Jeg har nettopp tatt en titt på den nyeste sesongen av 71 grader nord – kjendis. Jeg så nesten hele den “vanlige” sesongen også i høst.
Jeg synes det var veldig gøy å se på i høst, fordi jeg synes casten var ganske interessant, og man fikk se et taktisk perspektiv på hele greien. Jeg får se hvor lenge jeg henger med på kjendisversjonen, men hittil er den jo nogenlunde underholdende, og jeg synes det er ekstra kult at de har fått med folk som Per Heimly og Isabell Raad. Jeg synes alltid deltakere som gir en kontrast og ikke bare gjør alt lett er det som gir litt spenning og tvist.
Men det er noe jeg sliter veldig med... Som flere vet har jeg fjellfobi. Jeg sliter skikkelig med å se på programmet når de filmer mye av omgivelsene. Jeg kjenner en klump i magen for hver eneste fjellheim, og lurer på hvordan deltakerne synes det er. Det virker sinnsykt skummelt, og ikke minst må det føles som man er isolert fra alt. Man har alltids de som synes alt bare er vakkert. Joda, jeg skjønner det, men med en fobi mot fjell skal det mye til for at jeg setter pris på utsikten.
Jeg fant ut noe litt interessant da vi spilte inn CF på Tenerife i våres… Jeg besteg fader meg Spanias høyeste fjell, uten store symptomer på frykt. Men det jeg har skjønt nå, er at jeg er i all hovedsak redd norske fjell. Jeg tror det skyldes at de liksom er sykt mørke, spisse og at man ser så godt høydeforskjellene.. Typ dype daler midt mellom fjellene. På Tenerife så det ikke like høyt ut som det faktisk var, og det ble ikke like truende.
En slik fobi er noe man kan kurere, og det tror jeg er gjennom eksponeringsterapi. Altså må jeg opp på fjellene selv om jeg skal få bukt med fobien min. Heldigvis MÅ jeg ikke kurere den, for det er ikke slik at jeg er avhengig av å kunne bestige fjell i hverdagen min. Jeg lever fint på østlandet hvor det er litt flatt, hehe.
Jeg håper dere har hatt en fin mandag så langt! Nyt 71 grader nord, folkens. Det et god tv.
YOUTUBE: Aurora Gude
INSTAGRAM: auroragude
SNAPCHAT: auroragude
TIKTOK: auroragude