Slik gikk det med Toby…

Fredag var en av de mest stressende dagene jeg har hatt på en god stund.. Nå skal jeg fortelle hva som skjedde…

Det hele startet på torsdag kveld. Jeg la merke til at Toby virket urolig og ukomfortabel. Jeg tror jeg sa 5 ganger til Haakon at jeg tror det er noe galt, uten at han egentlig svarte på det. Nok en gang prøvde jeg si det da han kom hjem, og da så han det med egne øyne. Toby gikk rundt, la seg ned, reiste seg opp igjen, la seg ned, vandret rundt… og slik holdt han på lenge… Da det var middagstid ville han heller ikke ha mat, og jeg begynte å bli engstelig. På tur satt han seg ned ved flere tilfeller, men gikk tilsynelatende normalt.

Inkludert i forsikringen har jeg tilgjengelig noen samtaler via appen FirstVet, så jeg bestilte en time der til 20:45 på kvelden. Denne dyrlegen hadde mistanke om at Toby var kvalm eller kom til å ha diaré, men hun spekulerte også i om det kunne være analkjertlene som var problemet, siden han kikket mye mot rumpen sin… Vi fikk beskjed om å ringe tilbake om problemene ikke ga seg.

Det nærmest seg leggetid, og jeg merket ingen endring hos ham, annet enn at han begynte å bli trett – som resultat av at han var sliten av å ha vondt. Jeg ringte dyrlegevakten for å høre hva de tenkte om å komme inn dit, men siden de mistenkte at det handlet om analkjertler, så sa de at jeg skulle vente til neste morgen med å dra til dyrlegen. Jeg lot derfor Toby sove rett ved siden av meg, slik at jeg kunne følge med om noe skulle skje i løpet av natten. Jeg sov dårlig, og det gjorde han også.. Stakkars lille.

Neste dag ringte Haakon dyrlegen da det åpnet for å få en time. Jeg dro deretter avgårde med Toby. De snakket om å dope ham ned, åpne analkjertlene, rense dem og tømme. Dette ville ta et par timer. Derfor dro jeg på trening i mellomtiden, som ligger rett ved dyrlegen.

Etter hvert fikk jeg telefon fra dyrlegen om at jeg kunne komme tilbake. Men til min store overraskelse hadde de oppdaget noe mye mer skummelt enn fulle analkjertler. De hadde nemlig oppdaget en svær bit med noe baki rumpa hans, en slags plastikkbit som han trolig har klart å svelge… Denne var veldig stor ift Toby sin kropp, så det er ikke rart han hadde smerter. De fikk tatt den ut, og han fikk en skikkelig tarmskyll.

Jeg fikk beskjed om å følge godt med på ham de neste dagene for å se om avføring og dagsform ble bedre. Det virket faktisk veldig fort til at han kviknet til, og han har heldigvis vært helt seg selv etter dyrlegebesøket. Nå spiser han helt myk mat i noen dager som er snilt mot magen.

Takk gud det gikk bra.

Toby er den beste! ♥

 

YOUTUBE: Aurora Gude

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

Endelig en god nyhet!

Det er ikke lenge siden jeg knakk sammen i gråt da Goose satt og hylte i sofaen fordi jeg kom nær ham. Jeg har tidligere fortalt dere om at han har forkalkninger, og at han derfor til og med har haltet mye. Jeg prøvde først å gi ham jevnlig smertestillende i samråd med dyrlege, men merket at han ikke responderte så gått som jeg ønsket. Han var fortsatt grinete, og haltingen ga seg ikke…

Dyrlegen hadde også tipset meg om “Catrophen”. Jeg var noe skeptisk fordi det ikke er garantert å virke på alle, men igjen googlet jeg og fant personer som har prøvd det og fått fantastiske resultater. Etter et par uker på smertestillende tok jeg derfor Goose av medisinene, og tok ham med for sin første sprøyte med catrophen. Det skal gis 4 doser i løpet av cirka 4 uker. Etter første merket jeg vel egentlig ingenting… Kanskje et par minutter jeg innbilte meg at han var bedre, men ikke mer enn det. Etter sprøyte nummer 2 fikk jeg faktisk opp øynene litt. Vi var på Karljohansvern i Horten og gikk tur. Vanligvis pleier Goose henge langt bak de andre, men den dagen gikk han sykt fort – og han ville gå og gå. Av sunn fornuft plukket jeg ham opp og ga ham pauser innimellom, men hjertet mitt gjorde et hopp av å se at han hadde det bra – bare for den ene dagen.

Dagen etter ble han nok støl. Han var grinete igjen, og jeg ga ham derfor en dag med veldig korte turer. Etter sprøyte 3, som ble tatt på torsdag denne uken: Ting er enda bedre. Fra nå av har jeg bestemt å unngå asfalt alt jeg kan, og lar ham kun gå i skogen. Han har gått superfint, og fått pauser til hans eget beste. Humøret hans har også vært mye bedre! Før kjeftet han mye på den yngste hunden, Toby, men han er ikke i nærheten av å være like irritabel. Han er smørblid på dagtid, og jeg får ofte løfte ham uten særlig sint tone (før har han knurret en del).

Å se dyret sitt ha det bedre betyr så sinnsykt mye! Han har fortsatt én sprøyte igjen neste uke, og deretter skal han ikke ha ny før jeg merker han blir dårligere igjen. Jeg har hørt at mange ikke trenger gjøre noe før flere måneder senere (det er ikke dyrt). Om denne behandlinger gir Goose noen år til, er det nok det beste jeg kunne gjort. Han er 11 år, men rasen er kjent for å bli mer enn som så. Goose er alt i verden for meg, og han har vært hos meg siden jeg var 16. Det føles helt uvirkelig å tenke på en verden uten ham ♥

God helg ♥

 

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

En ny behandling med sprøyter

Reklame | Lyko og Gina Tricot

Denne dagen er helt kaos, haha.

Leppestift // Brynspenn // Foundation // Eyeliner // Mattende Pudder

Jeg sov vanvittig dårlig i går. Jeg lå og vred meg og bekymret meg for alt man kan bekymre seg for. Livet, fremtiden, studiene, hundene, karriere og så videre… Jeg var så stresset at jeg ikke klarte å slappe av. Det var ingen spesifikke vonde tanker, men mer et virrvarr. Jeg måtte selvfølgelig også stå opp og tisse et par ganger. Jeg hadde stilt klokken på 08, og da den ringte spratt jeg opp.

Jeg hadde så mye energi da jeg våknet at jeg visste at den må brukes på noe. Derfor dro jeg på trening – selv om jeg ikke hadde planer om det, og jeg fikk en god treningsøkt ut av overskuddet. Etter treningen skulle jeg en tur på Novelaklinikken i Tønsberg, og deretter rett til dyrlegen med Goose. Goose har jo vært halt og har forkalkninger, så dyrlegen har anbefalt en behandling til ham som jeg håper skal fungere.

//Bukser//

Den nye behandlingen som Goose skal få heter Catrophen og skal hjelpe mot arterose/forkalkninger. Mange sier at hunden har blitt “helt ny”, og at det har gitt svært økt livskvalitet. Jeg håper derfor at dette kan være nøkkelen til å gi Goose noen velfortjente gode år ekstra uten store smerter. Han er elleve år, men rasen blir fort 15+. Jeg har hørt at behandlingen ikke virker for absolutt alle, og er selvsagt redd det skal være slik med Goose. Allikevel får jeg beholde håpet, for mange sier som sagt at det virker.

Alle med kjæledyr vet hva jeg føler på. Dette er jo sønnen min, hehe. Jeg har hatt ham siden jeg var 16 år, og han betyr enormt mye. Uten Goose ville ting vært veldig rart og trist. Han er en veldig spesiell hund, og han er ikke en hund for hvem som helst heller. Dyr er virkelig en gave til oss mennesker, og vi må huske å ta vare på dem. Man avliver jo ikke en gamling fordi de halter, men man prøver å hjelpe dem!

God helg til dere ♥

Prøver på å ta inn uteplantene for å nyte de siste blomstene for i år.

 

Følg meg:

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

Han drepte katten til eksen sin!!!

Det er blitt en stund siden Camp Kulinaris gikk på skjermen – i alle fall noen måneder. Det er over et år siden innspilling nå, og det er rart å tenke på hvor mye tiden flyr.

Bildene i dette innlegget her ble tatt dagen før finalen. Her hadde jeg grått en del, for jeg følte meg så alene fordi det bare var meg, Mikael og Runar igjen, og jeg savnet de andre skikkelig, spesielt Erlend Elias og Sofie. Vet dere hvorfor det egentlig var tungt? Som dere vet var ikke Runar noe hyggelig mot meg, men jeg har egentlig lagt dette bak meg og tenkt at han bare ikke er en god lagspiller, og at jeg var ekstra sårbar fordi jeg var sliten mentalt. Altså bærer jeg ikke noe nag den dag i dag.

MEN DET ER ÈN TING JEG IKKE KLARER Å LEGGE FRA MEG. Det kom frem i VG i går (artikkel her) at Runar tilfeldigvis har drept katten til sin eks, Carola. Dette tror jeg ikke har skjedd i nyere tid, men da de var sammen. Grunnen til at jeg velger å kommentere dette er at jeg vil dere skal bli enda mer kjent med meg og forstå hva jeg står for. En av mine største verdier er kjærlighet til dyr, og generelt respekt for andre rundt meg. Tålmodighet og kjærliget gjør at jeg som regel ikke blir uvenn med folk uten videre – med minde de går inn for å ikke like meg. I går begynte jeg virkelig å tenke på at jeg skulle ha stått mer opp for meg selv under innspillingen av Camp Kulinaris. Jeg konfronterte aldri Runar om han hadde stygge holdninger når vi snakket om dyr, og jeg prøvde aldri å snakke fornuft til ham da han var slem mot meg.

Men nå angrer jeg. Det er IKKE greit å være slem med dyr – og på lik linje som med mennesker skal det jo ikke gå an å bare drepe noen sin katt og komme unna med det. Nå er jeg over på en kampsak som er viktig for meg – nemlig dyrenes rettigheter. Vi trenger dyrepoliti som tar tak i ting som dette, og det er helt sinnsykt at noen kan innrømme å ha gjort noe sånt, og tenke at de kommer unna med det. Jeg mener at man er umenneskelig om man bare kan drepe et dyr uten snev av dårlig følelse. Ok, mange spiser dyr, men det handler om å ha litt følelser. De fleste av oss ville slitt med å avlive et dyr, til tross for at vi spiser dem. Folk som Runar derimot…. Vi hadde en gang en diskusjon på kjøkkenet om hvorvidt du redder en hund som holder på å drukne eller et menneske – og hva om mennesket er ondt? Runar gikk sin vei fordi han synes hele samtalen var på trynet.

Poenget, mine venner… Historier som den vi så i VG er helt forferdelige. Dyr har ikke nok rettigheter, og forholdet skulle vært både anmeldt, bøtelagt og sones. Vi er i 2020, ikke 1830.

Om du vil være med å kjempe for Dyrs Rettigheter kan du besøke nettsiden til Noah HER, og hjelpe dem med å gjøre samfunnet vårt mer dyrevennlig! 

Følg meg:

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

Ny pynt på veggene hjemme!

Reklame | Posterstore.no

GLAD ONSDAG!

Som dere vet er jeg glad i å styre og stelle med hvordan jeg har det hjemme. Jeg liker å pynte, og nå har jeg i samarbeid med Posterstore fått opp nye fine bilder – og denne gangen med litt rosa elementer! Jeg har vært usikker på hvilke farger jeg skulle putte inn i stuen, men bestemte meg for min favorittfarge rosa. Rosa kan være både elegant og romantisk – og bildene jeg valgte passer kjempegodt inn stilen vår. Det var veldig forfriskende å få på plass litt farger her, det må jeg si!

Fordelen med Posterstore er at de har bilder og rammer tik konkurransedyktige priser, og de har all verdens motiver. Om du liker hest slik som meg, bør du ta en titt her. Personlig liker jeg rammer i sølv, men man får dem både i tre, sort, hvitt, gull og kobber. Altså er det lett å tilpasse til sin egen stil. Tidligere har jeg valgt motiver med tekst eller sort og hvitt, men de har alle mulige typer farger og temaer.

I og med at vi etter hvert skal flytte blir det spennende å prøve seg frem med motivene vi har nå, men det blir også gøy å se om vi får inn noe helt nytt! Jeg er blitt litt forelsket i rosa og grått sammen, og håper på å få et hjem igjen der jeg kan ha det akkurat som jeg vil.

Ta en titt under for å se litt ulike motiver ♥

Bruk koden “aurora20” for 20% avslag hos Posterstore.no på kjøp av bilder og rammer ♥

Hva synes du?

Følg meg:

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

Han skremmer livet av meg

Det slår virkelig aldri feil. Uansett hvor mange ganger jeg er der, så blir jeg like redd. Jeg ser for meg de frykteligste scenarioer der de sier at alt håp er ute, og at han snart må få slippe…

Å ta en hund til dyrlegen er mitt verste mareritt, og den som besøker dyrlegen mest er Goose. Han er 11 år, har patellaluksasjon i bakbena, og er generelt litt dårligere i helse enn de andre. I to dager har jeg sett halthet når han går tur, og derfor så jeg det nødvendig å ta en tur til dyrlegen igjen og se på hva vi skal gjøre. Han har i to uker gått på smertestillende fordi jeg har merket at han ikke er seg selv. Jeg har tidligere snakket med dyrlegen og fått beskjed om at han kanskje i perioder vil kunne måtte gå på smertestillende, og derfor har jeg alltid dette i hus.

Vi var hos dyrlegen, og Goose var ikke spesielt fan. Han skalv mye. Samtidig er han veldig høflig og lar seg selv bli undersøkt. Det ble kjent godt på problemområdene hans, og heldigvis er det ikke noe “nytt”, men det ser ut til at han har fått forkalkninger. Han er jo eldre, og det ble ved røntgen tidligere påvist at det finnes forkalkninger hos ham. Det kan virke som at det har blitt verre nå, og at sterke midler må til verks.

Vi skal i første omgang prøve en ny type smertestillende i tillegg til det han allerede går på, og de skal gis i forbindelse med at vi merker at han har ekstra vondt. Deretter må en ny vurdering gjøres, for det fantes flere medisiner å prøve ut. Ellers bør han gå flere korte turer istedenfor et par lange, fordi det er viktig å holde musklene og kroppen i gang. Jeg håper vi ser bedringer etter hvert, for mammahjertet skriker av å se ham ha det vondt. Det minner meg også kraftig på at det kommer en dag der han ikke vil være her lenger med meg…

Skriv gjerne til meg om du har erfaring med dette hos hund ♥

 

Følg meg:

INSTAGRAM: auroragude

SNAPCHAT: auroragude

TIKTOK: auroragude

YOUTUBE: Aurora Gude

Hårprodukter for oss som bryr oss om dyr

Reklame | Lyko og Maria Nila

Har dere tenkt over en ting?

VELDIG MANGE skjønnhetsprodukter er testet på dyr, og det er fort gjort å ikke tenke seg om, og det er leit at verden fortsatt er slik. I Norge har jeg inntrykk av at det blir mer og mer fokus på dyrevelferd, og derfor blir veganske produkter mer og mer populære fordi de ikke er testet på eller inneholder noe som har med dyr å gjøre.

Jeg har fått et nytt favorittmerke på hårprodukter, og jeg ble kjent med merket via Hendrix Hair på Majorstuen sist jeg var der. De kan hjelpe deg med å finne et produkt som passer nettopp deg, om du har lyst til å teste ut noen av de nye produktene de har tatt inn, men er usikker på hva ditt hår trenger. Håret vårt er forskjellig. Noen har fett, tørt, slitt eller livløst hår, imens noen vil bevare farge eller har sensitiv hodebunn.

Her har dere linker til ulike produkter fra veganske og dyrevennelige Maria Nila for forskjellige behov:

DIVERSE:

Hårolje

Varmebeskyttende

Tørrsjampo

Hårspray

SLITT HÅR:

Sjampo/Balsam

Hårkur:

VOLUM:

Sjampo/Balsam

Hårkur

BEHOLDE KALD FARGE:

Sjampo/Balsam

Hårkur

TØRT HÅR:

Sjampo/Balsam

Hårkur

 

Jeg håper du finner noen produkter for deg, og at du vil være med på å ta dugnaden med å slutte å bruke så mye produkter som er testet på dyr. Det er jo helt sykt at det faktisk blir gjort. Hvem gjør sånt?

 

Her ser dere litt fra Maria Nila på Youtube og hva de står for.

Hovent rumpehull!

Den siste tiden har Goose holdt på med noe rart…

Jeg blir veldig nervøs hver gang det er noe med ham, for han er blitt 11 år, og jeg blir mer og mer takknemlig for dagene jeg har med ham. Rasen blir som regel gammel (15-18), men jeg har alltid en liten frykt for at han skal bli syk eller skade seg.

Den siste tiden har jeg lagt merke til noe litt rart. Goose har fått en kløe i rumpa – ikke sånn at han aker seg bortover gulvet, men at han akutt strekker hodet etter rumpa og begynner å gnage og slikke. Det er jo så klart litt sært, og jeg håpte det bare var noe midlertidig, men det har altså ikke gitt seg. Jeg har til og med forsøkt å se inn i rumpa om jeg kan se noe unormalt. Kanskje rumpehullet virket litt hovent? Det kan jo komme av at han gnager og slikker…

I alle fall var Haakon snill og dro med Goose til dyrlegen for meg, da det krasjet litt med at jeg skulle i stallen og ri. Jeg gruet meg skikkelig til at Haakon skulle ringe etter dyrlegetimen. Det spant masse tanker rundt i hodet om at Goose kanskje hadde kreft eller noe helt syke greier. Jeg kunne ikke forklare hva det var for noe… jeg håpte på fulle analkjertler fordi det er  ganske ufarlig, men jeg har sett fulle analkjertler før, og det ser ikke sånn ut.

Da jeg nesten var ferdig å ri ringte Haakon  meg, og jeg var veldig nysgjerrig. Svaret….: Det kunne virke som at vi bør gå over til en annen type mat til hundene, fordi det de får nå kan inneholde alt for mye fiber. Dyrlegen hadde visstnok presset ut litt bæsj av Goose, og det hadde vært smulete/støvete(??). Selv om dette var sært var jeg veldig glad for at Goose ikke hadde typ en kreftsvulst i rumpa eller lignende. Han har det tydeligvis bra, og det føles veldig godt.

Husk å gi kjæledyret ditt nok kjærlighet, for den dagen de ikke er hos oss lenger vil de etterlate et enormt tomrom ♥

 

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

En side ved meg dere ikke kjente til

Joda, noen av dere har fått det med dere, men jeg tenkte fortelle litt om en «skjult» side ved meg, og dette er en side mange er glad jeg har, for jeg deler nemlig interesse med mange jenter når det kommer til hest og ridning! Ikke nok med dette, men jeg kan faktisk avsløre at jeg også har vokst opp ute på bondelandet.

Jeg vokste opp på et veldig lite sted som heter Hillestad, og dette ligger i Holmestrand kommune. Der bodde jeg fra jeg var 4 til 17 år, så det er klart at dette har påvirket meg. Vi bodde i et passe stort hus, mamma, pappa, søsknene mine og meg. Vi hadde en nydelig utsikt mot Hillestadvannet, og på sommeren var det et helt fantastisk sted å være. Huset var omringet av skog, og veien var lite traffikert. Like ved gikk det kuer og beitet hele sommeren, og ellers var områdene dominert av gårder og ensomme eneboliger. For de som har bodd et lignende sted, så er det jo faktisk helt herlig. Søsteren min og jeg pleide å leke nede i skogen ved bekken, og ikke sjeldent var vi med kuene. Dette var kuer som hadde et godt liv. Det mest spennende var når de hadde kalver, for da var det om å gjøre å komme så nær som mulig, og kanskje til og med bli slikket av en ku eller kalv.

Ofte snakker vi om identitet, og jeg har innsett med årene at oppveksten på Hillestad er en stor del av meg, og natur og dyr står svært nærme hjertet mitt. Da jeg var 6 år startet jeg på rideskole, og det var virkelig noe jeg elsket å drive med. Nesten alle vennene mine gjennom oppveksten har jeg fått fordi ridningen knyttet oss sammen. Mine to beste barndomsvenner er jeg sikker på at jeg har ridd flere turer på hest med enn hva vi bare har hengt sammen. Når jeg tenker på barndommen min tenker jeg egentlig lite på de andre barna i klassen, men jeg tenker heller på mine nærmeste venner, naturen og hester. Pappa pleide å ta med søsteren min og meg til Telemark, der sov vi i telt rett ved jettegrytene i Nissedal. Det var mygg, fisking, grilling og skrubbsår.

Egentlig lurer jeg på hvorfor jeg endte med å bli så jålete... Jeg var jo for det meste i stallen og ute på landet i ungdomsårene. Allikevel, så sender jeg dette rett på mine barndomsvenninner – Hege og Felicia. De begynte å sminke seg før meg, og jeg begynte å sminke meg mye fordi disse gjorde det. Mysteriumet er at jeg er blitt enda mer jålete den dag i dag, og jeg har på en måte en rosa boble jeg alltid lever i med ganske høye krav til hva jeg trenger å ha, for eksempel stor garderobe, x antall høye hæler, lange negler, blondt hår og så videre. Kanskje jeg bare rett og slett er glad i estetikk? Jeg har alltid satt pris på det vakre i alt, enten om det er en hest eller en blomst. Det er mulig at jeg har overført dette til mitt eget utseende.

I alle fall kan jeg fortelle dere at jeg har mange sider, og jeg har faktisk den siden der jeg tør å både svette, bli møkkete, rulle rundt i gresset og bare leve. Mange tror jeg lever i kun den rosa boblen og aldri kunne tatt i en hestebæsj eller vært nær en ku – tro meg, det er nok heller motsatt. Jeg lengter veldig etter naturen og alt det flotte på denne jorden. Å være i skogen og blant hester er min medisin, og jeg kommer alltid til å holde disse tingene nært hjertet mitt.

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER