Aldri gi barna dine briller

“Aldri gi barna dine briller!”. Dette sier jeg bare fordi jeg selv har hatt en erfaring som jeg ikke unner noen andre. Da jeg var 7 år, altså i andre klasse ble det besluttet at jeg måtte begynne med briller. Jeg har skjeve hornhinner, og har forskjellig syn på hvert øye. Det var nok ingen vei utenom briller, dessverre. Hos noen vil det være så heldig at feilen kan forbedre seg med tiden, og at man kan slutte med briller, men slik var det ikke for meg. Jeg var dømt til et liv som brilleslange. Jeg vet ikke en gang hvem som lærte meg ordet brilleslange første gang, men jeg husker jeg ikke likte det, og jeg får en dårlig følelse av ordet…

Brillene ble en av de tingene som gjorde at jeg ufrivillig kunne skille meg ut fra de andre barna. Det var vel jeg og noen få andre på skolen som var “de med brillene”. Min første skoledag med briller sørget jeg for å “glemme” dem hjemme. Selvfølgelig sladret læreren om at jeg ikke hadde dem på, så saken ble desto verre da mamma eller pappa måtte komme til skolen med dem.. Små barn har det med å ikke holde kjeft, så selvfølgelig måtte de andre barna oppføre seg som om jeg var en alien bare fordi jeg fikk på et par briller. Brillene ble med årene en svakhet. Jeg kunne få ødelagt dem om jeg lekte litt mye eller hadde gymtimer. Jeg hadde blitt fortalt at jeg måtte ta skikkelig vare på dem, for de var dyre.. Derfor ble jeg ekstra lei meg om noe skjedde med dem. Jeg kunne jo ikke en gang ri på hest uten at det dugget på brillene om vinteren…

Så i løpet av ungdomsskolen fikk jeg nok, da ville jeg ha linser. Da jeg endelig ble kvitt linsene følte jeg at jeg ble sett mer som jeg var, og ikke bare hun med brillene. Helt tåpelig at det skal være slik, men jada.. Så da kunne jeg plutselig sminke meg mer og være som de andre. Da jeg var 18 ville jeg bli kvitt brillejesus for godt, og dro og tok laseroperasjon. Det var så vanvittig frigjørende å bare se godt uten hjelpemidler, og jeg trodde dette måtte være en av de beste tingene jeg har gjort. Men så… Gleden ble kortere enn forventet. For et par måneder siden merket jeg at synet mitt hadde blitt verre, spesielt på langsyn ved bilkjøring. Til slutt bestilte jeg meg en time hos optiker for å finne ut hva dette kunne være. Svaret var at jeg ser dårlig…. Såååå, briller eller linser var alternativet. Så nå er jeg tilbake der det hele startet. Jeg hater brillene fordi de drar meg 15 år tilbake i tid, men jeg synes på sett og vist det går greit og. Ingen dømmer en voksen med briller – foruten om at du innbiller folk at du er smartere enn du er.

 

18 kommentarer
    1. Nesten så eg blir provosert av måten du beskriver briller. Du skriver jo som om alle med briller er mindre verdt..? Eg har brukt briller siden eg var 4 år, prøvde linser noen år i tenårene, men hata det.
      Ja eg ble kalla brilleslange, men eg hadde kanskje sterk nok psyke til å svare for meg eller drite i det, for eg har virkelig ikke samme oppfatning av en barndom med briller som du har. Eg var den som ble sur om brillene ble gjenglemt, og det skjedde heldigvis ikke ofte. De har alltid vært det viktigste hjelpemiddelet mitt, og eg er takknemlig for at mine foreldre tok meg til optiker den gangen i 1989.

      1. Så heldig du er som hadde “sterk nok psyke” – det hadde visst ikke jeg, og det er sikkert ikke mange andre barn som heller har det i daf. Jeg snakker om aspektet ved hvordan barn kan erte andre barn uten noen vond hensikt, ikke at folk med briller er mindre verdt, da har du misforstått, så beklager det. Vi deler visst enkelte ting i barndommen vår, slik som å bli kalt brilleslange, men vi har nok veldig veldig ulik barndom, det skal vår herre vite.

      2. Hvis du er så sterk psykisk så er det litt merkelig at du fortsatt tar deg nær av det i voksen alder… Man trenger ikke å lyve til seg selv hele livet og bare late som alt er greit når det egentlig suger! Men det kan vel dere alt om siden dere syns det er så «moro» å kle dere ut som fugleskremseler, kjøre rundt i biler som detter fra hverandre og dra på grisefylla i en sump ute i skogen…

        1. @Dan Patrick du virker utrolic bitter 😂😂😂 Haha ha en fin kveld! Ikke bry deg Aurora om det tullet han skriver :)))

    2. Å si at man ikke skal gi barna sine briller kun fordi de kan bli mobbet er jeg ikke helt enig i. Jeg fikk briller før jeg begynte på skolen. Etter jeg hadde fått brillene tok mamma meg med på Danmarks akvarium som vi hadde vært på mange ganger. Da kommer det fra meg ” jammen mamma se det er fisker her” jeg så ikke noe tett på i det hele tatt, mens jeg kunne se en fugl i et tre langt borte liksom. Jeg ble å kalt brilleslange også. Nå savner jeg faktisk briller (må kjøpe meg nye men enn så lenge bruker jeg linser)
      Samtidig er det synd at du følte det sånn under oppveksten,unner ingen å føle sånt. Desverre så mobbet barn hverandre :/ husker å jeg var livredd for å ødelegge brillene når jeg var i stallen

      1. Unnskyld, tror overskriften her er for sterkt, for jeg har forståelse for at barn som ser dårlig må ha briller. Jeg ønsker å gjøre foreldre bevisst på hva det eventuelt er fare for at barnet deres går gjennom når man skaffet briller. Moro at du savner briller, det er godt å høre! Tusen takk for at du tok deg tiden til å kommentere 🙂

    3. Føler litt dette blir litt sann Sofie Elise tendenser. “Jeg hadde det problemet, då “kan” du få det problemet”. Also visst du blir mobbet grunnet briller er det virkelig ikke bra, men å fraråde andre å få et optimalt syn fordi de kan bli mobbet er sinnsykt, mildt fortalt😞

      At du ble mobbet er ikke bra idet hele, men det er då det kommer inn å få alle til å forstå at briller er grett, og at briller ikke er farlig, selv om noen ikke liker det eller deg.

      1. Takk for konstruktiv tilbakemelding. Jeg ser at overskriften har plantet litt mye tanker i hodet på folk. Overskriften er jo der for å trekke oppmerkesomhet. Man har vel strengt talt ikke så mange andre alternativer når barnet trenget briller, men jeg tenker det er viktig at for eksempel foreldre som skal skaffe barna sine briller er klar over at dette i verste fall kan bli belastende for barnet i form av mobbing. Tusen takk igjen for at du kommenterer 🙂

    4. Vi må da mye heller lære barna våre å eie brillene. Skal sønnen min ha briller, vil jeg han skal bære de stolt. Skal en som må ha høreapparat ikke få det i fare for å bli mobba?
      Kom an.. Det er holdningene og instillingene til barna våre vi på jobbe med. Syns du støtter veldig opp om at de med briller er annerledes, noe som er uheldig.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg