Det kan være kreft

Jeg ble mildt sagt livredd i går da jeg skulle kose med den ene hunden min og oppdaget en kul under huden i nakken hans. Jeg har jo hørt at hunder også kan få kreft, men takler ikke tanken på at noe slikt skal ramme en som står meg nærmest. La meg fortelle dere om Goose… Jeg fikk lille Goose da jeg selv var 16 år. Jeg visste ingenting om hunder, men jeg visste at jeg hadde elsket å få meg en livspartner på ti kilo. Jeg valgte nok rase litt bare etter utseende, men har i etterkant lært at det er en veldig sunn og frisk hunderase som lever lenge. På grunn av min manglende kunnskap valgte jeg valpen i kullet som var mest sjenert og satt for seg selv. Det skulle vise seg at lille Goose var redd og engstelig for ganske mye, og er derfor ikke en som liker alle rundt seg, men velger helst ett menneske han gir hele sitt hjerte til. Han har alltid stått meg utrolig nær, og jeg verdsetter hvert sekund jeg kan sove ved siden av ham med hodet hans i armkroken. Denne lille rusken betyr hele verden for meg, og å miste ham er utenkelig. Han har gitt hele sitt hjerte til meg, og jeg har gitt mitt til ham. Han er trofast, kjærlig og utrolig sær. Han biter barn og fremmede om de er uforsiktige, og han knurrer gjerne litt ekstra når noen nærmer seg og han vil være i fred. Han er så utrolig egen, og det tar veldig lang tid å bli kjent med ham.

Og nå er jeg så redd.. Han skal til dyrlegen denne uken, og da får jeg se hva de sier for noe. Antakelig må han ta en prøve av kulen for å se om den er godartet eller ondartet. Han er jo 10 år, men Chihuahua blir i gjennomsnitt 15-18 år, så han skal potensielt ha en god stund igjen. Jeg bare håper virkelig at alt er i orden.

FØLG MEG I SOSIALE MEDIER

INSTAGRAM: HER

FACEBOOK: HER

SNAPCHAT: auroragude