5 ting som året 2019 lærte meg…

Når det nærmer seg et nytt år, kan det være greit å gjøre en analyse av hvilken betydning året som har vært, har hatt. Hvordan vil jeg oppsummere året, og hva sitter jeg igjen med? For å utvikles, må vi utfordres, og for å utfordres, må vi bryte ut av faste mønstre. Jeg tror sannelig dette året har gjort mer med meg enn jeg hadde trodd. Jeg har selvsagt ikke bare hatt det lett, heller tvert imot, men dette har lært meg mye. Dette året får all ære for stor personlig utvikling og å alltid lytte til hjertet.

DROPP DE SOM IKKE ØNSKER DEG GODT….

Det er vel på grunn av denne at jeg har tatt noen tøffe vendinger dette året. Jeg har prøvd å holde meg for god for mennesker som ikke er glade på mine vegne, som misliker meg, som snakker stygt, eller som direkte påvirker livet mitt i feil retning. Dette er ikke alltid like lett, samtidig er det veldig befriende å ta litt konsekvente valg. Jeg er riktignok opptatt av tilgivelse og nye sjanser, så jeg har bestemt meg for å også kunne gi nye sjanser til de som ønsker å rette opp i ting. Ellers bør man lære seg hvem som nærmest er giftige, for de bør man virkelig ikke slippe inn i livet sitt.

OM DU TØR Å DRØMME….

Om du tør å drømme, kan det faktisk skje store ting… Tidlig dette året, følte jeg at jeg ble stoppet av en svær vegg. Dette høres sykt ut, men jeg fikk litt “make it, or leave it”-følelse på selve livet. Jeg kom til et punkt der jeg innså at jeg aldri kommer til å bli lykkelig om jeg ikke starter å spørre meg selv hva jeg egentlig vil. Det var her hele eventyret med å blogge så mye begynte. Jeg sa opp den forrige jobben, og bestemte meg for at jeg må begynne å følge drømmene mine, selv om det er noe av det skumleste jeg noen gang har gjort. Kort fortalt går plutselig drømmene mine i riktig retning nå, så dette året har lært meg noe ekstremt viktig, som er å tørre å følge drømmer.

HUSK Å TA VARE PÅ DEG SELV….

Man kan fort bli pårørende til alle rundt seg. Jeg har måttet styre livet mitt delvis i retning av andres liv dette året, noe som har slitt en del på psyken. Tidvis liker jeg å hjelpe andre med deres problemer, fordi det tar fokuset bort fra mine egne utfordringer. Ulempen? Vel, kanskje lille Aurora kunne trengt en stor klem, fine ord, blomster på døren og å få ta offer-rollen iblant. Jeg krangler sjeldent med folk, og ender heller med å trøste alle veier. Jeg har nok en gang blitt minnet på at det er viktig at jeg selv også snakker om hvordan jeg har det, og at jeg tør å kreve å bli sett når jeg trenger det.

DIN PLASS FINNES….

Hele livet har jeg alltid følt meg annerledes, og at jeg ikke passer inn noe sted. Dette kommer vel av at foreldrene mine flyttet meg tidlig til et sted der folk snakket litt annerledes, hadde litt ulike verdier, kledde seg på andre måter… Og så videre. I tillegg mistet jeg pappa da jeg var 10 år, og hadde ingen på min egen alder å snakke med, som igjen gjorde at jeg følte meg utenfor og annerledes, fordi det var en tung sekk å bære alene. Også ble jeg i tillegg glad i å bytte miljøer og møte nye mennesker, så jeg har flyttet en del på meg – og ga meg selv en bjørnetjeneste ved å havne litt utenfor. Men vet dere hva? Ettersom jeg er blitt klokere, ser jeg at jeg faktisk er begavet med at jeg kommer godt overens med de fleste, og plassen min skal jeg finne, bare jeg følger hjertet mitt.

DU BESTEMMER OVER DITT EGET LIV….

Til sist. Jeg har oppdaget dette året at noen av tingene jeg gjør, de gjør jeg fordi andre forventer det. Jeg har faktisk gjort enkelte handlinger i flere år – fordi én eller flere mener det er det rette for meg. Hva vil Aurora, da? Jo, jeg er ofte enig med de som forventer ting av meg, men noen ganger trenger jeg ikke legge like høyt press. Det viktigste er at jeg selv bestemmer over eget liv, og jeg er nødt til å høre på meg selv om jeg skal klare å ha det bra. Jeg har nemlig lært at ved å følge målene andre har for deg, når du når målet, så er det plutselig ingen som klapper. De puster heller lettet ut og setter et nytt press på noe annet. Jeg må sette mål kun for meg selv, også får jeg håpe at jeg har noen som heier på meg allikevel.

 

Dette bildet ble tatt tidlig i 2019, og minner meg på den lille versjonen av meg: En person full av håp og drømmer, på jakt etter noe større. Jeg var på jakt etter et eventyr, og det eventyret har begynt, men det er kun blitt sagt “Det var en gang….”. Resten av eventyret vil fortsette i 2020.

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg