Bildedryss fra Tusenfryd

I dag har jeg følt på enorm takknemlighet. Å få lov til å løpe rundt på Tusenfryd sammen med mine to nevøer har vært noe av det sunneste jeg har gjort for hodet mitt på lenge. Det var helt fantastisk. Min eldste nevø og jeg har tatt de største karusellene, og det var virkelig en opplevelse. Vi var også inne i zoombie-labyrinten, og der ble vi vettskremt! I tillegg fikk alle sammen tatt Tømmerenna og et par andre familiekaruseller sammen. Jeg tror at for meg som ikke har egne barn, så kan det være et friskt pust å kose seg sammen med barn i blant, kun for å lære. Barn minner meg på at livet kan være gøy, og ikke alltid fullt så alvorlig. Barn minner meg på at det går an å smile og le, selv om grunnen til at du ler ikke er noe andre synes er en god grunn. Ikke minst minner barn meg på at jeg har en stemme, og at om jeg ønsker å si noe, så sier jeg det, spesielt om det er noe jeg uttrykker i glede!

Da jeg fløy til himmels tenkte jeg på alt som er bekymringsfritt – øyeblikket her og nå. Gleden ved å bare være til og ha det gøy, den er så enormt verdifull. Jeg kommer definitivt til å gjøre mer av ting jeg synes er gøy, for å kjenne på litt betingelsesløs lykke.

HER KOMMER BILDER FRA DAGEN VÅR! 

Takk for meg ♥

 

 

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

Alt om min sugardaddy

Over lengre tid har jeg egentlig vært veldig forsiktig med å snakke så sinnsykt mye om at jeg har en kjæreste, hvem han er og hva han driver med. Til slutt følte jeg at det har vært dårlig gjort å «skjule ham», i tillegg til at jeg har merket hvor mye rart enkelte har trodd om ham. Jeg har derfor valgt å både legge ut bilder, forteller hva han jobber med og delt en del om vårt forhold. Jeg tenker nok ikke å slutte å gjøre deg, men jeg gidder heller ikke at han skal få et tåpelig rykte fordi folk har skapt et feil bilde av hvem han er. Noen trodde at han var rørlegger eller elektriker, noen trodde at han var gammel, noen trodde ikke at vi var kjærester.. Slik kunne jeg fortalt i det uendelige. Bare løgn og oppspinn, og gjerne som forsøk i å vippe meg av en eller annen pinne. Jeg har skjønt fra dette at folk ikke tror at slike som meg kan klare seg selv, at vi MÅ ha en sugardaddy eller noe shady for å få tak i dyre ting. Eh nei… vi kan fint klare oss, og i hvert fall er det helt mulig for meg å ha en hyggelig kjæreste på min egen alder. The real deal er at han er akkurat like gammel som meg, han jobber som bilselger i Tesla, er fra Nøtterøy, og han er den beste personen jeg vet om. Han gjør alt for de han er glad i, han behandler meg veldig fint, og JA, det hender han kjøper fine ting til meg, fordi jeg ønsker meg dem. Hadde jeg hatt lyst på en MK-veske hadde han kjøpt det og. Poenget er ikke alltid prislappen, men at han kjøper ting han vet jeg har hatt skikkelig lyst på. Alt handler ikke om penger i vårt forhold, men vi har begge sammenfallende interesser, og vi liker å kose oss. Jeg er ekstremt glad for at det er akkurat Haakon jeg er sammen med, for han er sykt snill.

Det finnes sikkert 100 jenter der ute som har sugardaddys og lyver om dette, men jeg er ikke en av dem. Jeg synes også at det å ha en sugardaddy er rimelig spesielt, og i hvert fall ikke så classy. Haakon skal faktisk skrive et gjesteinnlegg snart, og han skal følge opp litt ekstra for meg når jeg reiser på innspilling om noen uker. Gled dere til å bli litt kjent med ham!

Husk å følge meg:

INSTAGRAM: HER

FACEBOOK: HER

SNAPCHAT: auroragude

Dette er julen for meg

Jeg er ikke noe moralpoliti, snevere er jeg motsatt. Jeg elsker alt det materialistiske ved julen, men så elsker jeg jo også familien og vennene mine.

Jeg synes det er helt tåpelig at alle skal sitte og snakke om at gaver ikke er så viktig, for det er det faktisk, og vet du hvorfor? Jo, gaver er viktig fordi det er en sinnsykt enkel måte å glede noen vi er glade i på. Jeg har ikke evne eller kapasitet til å direkte involvere meg i noens liv til den grad at jeg kan coache og veilede dem gjennom hverdagen og utfordringene som finnes der. Jeg kan derimot symbolisere min kjærlighet til vedkommende ved hjelp av en gave, og gjerne en personlig gave som sier mer enn tusen ord. Nei, å kjøpe et par sokker på Cubus er ikke noen særlig kjærligheterklæring, men det er kanskje en bok man har lest som man mener personen man er glad i ville fått et rikt følelsesliv av å lese. Slikt liker jeg, gaver som har skjulte budskap.

Julen er jo blitt en ganske kapitalistisk høytid, men allikevel vil jeg kalle pengebruken vi nordmenn har for mer enn bare sløsing. Vi kjøper bøttevis av penger på mat, vin, gaver og pynt. Men hva er ikke mer magisk enn julen? Julen er min favoritthøytid – og jeg vet mange kan skrive under på det samme. I vår egen eventyrboble dekkes bakken av kritthvit sne, treet glitrer av alskens med pynt, ribben kiler oss i nesen og fantasien løper løpsk når vi titter på gavene under treet. Jeg elsker det! Julen minner meg om en fantastisk og magisk barndom der alt er lov. Spise godteri og se film midt på dagen, lage snemann, høre på sanger om kjærlighet og samhold og så videre… Ja, mulig julen er litt som i Juletragedien, men isåfall elsker jeg denne tragedien som vi holder på med hvert år. Mamma pleier å gå rundt og stresse og banne hver eneste julaften når hun lager mat og skal rekke sølvguttene som synger julen inn… hundene løper rundt og bjeffer fordi de kjenner all spenningen i luften og lukten av jul.. Også barna! Min søster har tre barn, og jeg elsker sånn å se hvordan julen er så magisk og verdifull for dem! Hva mer? Jeg minnes bare alt det vakre… Når roen senker seg rundt julemiddagen.. Pakkene åpnes med begeistring og forventning…

Ja, julen er virkelig magisk for meg. Slik ser julaften ut hos meg og mine:

Jeg våkner, ser ikke på klokken.. vandrer ned og stirrer på det vakre juletreet med alle gavene under.

– Jeg steller meg litt, dusjer og vasker håret.

– Jeg reiser til graven til pappa og setter ned lys. Også gråter jeg masse… 

– Jeg kommer hjem, sørger for at hundene får en god tur.

– Jeg ser på Disneys jul, og spiser godteri.

– Mamma begynner å stresse og sier jeg må stelle meg slik at badet er ledig til de andre.

– Jeg steller meg, og tar gjerne på en rød julekjole.

– Plutselig roper mamma at vi må skru på tv, for julen ringes inn.

– Vi drikker et glass sjampanje hver, og familie detter inn døren akkurat i tide.

– Julemat! Alle spiser og koser seg, snakker om hvor god maten er.

– Desserten kommer på bordet, og barna begynner å trippe.

– Etter litt om og men flytter vi oss til vinterstuen der juletreet står, og det er gaveåpning.

– Vi leser opp én og én gave, og prøver å få med oss hva alle får.

– Gavene er borte, mamma går rundt og rydder og slukker lys.

– Nesten alle går og legger seg, men jeg sitter gjerne oppe med familie og kjæreste for å oppleve julaften bare bittelitt til.

Det virker sikkert ikke som noe spesielt, men for meg er julen så fantastisk som at bak alt dette strømmer så mange gode følelser gjennom meg, og jeg kan nok forestille meg at det gjør akkurat det samme hos de andre som også feirer jul på sin måte.

Jeg logger av + Det beste i verden og ren terapi

Jeg har ikke sommerferie, noe som selvfølgelig er litt kjedelig, men samtidig går det helt fint. Jeg har tross alt vært i Mexico og Spania i år, så ferie har jeg fått masse av. Jeg planlegger en tur til London i August, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg har aldri i mitt liv vært på ren byferie, fordi jeg elsker sol og paradisstrender – og fordi jeg er høysensitiv og blir utslitt om det er for mye mennesker rundt meg 24/7. Men London høres bra ut. Planen er å sjekke inn på et lite slott i utkanten og heller dra  inn til byen på dagtid.

Men over til denne sommeren. Jeg har fått et helt spesielt lysglimt i livet mitt. Jeg har en stund lett etter en hest jeg kan trene litt, i og med at drømmen om et års tid er å få kjøpt egen hest. Jeg elsker hester, og jeg har funnet ut at jeg aldri kan legge fra meg denne lidenskapen. Jeg rir mest dressur, men synes også sprang er gøy. Drømmen er å komme skikkelig igang og begynne å konkurrere. Over til den gode nyheten: Jeg er overstadig beruset av lykke for å ha møtt hesten Jazzmin. Jeg var så heldig å fikk en melding av eieren som trengte noen til å passe hesten sin da hun skulle føde. Jeg var mer enn begeistret om jeg fikk ri et par ganger i uken, men her har jeg vært så heldig å få passe dette vakre vesenet nesten hver dag for en periode. Dette er den perfekte smakebiten for meg å kjenne på hvordan det er å ha sin egen hest igjen både i forhold til trening men også ansvar. Man må huske på veldig mye når man har hest, og man kan ikke slurve, da går det negativt utover dyret og deg selv. Allikevel er dette en så givende hverdag at det er verdt både blod, svette og tårer. Jeg nyter hver eneste dag sammen med dette vakre dyret, og hun er så flink og lærevillig – virkelig en hest jeg ville hatt som min egen. Dette var jo skikkelig tilfeldig, da det sjelden er garantert noen god kjemi når man møter en hest. 

Og det er så vanvittig godt.. Når jeg er i stallen og med hesten, da eksisterer ikke noe annet, kun der og da. Det er den beste måten å koble helt av som jeg vet om. Når jeg drar fra hesten vil jeg bare tilbake. Og det er så godt å ikke bry seg om sminke som ligger most over halve ansiktet etter en svett økt eller litt jord på sokkene. Det er herlig å bare være et menneske.

Så nå kobler jeg av, for denne helgen skal jeg blant annet ha ridetime ♥

Mamma kommer til å drepe meg

Uff, jeg vet vel ikke helt hva jeg skal si.

I går gjorde jeg noe helt sykt… mamma kommer virkelig ikke til å synes dette er ok. For å ha det sagt, så er mamma min nærmeste referanseperson. Hun er den jeg lar ha mest innflytelse på meg og mine valg. Hun er så vakker, klok og omsorgsfull. Allikevel hender det at jeg gjør ting som strider imot mammas verdier. Dette kan være ting som å dra på Paradise Hotel, ta tatovering, og så videre. Og vet du hva jeg har gjort? Jeg har tatt en tatovering, Haha, det er nesten så jeg ikke tror helt på det selv, det er jo helt sykt. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg at jeg skulle gjøre noe sånt. Jeg har alltid ansett tatoveringer som harry og milevis unna mitt image. Men det er lov å forandre mening, og jeg har åpnet meg litt mer for å være litt crazy på denne ferien sammen med Ann Marielle, og jeg elsker det. Så hva tror du at jeg har tatovert? Selvfølgelig for de som kjenner meg, så har jeg tatovert en enhjørning. Jeg elsker enhjørninger fordi de er helt unike, sjeldne og magiske. Det var faktisk en person som hater meg og stalker meg den dag i dag som første gang sa at jeg er like unik som en enhjørning, og det var på den tiden noe av det fineste jeg har hørt i hele mitt liv. Jeg skal selvølgelig ikke skuffe dere med at “Bilde kommer senere”, jeg skal gi dere det her og nå. Det falt på en litt morsom enhjørning og ikke en sånn som ser realistisk ut. Jeg fant ut at jo mindre og enklere – jo bedre.

Se her, da!

Dette er virkelig ferien for forandring. 


FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

Jeg har kjøpt babyvugge

Det lages så vanvittig mye søtt til barn… Ting som er koselig, rosa, lyseblått, classy og tidløst. Barn kan bo i prinsesserom og ha racerbil-seng… Barn lærer seg at alt er mulig, og at det kun er fantasien som setter grenser. Fra vi er små lærer vi om eventyr og “lykkelige alle sine dager”, og vi lærer at det gode vinner over det onde. Jeg husker så vanvittig godt da jeg var liten og kunne la fantasien bare løpe løpsk. Jeg elsker blant annet My Little Pony, og jeg er sikker på at jeg hadde opp mot 40 forskjellige ponnier.

Jeg lærte nylig av mamma at man kan finne vanvittig mye fint til en billig penge på finn.no. Det finnes til og med folk som gir bort ting som er skatter for andre. Det er jo kjempebra at markedet er blitt slik at vi kaster mindre og gir bort eller selger mer. Før i tiden var det nok ikke så lett som det er blitt nå. Jeg er veldig fascinert over hvor mye fint man kan finne brukt! Her om dagen fikk jeg en helt knall idé… Det skal sies at jeg overhodet ikke ønsker barn slik situasjonen min er akkurat nå. Men jeg har tre andre som står meg nært, nemlig hundene mine. Jeg har aldri brukt bur – selv om det kanskje er det lureste, men jeg har bare aldri helt klart å venne meg til tanken om å sperre de tre små inne på en sånn måte, selv om teoriene rundt sier at dette er bra så lenge de forbinder det med et trygt sted. Jeg kan ikke ha hundene i sengen om natten, i hvert fall ikke nå som det er tre stykker… Vanligvis har de den siste tiden sovet i forskjellige hus/senger, men problemet er at de kan finne på å vandre rundt etc om natten, i hvert fall den ene. Jeg er veldig glad i interiør, så det er viktig for meg at ting passer sammen og ser bra ut (derfor heller ikke bur). Så til den fantasiske idéen! Jeg fant ut at jeg kan kjøpe en sprinkelseng til hundene, akkurat som man har til barn! jeg så dette virkelig for meg, og kunne tenke meg at det vil fungere veldig bra da det er god plass å boltre seg på, og det blir på sett og vis et bur. Som en galning begynte jeg å lete rundt på finn.no etter forskjellige sprinkelsenger. Problemet etter hvert var at jeg ikke synes de var fine nok, jeg ønsket noe med mer særpreg. Plutselig foran meg på skjermen så jeg det…. En kjempesøt seng/krybbe med sengehimmel og sløyfe – og på toppen av alt, den var bare noen få kilomter unna!!! 

Jeg visse at denne vuggen/krybben/sengen måtte jeg bare ha. Mamma var helt ærlig i at den så kjempefin ut, så vi dro for å hente den! Jeg møtte en kjempekoselig jente som hadde brukt den til sine “ekte” barn. Nå var det hundene mine sin tur til å nyte av dette lille mirakelet av en seng.

Denne sengen har blitt benyttet aktivt siden jeg hentet den. Hundene føler seg veldig trygge i den, da det er lunt trygt og skjermet. Og hel ærlig, så er de vanvittig søte når de ligger der! Det er sikkert noen som synes dette er vanvittig teit og spesielt. Men for å si det slik, koster ekstra fancy hundesenger flesk! Man må ut med flere tusen kroner for en skikkelig kul eller fin hundeseng. Hvorfor skal senger til barn være så mye billigere? Hundene mine trenger i hvert fall bar et trygt, mykt og fint sted å sove, så det spiller ingen rolle for dem om det er en menneske- eller hundeseng.



FØLG MEG PÅ SOSIALE MEDIER:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

Dette gjør meg sint

Hva er vel bedre enn å ha det bra og være glad? Allikevel går det ofte opp for meg at kontrastene er det vi lærer av, og som antakelig kan avgjøre hva slags ting vi får glede av. Helt ærlig, selv om dere ikke tror på meg, så har jeg en anelse om at jeg har opplevd noe så vondt i livet at jeg tror jeg vet hva det verste som kan skje er. I min alder er det tenkelig at man er for ung og har for lite livserfaring til å påberope seg en slik kunnskap, men for de som har opplevd store, traumatiske og vonde ting i livet, så er det mulig man har fått en smaksprøve. Fordi jeg har opplevd noe stort og vondt i livet, er jeg heller ikke redd for noe særlig. Jeg er ikke redd for å dumme meg ut, gjøre det dårlig på eksamen eller kle meg feil til en fest. Jeg er redd for å miste de jeg er glad i, og jeg er redd for at de ikke har det bra. Når jeg ser andre som sliter fylles jeg ofte at takknemlighet for at ikke jeg er så uheldig og er i samme situasjon, og at jeg er sunn og frisk, har ok økonomi og ikke er utsatt for noe voldsomt akkurat på dette stadiet i livet.

Det blir mye vondere når dette er en av personene som står meg nærmest. Akkurat slik som ting er nå har jeg en person som betyr hele verden for meg som ikke har det bra. Hun er mye lei seg, blir utsatt for mye urettferdighet og står overfor noen svært vanskelige veivalg. Hun har alltid vært der for meg, og uten henne ville jeg aldri blitt den jeg er i dag. Hun har alltid hjulpet meg, og hun har alltid hatt de rette svarene når ting er vanskelig. Å se denne personen ha det slik uten at jeg får gjort noe gjør meg ekstremt sint. Veldig mange av dere har sikkert opplevd å se noen dere er glad i bli dårlig behandlet, og ikke føle at man kan påvirke det. Jeg er veldig frustrert om dagen, og dette er hovedtema i hver samtale jeg har med mine nærmeste hver dag, for det finnes ikke noe viktigere enn at de jeg bryr meg om har det bra… Heldigvis er vi flere som bryr oss, og som ønsker å støtte alt vi kan. Sammen er man definitivt mye sterkere, klokere og utholden. Men av og til må vi også ta upopulære valg som får oss til å stille spørsmål ved vår egen moral, verdier og hvem vi virkelig er. Jeg tror livet er “et evig lære, man må alltid lære”. Vi formes av opplevelsene våre, og slutter aldri å endres og forandres. Jeg lurer på om en person hadde kunnet bli 500 år. Hvor klok hadde vel ikke denne personen vært med så vanvittig mye kunnskap..

Av og til er det så godt å ha en blogg. Det er en perfekt arena for å lufte tankene. Budskapet mitt med dette er vel at livet er for kort til å bruke tid på mennesker som ødelegger for oss og som har vonde hensikter. Bruk tiden på de som virkelig bryr seg, og ta vare på hverandre ♥

Når julen ikke er som du ønsket

Hei! For dere som følger meg på snapchat, så vet dere at jeg kanskje ikke startet julefeiringen på best mulig måte. Lille julaften forsøkte jeg å komme i julestemning ved å drikke vin, bake pepperkaker og høre på julemusikk… Beklageligvis skulle gleden jeg klarte å oppnå bli avbrutt en forferdelig nyhet.. Vi mistet morfar. Det som er litt rart var at dette var samme dag som jeg skrev om at vi skulle miste noen vi var glade i. Denne julen har dermed blitt helt spesiell. Det har vært vondt, leit og veldig følelsesladet. 

Til tross for alt vi har blitt rammet av, så føler jeg allikevel at vår lille familie har klart å finne mye godt i julen og tiden vi har sammen før hverdagen griper oss. Vi har spist mye god mat, drukket mye god vin, åpnet mange fine gaver, tilbragt masse tid sammen og tatt vare på hverandre, akkurat slik som man skal i julen. Jeg er så glad for at vi har klart å gjøre noe fint ut av dette ♥ Spesielt siden jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg skal dra fra alle sammen i januar. 

PÅ TOPPEN AV DET HELE…. På julaften, rett etter jeg hadde sminket og stelt meg gikk jeg ned i stuen. Jeg ble møtt av et syn av en hund (Goose) som ikke gikk på det ene benet sitt. Han har nemlig HD i hoftene, og han har tidligere fått en form for låsning i det ene bakbenet, og har etter det gått litt tregt. På julaften trakk han benet opp og hinket rundt. Jeg satt meg umiddelbart ned og begynte å gråte, for jeg kunne ikke tåle tanken på at min kjæreste lille hund skulle ha det vondt – eller i verste fall dø… Jeg satt meg ned som et nervevrak og ba omtrent til høyere makter, til tross for at jeg ikke er religiøs. Heldigvis klarte jeg å bli rasjonell. Dette har nemlig skjedd før. Forrige gang fikk Goose smertestillende, og etter dette gikk alt fint. Dermed fikk jeg kjørt til dyrlegevakten og gitt Goose smertestillende, og han har doser for totalt ti dager. Nå er alt bra med ham .♥

Her er noe av min jul i bilder:

Diaz ♥

 

Processed with VSCO with c1 preset

Fra dagens julelunsj

Processed with VSCO with c1 preset

Ligner på en scene fra et eventyrhus♥

Processed with VSCO with c1 preset

Se på dette, da! 

Processed with VSCO with c1 preset

Juletre, nisser og julestemning ♥

Processed with VSCO with c1 preset

Bordet er dekket for julelunsj ♥

Processed with VSCO with c1 preset

Fikk denne i julegave, og det blir så gøy å prøve!

Processed with VSCO with c1 preset

Nye kofferter i gave av mamma, slik at jeg kan reise med stil til Mexico!

Processed with VSCO with c1 preset

Disse ♥

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

OMG!

Processed with VSCO with c1 presetProcessed with VSCO with c1 preset

 

GOD JUL! ♥

Så mange kroner gikk til hundene i Spania

“Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen”

Selv om pengene kommer fra min lomme, skal det overhodet ikke stå på innsats fra publikum mandag og tirsdag. Det er sikkert mange som ikke en gang tenkte over min deltakelse i Paradise Hotel da de stemte, men som ville gjøre sitt ytterste for å gjøre noe for hundene som trenger hjelp. Det er en ærlig sak at jeg ble målløs da jeg så alle kommentarene som tikket inn – at denne aksjonen skulle få sååå masse oppmerksomhet var helt herlig!

 

At dette går utover noens julegave i år – det får bare være. Jeg drar til Mexico og tar med meg litt penger hjem derfra, også kan jeg hjelpe hundene enda mer  ♥

Første dagen var innsatsen relativt liten – den startet på kun én krone per stemme. Jeg forsto i går at jeg måtte øke innsatsen for å vekke mer oppmerksomhet rundt saken, og jeg tok en råsjans og rundt klokken 13:00 økte hver stemme sin verdi til 50 kroner! GUD, det tok helt av! Jeg fikk så mange hyggelige meldinger i går angående å bruke “famen” på noe litt fornuftig og ikke bare tull. Jeg er også ganske stolt over meg selv, som klarte å komme opp med en slik idé. Mange ganger tenker jeg på alle de gode menneskene der ute som finnes, men som kanskje ikke har ressursene til å gjøre alle de gode tingene som de ønsker å gjøre – da er det SÅ rett av alle som har muligheten å dele med seg. Jeg bryr meg genuint om disse hundene, og det forsto jeg fort at mange andre også gjør.

Hundene har ingen stemme, men det har DU og JEG! Sammen gjør vi en forskjell. 

Etter mye styr og stell med å få talt opp stemmer – både fra “1-kroners kampanjen” og “50-kroners-kampanjen”, og med iherdig forsøk på å ha balanse på kommentarer både fra Facebook og bloggen, har jeg (om det er helt korrekt) regnet meg frem til rundt 3700 kroner! For å være sikker på at det ikke blir noe feil, runder jeg dette opp til 5000 kroner! For noen er dette småpenger, for andre er det veldig mye. Det som betyr noe for meg er å vite at stakkarene som jeg prøver å hjelpe får noe ut av dette. Tenk at SÅ lite som noe så fjollete som Paradise Hotel  kan bli brukt på en så fin måte!

NÅ utfordrer jeg alle andre der ute til å melde seg på videre i håp om å hjelpe disse hundene enda mer. Disse hundene har det helt fryktelig vondt uten hjelp, og tenk at DIN 1-kroning eller 1000-lapp kan utrette mirakler. For å være villig til å hjelpe må man også være villig til å åpne øynene. Hvor mye hadde du gitt om denne hunden var din egen? Svaret mitt er ALT. Jeg elsker hundene mine over alt, og aldri skulle penger stått i veien for å hjelpe dem.

Jeg oppfordrer DEG til å være med å redde liv:

♥ Kontonummer:  1503. 73. 35212.

♥ VIPPS-ID: 10594 (NDRS)

♥ www.ndrs.no

FORTSETT Å STEMME PÅ MEG HER!

JEG GIR EN KRONE FOR HVER STEMME

 

REDIGERT: Kommentarfeltet er stoppet klokken 23:59. TUSEN TAKK TIL ALLE! Oppdatering på hvor mange kroner det ble kommer i morgen tidlig ♥

 

 

REDIGERT: I dag gir jeg 50 kroner per kommentar/STEMME!!!

Hei, alle dere fantastiske lesere og stemmere!

Det er viktig for meg å bli den deltakeren som får sjekke inn helt fra starten av sesongen – jeg er så sinnsykt giret, og har lyst til å få med meg absolutt ALT som Paradise Hotel sesong 10 har å by på!

Det er jo dere der ute som sitter med makten! Jeg er fullstendig klar over at det sikkert er noen som IKKE vil stemme på meg, og det er helt greit, for jeg forventer genuin innsats på dette innlegget. Men de av dere som ønsker å se meg på tv fra starten av, dere slår herved to fluer i en smekk, fordi i dag frem til i kveld 23:59 donerer jeg 50 kroner til Norwegian Dog Rescue Spain, eller bedre kjent som facebookgruppen “Vi som vil hjelpe hundene i Spania” for hver person som stemmer og skriver “STEMT” i kommentarfeltet!

GÅ INN OG STEM HER!!!!

SKRIV DERETTER “STEMT” I KOMMENTARFELTET.

Husk å skrive i kommentarfeltet at du har stemt! ♥

 

 

Info om organisasjonen:

Organisasjonen er startet av Betine Sandland etter at hun var i Spania og skulle redde en hund som ikke hadde noen familie. Etter å ha sett de faktiske forholdene i Spania og hvor mange hunder som trengte hjelp, bestemte hun seg for å gjøre noe med situasjonen.

I dag er NDRS en av de største frivillige dyrevelferdsorganisasjonene i Norge med 34 medlemmer som hjelper hunder som av diverse årsaker er blitt etterlatt på offentlig godkjente redningssentre. Organisasjonen har kun eksistert i to år, men har på denne tiden klart å redde og omplassere over 400 hunder. Mange hunder har fått et bedre liv i Norge gjennom donasjoner og bidrag. En del av donasjonene og bidragene går også til mat og utstyr til de som jobber på shelterne i Spania.

Hunder har dessverre blitt bruk og kast i Spania, og mange hunder blir kastet på gata, forlatt, eller dumpet i søppelkasser når eierne ikke bryr seg lenger, noe som er helt forferdelig. Disse dyrene fortjener mye bedre, og det kan du og jeg sammen gjøre noe med 

♥ Facebookside: “vi som vil hjelpe hundene i Spania? og ?vi som vil hjelpe hunder i spania -deleside?

♥ Webadresse: www.ndrs.no (skal få ny side)

♥ Instagram: norwegiandogrescue

♥Telefon: 45191819

 

Donasjonskontonr er : 1503.73.35212

Kontonummer:  1503. 73. 35212.

VIPPS-ID: 10594 (NDRS)