeg konfronterte aldri Runar om han hadde stygge holdninger når vi snakket om dyr, og jeg prøvde aldri å snakke fornuft til ham da han var slem mot meg.

Men nå angrer jeg. Det er IKKE greit å være slem med dyr – og på lik linje som med mennesker skal det jo ikke gå an å bare drepe noen sin katt og komme unna med det. Nå er jeg over på en kampsak som er viktig for meg – nemlig dyrenes rettigheter. Vi trenger dyrepoliti som tar tak i ting som dette, og det er helt sinnsykt at noen kan innrømme å ha gjort noe sånt, og tenke at de kommer unna med det. Jeg mener at man er umenneskelig om man bare kan drepe et dyr uten snev av dårlig følelse. Ok, mange spiser dyr, men det handler om å ha litt følelser. De fleste av oss ville slitt med å avlive et dyr, til tross for at vi spiser dem. Folk som Runar derimot…. Vi hadde en gang en diskusjon på kjøkkenet om hvorvidt du redder en hund som holder på å drukne eller et menneske – og hva om mennesket er ondt? Runar gikk sin vei fordi han synes hele samtalen var på trynet.

Poenget, mine venner… Historier som den vi så i VG er helt forferdelige. Dyr har ikke nok rettigheter, og forholdet skulle vært både anmeldt, bøtelagt og sones. Vi er i 2020, ikke 1830.

Om du vil være med å kjempe for Dyrs Rettigheter kan du besøke nettsiden til Noah HER, og hjelpe dem med å gjøre samfunnet vårt mer dyrevennlig! 

Følg meg:

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

“DET ER FLAUT!”

Jeg skulle virkelig følt meg bedre, hadde jeg kunne lagt bort skammen. I håp om å kunne si at de som føler det samme ikke er alene om det, skriver jeg dette innlegget. Kanskje jeg selv snart kan bli kvitt følelsen jeg har på venteværelset…

På venteværelset går jeg inn ett minutt før tiden, forteller jeg har kommet, deretter går jeg rett til toalettet for å eventuelt tisse og så klart vaske hendene mine. På vei mot toalettet unngår jeg all blikkkontakt, og jeg tar gjerne opp mobilen for å ha et sted å se. Hva tenker de andre om meg siden jeg er her? Kanskje de kjenner meg igjen fra tv? Tankene flyr gjennom hodet hver gang. Det eneste trøsten er egentlig noe fornutig: Alle er der av samme grunn. De er modige fordi de har tatt ansvar for sitt eget hode, og alle er i samme bås. Det er ikke noen galt ved å være på dette stedet, men vi er uheldige nok til å ha en grunn til å komme. Hvor snakker jeg om? Jeg snakker om hos psykologen.

Hvilke grunner jeg har til å møte opp i ny og ne er ikke noe jeg skriver om her, men i bunn og grunn er jeg der fordi jeg må få hjelp til å sortere tankene og følelsene mine, og få noen til å hjelpe meg til å tenke rasjonelt når følelsene dytter i feil retning. Alt vi tenker og gjør har sin bakgrunn, og jeg har tilfeldigvis hatt mer turbulens i livet enn de som har det forholdsvis normalt.

hvorfor opplever jeg dette som en skam? Kanskje fordi jeg er over gjennomsnittet pliktoppfyllende, og derfor synes det er vanskelig å innrømme at jeg har noen bulker i panseret mitt? Er det fordi jeg er redd for akkurat hva slags teori andre kan ha? Jeg er mest redd for at noen tror jeg har problemer med rus, eller at jeg typ hører stemmer. Så prøver jeg å tenke da… Hva tror jeg om de andre der? Helt ærlig tror jeg at de er der av en privat grunn som jeg ikke trenger å bry meg så mye om, og jeg synes heller de er flinke som tar ansvar for sin psykiske helse, for vi lever bare én gang. Vi må også ta ansvar for oss selv om vi skal være bra personer rundt andre. Enkelte ting kan vi ikke styre alene… Noen ganger må andre ta roret for oss, og vi må la oss lede, selv om det kan gjøre litt vondt.

Det jeg prøver å si er at man ikke skal føle seg så alene, og ikke være så redd for hva andre tenker. Det er i motvind vi blir sterkere, og vi må ikke alltid tror at andre ser det verste i oss, selv om vi selv kan finne på å gjøre det. Vi må akseptere at ting er som de er noen ganger, og at så lenge intensjonen vår er godt og hjertet rent, så er det mer enn bra nok. Det er ikke flaut å ha hindere i psyken vår. Kanskje det føles sånn, men det er faktisk ganske normalt. Kanskje har du opplevd noe vondt, eller tenkt deg over i feil retning? LIvet skjer, og ting kan gjøre vondt og endre seg plutselig. Take care ♥

Følg meg:

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

NÅ HOLDER DET

“Ikke gi det oppmerksomhet”, er det ofte noen som sier til meg når jeg deler stygge kommentarer rettet mot meg selv i sosiale medier. Men vet dere hvorfor jeg gjør det? Fordi det ofte fører til at personen henvender seg til meg og beklager eller sletter det de har skrevet. Jeg lærer dem rett og slett forskjellen på rett og galt, og jeg har troen på at det kan få dem til å tenke seg mer om neste gang de vurderer å skrive noe stygt til andre på internett.

Jeg blir ikke lei meg (som regel), men jeg blir så provosert av at andre kan ha så mye hat og gørr på innsiden, at de faktisk setter seg ned og lar kommentarfeltet hagle. Det tar to sekunder å for eksempel se at trollene er fuckings over alt, det holder å sjekke Se og Hør sitt kommentarfelt.

Dette er kakkerlakker av mennesker som til og med i flere tilfeller har barn, jobber som sykepleiere, er over 50 år gamle, men allikevel ikke har etikette nok til å forstå at man skal oppføre seg?

Vi kan jo ta en titt på et par hyggelige kommentarer som jeg fant her og der:

 

UNDER NYHETEN OM AT CECILIE KÅSS FURUSETH VENTER BARN:

Altså er de fleste hyggelige og gratulerer, imens Sebastian (født 1958 og topptilhenger i kommentarfeltene til Se og hør) snakker om abort.

 

TV3 JUBLER OVER ÅRETS GULLRUTEN-NOMINASJONER:

 

Tor Monsen synes åpenbart at det ikke er ok å være homofil, og profilbildet er “White lives matter”. Er dette kødd?? Dette er en person jeg helt oppriktig er redd for å møte i samfunnet, og jeg håper han ikke noen gang er ute av hjemmet sitt, og at pcén hans brenner opp.

 

OM DELTAKERE I REALITY:

 

Joda… Helt ok å ikke like alle, men er det nødvendig å spre galle på internett? Gjør det samfunnet vårt til et bedre sted? Helt ærlig, dette synes jeg er lavmål. Deltakerne det snakkes om er fast inventar i Charterfeber, og takket være dem får programmet hysterisk morsomme øyeblikk, og det er underholdning på høyt nivå. Kanskje Heidi Müller kunne trengt en Stråbærry?

 


På sett og vis sprer jeg galle og kvalme selv med dette innlegget, men disse personene har allerede skrevet sine kommentarer offentlig, så det er ingen hemmelighet at de holder på med dette. I går fikk jeg kommentarer fra en falsk bruker om at jeg har svære feite legger, at Haakon må trekke inn magen og at hunden min er en rotte. Dette fikk meg nok en gang til å sperre opp øynene og innse hvor mye ondskap som finnes på jordkloden.

Samtidig kan man lure: Er det ondskap eller dumskap?

Jeg har inntrykk av at de som skriver mest stygt i kommentarfeltene enten er veldig unge eller over 50 år. Barn er jo eksperter på å mobbe andre uten å vite at de gjør det, og de tenker ikke i like høy grad på konsekvens. Det jeg ikke forstår er de av eldre type som bør vite nok om livet til å ikke måtte skrive stygge ting på internett. Det blir nesten som om de på et punkt må læres opp på nytt i etikette og moral.

Det som er det viktigste i denne saken her er at det finnes et enormt forbedringspotensiale i denne verden, og gudene vet om det egentlig er håp? Det er krig og ondskap over alt i verden, og det finnes til og med mennesker som er slemme mot barn og dyr. Jeg tror det eneste vi får gjort er å ikke tie, men si fra når noen gjør urett. Samtidig må vi selv begynne å ta ansvar for å spre mer godhet rundt oss. Som mål i dag skal jeg kommentere noe hyggelig på minst 10 poster på Instagram, i håp om å glede noen.

Hva kan du gjøre i dag for å spre noe positivt? Ekstremt mye. En klem, en kommentar, vakre ord eller et smil.

Vi bør skamme oss!

Jeg kan rett og slett ikke holde igjen stort mye lenger.

Jeg skjønner at mange både er lei, utålmodige og føler at “jo, men Norge har jo klart seg så bra”. Jeg snakker selvsagt om koronaviruset. Selvsagt skal vi kunne leve, og det meste er åpent, til og med treningssentere, spa og restauranter. Det har til og med vært en del uteliv. Vi får lov av regjeringen til alle disse tingene, men er det ikke noe mange av oss glemmer? Jo, meteren.

Jeg har levd et nesten normalt liv de siste ukene. Trening, festing, shopping, you name it. Alt er fint, og jeg er nøye med håndhygienen, og jeg er obs på å vaske etter meg på trening. Jeg vet ingenting om hvordan andres hygiene er, men er det én ting jeg mener har gått i feil retning, så er det at meteren på alle stedene jeg befinner meg er blitt erstattet med 0-50 centimeter – altså centiMETER, og ikke METER. Forskjellen er at én meter er til vanlig 100 centimeter. Jeg er blitt gått nesten på her og der, uansett om det er i køen på Meny eller på trening. Faktumet at vi nordmenn i kjent stil er naive skremmer meg. I resten av verden brenner det. I USA har det dødd nesten like mange som totalt er døde i Norge av koronaviruset – bare på én dag. Norge har absolutt en fordel, men husker noen hvordan det var da det blusset opp i Norge? Det var over hundre smittede hver dag, og rundt 5-20 døde daglig. Nå er det veldig rolig.

Hvorfor tenker vi oss ikke skikkelig om? Om vi ikke er forsiktige vil vi kunne få en ny runde med økt smitte, og i verste fall måtte stenge ned masse igjen. Det ville vært svært lite fordelaktig hverken for økonomi eller liv. Vil vi ødelegge for den fantastiske dugnaden alle var med på tidligere? Jeg ser at mange har vært ute og reist. Jeg skjønner godt at palmer, sol og paraplydrinker frister, men det er andre av oss som faktisk har sittet hjemme istedenfor å bestille tur eller være på kule fester. Er det slik at for noen gjelder ikke koronaviruset?

Slik er det jo alltid. Det er alltid de som ikke bryr seg eller tenker at “det skjer ikke meg”. Men realiteten er at Norge gjorde et eller annet riktig da viruset blusset opp, og overraskende fort sank både smitte- og dødstallene her til lands. Dette betyr ikke at alt er over og at hele verden er fritt frem, og hva med denne meteren vi skulle være så flinke til å holde, og hva med å holde oss hjemme? Det var greit å reise til Spania, helt frem til det plutselig ble merket som rødt igjen… Er det verdt risikoen å ta livet av enda flere, eller skal vi stå sammen og holde landet vårt trygt?

Det er mange valg vi tar i disse tider, og jeg tror det finnes en del ulike meninger. Jeg synes faktisk at folk skal holde seg her i Norge, vaske hendene sine, holde en meters avstand på offentlige steder, og generelt tenke sikkerhet. Er jeg dramatisk, eller har jeg et poeng?

Følg meg:

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

Hvordan finne “seg selv”

Innlegg forespurt av en leser ♥

Finne seg selv?

Jeg tror at jeg hele livet har tenkt at det er viktig å finne seg selv. Det har allikevel tatt lang tid før jeg har skjønt med på konseptet, og det kan være vanskelig å finne seg selv om man ikke vet hvor man skal lete. For å forklare begrepet mener jeg at å finne seg selv betyr at du finner ut hvor du hører til, hva du skal drive med, hvor du er lykkelig og hvem du er som person. Så hvor finner du dette?

Først og fremst har jeg troen på kontraster i livet, og at disse hjelper oss til å vite hvor vi vil. Misforstå meg rett, det er ingen fordel å ha opplevd et traume, men samtidig åpner det øynene for at livet er kortere enn man tror, og at forskjellen mellom himmel og helvete er enorm, og at det er himmelen man vil være i (metafor). De vonde tingene vi opplever hjelper oss gjerne å se hva som gjør oss glade, og hva vi trenger i livet. For eksempel føler vi ofte at vi savner noe når det ikke er der – og kanskje tar det for gitt når det er som vanlig. Dette kan gjelde både forhold, aktiviteter, plasser eller andre ting. “Only miss the sun when it starts to snow”.

En annen ting vi trenger for å få mer i innsyn i vårt eget følelsesliv er utfordringer. Å utvikle seg som menneske er ofte dit vi må prøve å gå for å finne lykken. Det er derfor filosofer har lett etter noe helt og fullkomment og forsøkt å komme frem til hva som er det perfekte. Det er nemlig slik at vi mennesker blir lykkeligere av å oppleve mestring eller lære nye ting. Mennesker er vanedyr, og vi skaper ubevisst begrensninger hos oss selv ved å følge samme spor for lenge – da blir vi litt robotaktige, og det kan gå så langt som at vi skaper oss underbevisste frykter for enkelte ting, isteden for å være nysgjerrige og åpne. Derfor mener jeg at vi er nødt til å alltid prøve å gå ut av komfortsonen vår, for å ikke havne i en evig sirkel. Når du utfordrer deg selv vil du etter hvert oppleve nyanser, mestring og følelsen av å være fri – og du vil til og med kunne oppleve å se en ny retning du kunne tenke deg å gå i – altså begynne å finne deg selv. Utfordringer må ikke være å hoppe i fallskjerm eller bli testet i kunnskap. Det kan være å gå ut av et forhold selv om du er redd, reise til et land langt borte, begynne en ny utdanning, en ny idrett, møte mennesker som er annerledes, gjøre noe du vanligvis ikke ville gjort eller bare så enkelt som å si ja når du egentlig vil si nei. Komfortsonen må brytes om vi skal utvikle oss, og det bør være noe ubehagelig, for da vet vi at vi trosser fryktene våre.

Vi må heller ikke glemme hjertet vårt. Når kjenner du virkelig lykke eller flow? (Flow betegner en tilstand der man blir så oppslukt av en aktivitet at man glemmer tid og sted kilde). Har du en drøm? Da jeg var liten var drømmen min faktisk å være på tv, enten som skuespiller, komiker eller noe innenfor underholdning. Hadde jeg ikke latt drømmen få plass, hadde jeg ikke drevet med de tingene jeg gjør i dag. Du må tørre å gjøre noe annet enn hva mange ser som fasiten. Ofte får vi råd som kun er ment for å gjøre oss trygge, men ikke lykkelige. Hvor vil hjertet ditt? For eksempel er jeg i flow og lykke når jeg rir på hest. Det er et element der jeg kjenner i hele hjertet at jeg hører til. Hvor er ditt sted? For å oppleve lykke må vi gjøre annet enn å gå i de evige sirklene. Det kan være at man får lykke gjennom idrett, aktivitet eller å kjenne på følelsen av å tale foran noen, skrive poesi eller gå en tur i skogen. Finn ut hvor hjertet ditt snakker til deg! Ikke vær redd for å kjenne etter og erkjenne at du hører til der hjertet vil. Hva er vel et liv levd uten å ha prøvd å gå den veien du drømte om?

Jeg mener helt og holdent at du må bruke disse tre virkemidlene om du skal finne deg selv: Kontraster, utfordringer og hjertefølelse. Ved å vite hva som er vondt, men også hva som er gått, å tørre å ikke følge strømmen, gå utenfor komfortsonen og ved å kjenne skikkelig etter. Den eneste som kan finne deg er nettopp deg – fordi intuisjonen og hjertet er guiden din. Vi har mange i livet som ønsker diverse veier for oss, men hvilken taler egentlig sant? En forelder vil ønske at du er trygg og ikke havner i trøbbel. En venn vil kanskje det samme, men er mer åpen for å gi råd på veien heller enn å bestemme? Noen vil faktisk ikke at du skal skille deg ut, fordi janteloven sitter hardt i oss. La deg selv ha den avgjørende stemmen i ditt liv, og husk at å finne seg selv er en reise, og det kan hende du må bruke litt tid. Når du mister deg selv, altså opplever å ikke kjenne deg igjen der du er, at du ikke har det bra – kom deg ut og videre.

Håper dette innlegget kan hjelpe til de som kanskje skal ta ulike veivalg eller føler de har gått seg vill! Personlig utvikling er et av mine favorittområder å snakke om og fundere rundt. Vi lever bare én gang, så gjør det beste ut av deg og ditt liv! ♥

Legger ved bildet av en av de vennene jeg har som er flinkest til å lede meg i retninger der jeg vil. Uten han her ville jeg nok gått meg mye mer vill enn nødvendig. Noen ganger lurer jeg på om noen personer er kommet inn i livet nettopp for å hjelpe oss og lede oss i riktig retning – og at de kommer på et helt perfekt tidspunkt.

 

Følg meg:

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

Økonomiske tips i Corona-krise

Jeg tror det skal sinnsykt mye til å ikke bli rammet av Corona-krisen. Jeg selv har merket nedgang i inntekter, simpelthen fordi mennesker ikke kan omgås i samme grad, annonsører trekker seg eller betaler mindre, i tillegg til at matvarer blir dyrere. Hele Norge er jo permittert, og de som driver i skjønnhetsbransjen er jo tvunget til å stenge…Ikke minst bør vi gi en tanke til underholdningsbransjen der for eksempel komikere eller artister ikke har bookinger. Ikke glem treningssentrene. På sentere jeg selv går har de fryst medlemskapet, noe jeg forteller meg at de ikke får inn alle pengene de pleier. Det er nesten så jeg ser for meg at hele Norge er et synkende skip.. Heldigvis har vi en stat som sitter på ganske store beløp og har evnet å rydde opp i bittegrann av tapet folk har. For eksempel får de permitterte full lønn i 20 dager, og godt er det! Allikevel kan vi lure på hvordan det skal gå om krisen varer stort mye lenger.

Jeg har samlet noen tips – både for å hjelpe oss selv og andre rundt oss, for hva gjør vi egentlig nå? 

♥ Blitt permittert eller tapt mye inntekt? Snakk med bankene! Har du billån, boliglån, forbrukslån eller annet, ta kontakt med banken din. De vet om at landet vårt er i krise, og de er ikke interessert i at kundene deres ikke kan betale. Du kan muligens få avdragsfrihet, kun betale renter eller finne andre løsninger. Det dummeste du gjør er å ikke gjøre noe som helst.

♥ Se etter hvor du kan spare penger! Bruker du vanligvis mye på restaurant, lunsj, kaffe? Tenk at du skal spare de pengene du vanligvis bruker når du er på farta. Om du er hjemme er mange aktiviteter mindre kostbare. Å gå tur i skogen pleier være greit rimelig.

♥ Last ned appen “Mattilbud”. Der finner du alle matvarebutikkene og hvilke varer de har tilbud på! Her kan du spare sinnsykt mye om du storhandler der du finner flest billige varer. Husk også at FirstPrice er mye billigere enn mye annet.

♥ Sørg for å sikre deg. Potensielt kan viruset ha ringvirkninger lengre enn vi tror. Sørg for å ha en plan frem til for eksempel juni. I juni får man gjerne feriepenger og eventuelt igjen på skatten, og har dermed en ny buffer å gå på.

♥ Er det noen du kan hjelpe? Om du klarer deg godt og vet du er trygg, se om det er noen andre å hjelpe! Har du familiemedlemmer som sliter, eller kanskje en nabo? Tenk på nestekjærlighet i disse tider. Det finnes mennesker som er helt fortvilet og ikke vet hvordan barna skal få mat på bordet! Vær et medmenneske.

Er du ikke rammet økonomisk? Da oppfordres dett til at du bruker penger NÅ. Hadde du planer om ny sofa eller å pusse opp? Bruk penger! Du kan faktisk bidra til å redde enkelte bedrifter. Husk å benytte deg av norske varer og tjenester om du ønsker å bidra til å hjelpe innenfor Norge. Det kryr av norske bedrifter som trenger kunder mer enn noen gang.

 

Bli inne, ta vare på hverandre og send ut masse kjærlighet ♥

FØLG MEG PÅ:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

De ekte “idiotene”…

Heisann!

I forbindelse med en artikkel som Vida Lill Gausemel hadde delt på Facebook. Artikkelen var i positiv retning til at deltakere i Paradise Hotel har mye personlighet, ikke nødvendigvis er mindre smarte, men at det er en god miks av ulike personligheter med forskjellige positive egenskaper. Jeg er dønn enig, for jeg har jo selv deltatt der for lenge siden, og kan skrive under på at de har med alle mulige ulike deltakere. Personlig har jeg møtt både kjempesmarte og det jeg anser som mindre intelligente personer som deltar, men alt i alt er det ingen som ikke fungerer i samfunnet – uten om de kriminelle, de har jeg ikke noe til overs for.

Uansett… I denne tanken valgte jeg å titte litt i VG sitt berømte kommentarfelt. Jeg begynte faktisk å le da jeg så hva folk skrev. Dette førte til at jeg gjorde en research på litt ulike temaer:

 

PARADISE HOTEL:


POLITIKK ANGÅENDE UFØRETRYGD:


FARMEN KJENDIS:


LOVE ISLAND:


Vel? Hva skal man si? 

Etter min mening er det denne typen mennesker som har lite mellom ørene, som lar seg provosere så meget at de skriver stygge kommentarer på internett om mennesker de ikke kjenner eller har møtt. For eksempel blir influencere anklaget for å skape kroppspress, men hva gjør det med samfunnet om folk skrive slik som “Erik Møystad”? En rumpe er fortsatt ikke bra nok, og jenta har både trent og er stolt av seg selv. Bra jobbet, “Erik”!

Og hva skal vi si om disse som “ikke ser” Paradise Hotel, men som vet ALT om deltakerne og hvem de er. Disse som dømmer mennesker de aldri har hatt mulighet til snakke med? Jeg synes faktisk det er mindrevitende å kalle en person du verken har møtt eller sett noe særlig av for dum… Og på toppen av alt, når du ikke ser på programmet, hvordan kan du vite hva personene har mellom ørene?

Også Farmen Kjendis…. Segmentering er et uttrykk som brukes i forbindelse med markedsføring, og det er faktisk slik at for eksempel blogger Stina er ganske kjent blant unge mennesker, men kanskje ikke hos den eldre garde. Dette betyr ikke at hun ikke er kjendis, men at personen som ikke kjenner henne igjen ikke er i hennes målgruppe.

Ikke glem uføretrygdede. Skal vi tro “Sten-Arvid”, så lyver jo nesten alle om at de ikke er kapable til å jobbe. Hvem skriver sånt? Jeg blir litt satt ut… Dette er tydelig en person som mangler nyanser i livet, og h*n har trolig ikke prøvd å forstå seg på uføretrygdede.

Really? 

De ekte “idiotene” er sånne som vi finner i VG sitt kommentarfelt. De dømmer uten kunnskap, er ikke åpne for å se ting på en ny måte, drar de fleste personer under én kam, oppfører seg generelt ufordragelig, og ikke minst sprer de hat og stygge ytringer om andres utseende og person. Hva slags menneske er du om du er i stand til å spre så mye vonde og stygge ting om andre? Tenk deg om neste gang du skal skrive stygt om noen, for antakelig har du ganske feil. Husk at underholdningsbransjen er skapt for å ikke være lik mannen i gaten. Det er meningen at folk skal mene det er litt overraskende og drøyt, for om ikke hadde ingen sett på. Det kalles TV. Avisene gjør samme jobb – de opplyser, sjokkerer, provoserer og skremmer.

Det var dagens utblåsning. Takk for meg.

Jeg ble bedt om å kle på meg!

Reklame | Na-kd

I går ble jeg ganske overrasket da en mann kommenterte på det ene bildet mitt at jeg må kle på meg. Min umiddelbare tanke var at “hmm, er det for mye kropp?”, helt til det gikk opp for meg at dette faktisk bare er et bilde fra Tenerife der jeg står i bassenget med bikini på. Jeg begynte derfor å undre på hvordan der skal gå med denne mannen om han drar på ferie noengang og synes at alle damene på stranden eller ved bassenget skal kle på seg. Jeg tror det er en sikker oppskrift på å havne i krangel med andre. Han kan derimot holde seg på steder der det er veldig kaldt, slik at han slipper å se kropper rundt om kring. Eventuelt kan han flytte til et sted i midtøsten der det er påpudt med Nikab eller Burka. Jeg er sikker på at et slikt samfunn ville støtte opp hans syn på kvinner og å vise kropp.

Fra spøk til revolver. Det er virkelig ikke rart at samfunnet vårt har forbedringspotensialer når vi oppdager hva slags holdninger som finnes der ute. Hadde enda mannen som kommenterte bildet mitt påpekt at jeg kan skape kroppspress eller at jeg er solbrent (som ikke er så bra), så ville jo saken hatt et helt annet utgangspunkt, og ikke min frihet til å gå i en vanlig bikini. Ville han bedt meg om å kle på meg om jeg stod ved siden av ham på solsengen? Jeg bare undres… Hadde det vært bedre om jeg brukte badedrakt, eller er det fortsatt for mye kropp?

Holdninger som dette hører hjemme i steinalderen. Kvinner bør ha FULL RETT til å kle av seg så mye de vil, og å ha på bikini når man er på stranden eller på ferie bør være et minstekrav for å ha rett på å bestemme over seg selv og egen kropp. Vi skal ikke skamme oss over å ha en kropp, og den er heller ikke forbeholdt enkelte, med mindre vi selv mener vi ikke vil at andre skal se den. Jeg synes kropp handler om frihet, og det er frihet for meg å kunne ta et bilde når jeg føler meg bra, og kunne legge det ut om jeg ønsker. Det er også frihet for meg om jeg hadde ønsket å kle meg litt slutty også. Det er opp til en hver kvinne hvor vi selv har grensene for hva vi liker og ikke.

Snart er kvinnedagen her (søndag), og da tenker jeg at temaet i dette innlegget er en naturlig del av agendaen. Kvinners rettigheter, selvbestemmelse og frihet er fortsatt et tema som må bearbeides, for vi er fortsatt ikke i mål. Kultur endres ikke over natten, men over generasjoner. No offence, men jeg tror at mange av holdningene vi kjemper for bli kvitt henger igjen i den eldre generasjonen, og mange at strukturene i samfunnet bærer fortsatt preg av at ting var annerledes før. Kultur i for eksempel en stor bedrift kan bære preg av at det er mannsdominert, og derfor blir det ubevisst ansatt flest menn i den gjeldende bedriften, om dere skjønner? Det kreves nye retningslinjer, strukturer og verdiskapende tiltak for å endre eldgamle normer og væremåter. Vi er heldigvis på god vei, men det trengs enda mer bevisstgjøring etter min mening, spesielt når man ser kommentarer som den jeg fikk på instagram.

Hva synes du? Bør jeg kle på meg litt mer på instagram? Er samfunnet vårt likestilt?

 

Lignende bikini finner du HER

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

Jeg betaler gjerne!

Reklame | Sponset kjole fra Bubbleroom

Det har florert en debatt angående tamponger, mensen og betaling.
Er det én ting jeg hater, så er det mensen. Det er ekkelt, merkelig og ubehagelig, og ikke minst en plage for mange. Jeg selv har nylig hatt en dårlig opplevelse, da jeg plutselig fikk frøken M på besøk over en hel ferie. Why? Det er viktig å derimot presisere at mensen ikke er flaut eller noe vi kikke kan snakke om, men jeg synes det er løgn å si noe annet enn at det er litt ufyselig.

I alle fall… Mensen er i stor grad ufrivillig, men det er også noe som er en slags selvfølge, for de fleste kvinner har det jo. Samtidig er det jo slik at mange andre ting skjer med oss ufrivillig, slik som å bli syke, miste håret, tånegler som gror, tørr hud, og så videre. Ingen får støtte for å ha tørr hud (med mindre det er over gjennomsnittet). Vi går jo og kjøper oss fuktighetskrem for å bevare huden vår. Og har vi rennende nese? Jo, da kjøper vi ofte nesespray eller bruker shitloads med toalettpapir. Poenget mitt er bare at verden er litt kjip i blant. Tamponger er ærlig talt mye billigere enn for eksempel en god bodylotion eller egenandelen du betaler når du har legetime. Ikke minst er det naturlig at folk har diaré, men det betyr ikke at vi får gratis toalettpapir.

Jeg selv er veldig “heldig” fordi p-pillen Cerazette fører til at jeg sjeldent har menstruasjon. Det er en av denne pillen sine bivirkninger, og jeg ser det personlig som en fordel. Vi alle er forskjellige, og det gjelder vel å finne løsninger som passer oss. Noen opplever trøbbel med p-piller, og bruker det ikke, imens andre har det helt fint. Det er jo også slik at p-piller er gratis frem til en viss alder, så kanskje det heller kunne vært slik med tamponger? Ikke all ungdom har mye penger, så kanskje vi kunne funnet en gylden middelvei på tampongkostnadene? Jeg synes mer synd på ungdom som er mye ute og farter og kanskje ikke har full kontroll på økonomi eller tidspunkt menstruasjon inntreffer. Et annet problem er jo forferdelige mensensmerter, som jeg anser som verre å ha enn selve mensen i seg selv.

Er vi nordmenn blitt litt borskjemte? Jeg bare lufter tanken… 

Kjole fra Bubbleroom❤️
«GUDE10» for 10% avslag!