Jeg har lyst til å reise til…

Denne morningen startet jeg sent. Planen er å komme meg til stallen og ri så fort som mulig. Det er tross alt fredag, og der er greit å gjøre dagen ledig, slik at jeg kan prøve å ha det litt fint. I det jeg stod opp ble jeg bitt av reisebasillen. Istedenfor å begynne på dagens gjøremål, begynte jeg å sjekke flybilletter og hotell. I fjor skulle egentlig Haakon og jeg reise til Irland og bo på et slott (ja, seriøst). Dette måtte vi avlyse fordi Haakon ikke fikk fri fra jobb. Det er et vedvarende problem at han har veldig lite frihet til å søke ferie eller fri, noe som gjør at det er nesten umulig å planlegge en reise. Jeg har så sykt reisefeber nå! Jeg har nok en gang lyst til å booke billetter til Irland. Eventuelt kunne jeg tenke meg å reise til et crazy sted, slik som Las Vegas. Jeg bare tørster så mye etter å oppleve et eller annet. Det siste jeg vil er å reise til Gran Canaria eller London. Jeg har lyst til å fjerne meg fra virkeligheten i et sted langt borte som ikke ligner noe jeg har sett før. Verden er full av mysterier, og jeg vil så gjerne oppleve noen av dem!

Hvordan har det seg at de fleste av oss reiser til turistfeller når verden har så mye mer vakkert å vise oss? Jeg blir alltid smålig deprimert når høsten ankommer – bare fordi den bringer med seg en slags melankoli. Da er det perfekt å reise bort og jobbe med seg selv på et dypere plan. Jeg finner nok ut av hvor og når jeg kan reise neste gang. Om jeg drar alene er det jo lett, for da finner jeg en tid som passer meg. Om noen skal bli med, så må det jo matche med datoer og jobb. Jeg håper uansett jeg snart kan dra på eventyr, for det er hva jeg ønsker meg mest akkurat nå. ♥

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

Marerittet ved å være student

For bare et par (?) måneder satt jeg der. Jeg var dønn klar. Foran meg lå en haug helt nye pensumbøker som skulle bringe meg gjennom nok et semester som nettstudent. Bøkene ser så fine ut når de ligger der – helt ubrukte og klare for å dykke ned i hjernen min og forsyne meg med sine vakre og kunnskapsrike frukter. “Jeg skal bare” har vel vært en av mine mest brukte unnskyldninger til hjernen min. “Jeg skal bare lage litt mat”, “jeg skal bare gå en tur med hundene”, “jeg skal bare i stallen”, “jeg skal bare på jobb”, “Jeg skal bare på en fest” – dette fikser jeg. Og gudene skal si at jeg fikser det, for jeg er vel den jeg kjenner med best evne til å gjøre skippertak, og den som kan lese et par timer dagen før eksamen og få A – her er hun.. Men man kan ikke bare stole på at det er slik hver gang. Forrige eksamensperiode fikk jeg min første “dårlige” karakter. Det føltes som et slag i ansiktet, og jeg visste jo at jeg kunne ha lest mer. Dette var det man på høyskole får som heter “D”, og den tilsvarer en 3´er om man skal forstå den som VGS-karakter. Da jeg fikk en sånn karakter ble jeg flau og engstelig, for den ødela den nesten perfekte a- og b-rekken min. Ja, jeg er litt nørd – og jeg er uendelig takknemlig for at jeg er begavet i den forstand. Det er mange ting jeg ikke kan, men jeg er god på teori når jeg vil. Av og til skulle jeg ønske jeg var en mester i praksis og tok alt på strak hånd, men så heldig er jeg ikke. Jeg er riktignok flink til å ri på hest, men ikke stort mer.

Visste du at stress kan være bra, at det faktisk er noe som heter “sunt stress”. I dagens samfunn er stress blitt giftig for de fleste, og jeg tror noen ikke har forstått helt at man også må gi seg selv et spark i enden til tider. Man kommer ingen vei ved å snike seg unna eller ved å skylde på at man blir stresset.

Egentlig vil jeg bare si hei til virkeligheten med dette innlegget, og jeg vil si HEI til alle som sitter i samme smørje og jobber hardt som juling imens andre spiller FIFA eller reiser til Gran Canaria. Man kommer lengst med å ha litt selvdisipling, og jeg heier på alle som gruer seg til eksamen, de som tror de kommer til å stryke, de som fikk C og ikke A sist og alle studentene som tar ansvar for egen læring og fremtid! En dag er vi en gjeng som tilføyer samfunnet noe positivt i form av kunnskap, skatt og arbeidsplasser. Vi er mer enn vi tror.

Jeg vil aldri tilbake til London

Det er i skrivende stunder som dette at jeg begynner å stille spørsmål til om jeg ikke bare er høysensitiv, men også mer introvert enn hva jeg trodde om meg selv. Etter noen dager nå var det på tide å oppdatere litt om London-turen jeg hadde. Det er så typisk meg å gjøre det mer på min måte, og dermed sørge for at det kanskje andre synes jeg har gjort det litt feil eller ikke har nok grunnlag for min mening. Men her sitter jeg, altså… med en ganske slitsom tur bak meg, og med tankene ganske mange veier. Jeg dreit meg ut på denne turen og hørte for mye på hva andre mener. Egentlig var planen å booke noe som lignet et lite slott langt unna byen, slik at jeg kunne få en sær opplevelse og fri for trafikk og mas rundt hvert hjørne. Da jeg tok bilde sammen med den røde telefonautomaten var jeg fortsatt full av energi, og jeg trodde jeg kom til å elske alt jeg så rundt meg, og virkelig sluke byen slik som jeg har hørt andre gjør.

Jeg starter med å si at jeg droppet Big Ben, London Eye, London Zoo, Madame Tussauds, Buckingham palace og så videre. Hvorfor? Fordi jeg ikke kan fordra å føle meg som sild i tønne. Jeg blir mildt sagt aggressiv av å lukte, berøre og bli presset av fremmede mennesker. Jeg visste at de overnevnte tingene er turistfeller der det garantert er et forferdelig helvete å befinne seg. Det jeg derimot ikke ville gå glipp av var Oxford Street og Bond Street. Det var helt ok. Det viktigste for meg var Victoria´s secret, i og med at vi kun har popup-store i Oslo. Jeg hadde veldig lyst på litt nytt undertøy. Dette var mitt høydepunkt på turen, og jeg kom hjem med blant annet 11 nye truser, så noe glede ble det. I tillegg var jeg på Primark, der var det også gøy, for alt er sinnsykt billig, og de har så mye rart. Der kjøpte jeg enhjørning-tøfler. Ellers var utvalget restauranter veldig stort, og det ble derfor vanskelig å velge. Det ble tilfeldig valg basert på TripAdvisor sine høyest rangerte. Typisk meg var at frokosten ble på SubWay. Jeg elsker seriøst Sub, det er livet. Underveis på turen ble det både testet transport med gange, buss, tog og drosje. Jeg foretrakk definitivt drosje. Undergrunnen minnet meg om de skumle actionfilmene som ofte tar for seg terrorister. Det luktet i tillegg helt forferdelig. Hotellet var sentralt plassert i området City of London, og det var kjempegod service – helt upåklagelig.

Så hvorfor ikke noen høydare? For å si det slik London, det er ikke deg; det er meg.

Jeg liker som tidligere nevnt svært lite å gå som sild i tønne most sammen med andre mennesker jeg ikke kjenner. Å bli gått på, tråkket på, sparket til, dyttet til og hostet på vil jeg helst ha meg frabedt. London var for meg en hektisk dag i Oslo Sentrum – noe jeg virkelig hater. Det var i tillegg fullt av søppel i gatene, og det fantes nesten ikke søppelbøtter (om noen kan forklare dette, spytt ut. Er det på grunn av rotter?). Det kom tiggere og spurte om å få hamburgere, det var kø overalt, og jeg mistet nesten pusten da jeg skulle forsøke å velge ut en BH på VS, da jeg nærmest ble taklet fra siden av en dame. Folk er gale. Og bare for å snakke om hvor lang tid det tar før det blir grønt lys, og at man nærmest blir drept om man sjanser på å få gått over når det er “ledig”. Nei, Aurora Gude trivdes ikke med dette. Og vet du hva, det går helt fint. Jeg har tidligere vært litt redd for at jeg ikke er en person som liker byferie, og det kan hende jeg har fått dette bekreftet for meg selv. Neste gang er planen å reise til Skottland og bo på et slott. I fred og ro og med god mat og vin. Jeg forstår at mange liker London, men jeg er for sær. Jeg elsker evige sandstrender med få mennesker og med særegen kultur jeg ikke kan smake på i Norge. Det er da jeg føler at jeg er på ferie, og da klarer jeg å koble helt ut og gripe øyeblikket. Jeg har slengt ved noen bilder fra turen til London, så kan dere som elsker London drømme dere bort ♥