Sannheten om min «fobi»

Etter å ha sett episoden av 71 Grader Nord som gikk på tv i går har jeg hatt mange følelser i kroppen og hodet. 

For det første er det ekstremt rart å for første gang for min egen del være så sårbar på tv, foran ganske mange mennesker. Jeg er så og si alltid meg selv når jeg er på tv, men dette er vel første gang jeg har hatt grunn og anledning til å dele noe som jeg ikke har snakket ordentlig om før. De fleste lo godt eller skakket på hodet da jeg sa at jeg skal dra på 71 med en fobi mot fjell. Jeg lo til og med selv, for jeg ante ikke om det kom til å fungere, for det er en ting jeg ikke tidligere har våget å konfrontere. Før innspilling forsøkte jeg å gå inn i mitt eget hode og forstå hva som egentlig var bakgrunnen for en slik type fobi. Jeg lagde mine egne hypoteser, og fant ut at det ikke er annet å gjøre enn å teste dem. I tillegg måtte jeg mentalt bygge meg opp, og satset på at konkurranseinstinktet i meg skulle gjøre saken lettere – noe som stemte.

Hver eneste gang det ikke var press på å vinne eller gjøre noe crazy kom følelsene. Jeg lærte fort at jeg ikke kunne unngå dem, for da ville det heller gå til angrep på kroppen i form av pustebesvær og at kroppen stivner – noe som er verre enn å gråte og konfrontere følelsene. Allerede på bussturen på vei til start kom angsten, og allerede da måtte jeg gråte ut en god del av følelsene for å ikke skape større problemer for meg selv. OG JEG ER SÅ GLAD at jeg hadde så kontroll at jeg skjønte dette med en gang. Mange som får panikkanfall og angst klarer ikke gjøre det på denne måten.

Jeg har bare lyst til å forklare litt om denne fobien en gang for alle, nå som jeg vet hvorfor den finnes. Da jeg var barn og mistet pappaen min taklet jeg det på en dårlig måte. Jeg låste meg selv inn i mitt eget hode og ville ikke snakke om det som hadde hendt. Desperat jobbet jeg hardt for å holde livet sammen og prestere i skole og idrett, og å gråte var noe jeg helst gjorde helt alene når ingen kunne se meg. Slik holdt det på helt til jeg ble voksen – først da begynte ting å føles ok å snakke om, og jeg kunne begynne å fortelle “min” historie uten å ville knekke sammen og gå til et annet rom. Det har vært skikkelig tungt. På grunn av denne måten å takle pappas bortgang på har jeg skapt meg mange symboler som vekker opp sorgen, deriblant fjell. I tillegg skriker det i meg hver gang jeg kjører forbi skiltet til radiumshospitalet, når noen sier ordet kreft, når jeg ser utover en utsikt med et vann, når jeg er på et sykehus, når noen jeg er glad i gråter… Listen er eviglang. Jeg har plassert sårbarheten i omgivelsene mine, fordi jeg satt så mye alene i sorgen og observerte verden. Av en eller annen grunn er fjell noe av det verste, sikkert fordi leirskoleturen jeg hadde to år etter han døde var veldig skummel og vanskelig, all den tid var så utrolig lei meg innvendig, og fordi pappa skadet seg da vi var blant fjell bare et år før han døde.

Jeg ber ikke om at noen skal komme løpende og trøste meg, men jeg ber om aksept for at vi mennesker er veldig kompliserte individer. Hver og en av oss har en historie. Noen har kanskje ikke opplevd ting som dette enda, men vi alle opplever til syvende og sist ting i løpet av livet som kaster sjelen vår utfor et stup og lar oss svømme i blinde. Dette er ting vi lærer av, men som også setter dype spor. Jeg er takknemlig for hver eneste dag i livet som jeg har de jeg er glad i, og som jeg lever i trygghet og med bena på bakken. Man vet aldri når livet tar løpefart og løper fra oss.

Grunnen til at jeg valgte å gripe muligheten til å vise en slik side av meg på tv er fordi jeg har en drøm om å gjøre forskjell for andre. Jeg har tidligere vist veldig mye av mine morsomme og rare sider, men har nå fått et brennende ønske om å bidra med å hjelpe andre. Kanskje gjennom et nytt tv-program, foredrag eller noe annet? I hvert fall tror jeg at åpenhet om ting kan hjelpe og bidra i samfunnet vårt. Vi må ta livet av alle de forutinntatte holdningene våre for å være bedre mennesker♥

Ellers håper jeg dere nyter programmet. Det er en veldig fin gjeng som jeg er blitt veldig veldig glad i!

Foto: Tor Lindseth
Foto: Tor Lindseth
Fantastiske Petter som er så god og snill! Foto: Tor Lindseth

Det fineste undertøyet jeg har hatt!

Reklame | Hunkemöller

I samarbeid med Hunkemöller har jeg fått tilsendt masse fantastisk undertøy. Jeg forsøkte plukke ut litt forskjellig. Jeg er jo veldig glad i undertøy, og har alltid noe ekstra fint liggende, spesielt for egen selvfølelse. Fint undertøy er noe helt spesielt, for selv om andre ikke ser det i det daglige, så føler du deg velkledd og fresh. Selv om jeg ikke kommer til å gifte meg med det første, så valgte jeg ut et sett fra kategorien Brudeundertøy. Der fant jeg et kjempefint sett i hvitt, som du ser på de to bildene bildet under. Jeg skjønner godt at noen kunne funnet på å kjøpe denne typen undertøy til den store dagen, for det er virkelig lekkert!

Videre forsøkte jeg å plukke ut enda flere forskjellige farger og design. Tidvis avhenger valget av undertøy på hva slags klær man har over. Noen ganger er mørkt det smarteste valget, og noen ganger er lyst best for å ikke synes gjennom en hvit bluse eller lignende. Før jeg bestilte passet jeg på å ta mål for at undertøyet skulle sitte bra, og der gjorde jeg meg selv en god tjeneste. Etter min mening skal undertøy være komfortabelt, så derfor bør man vite hvilken størrelse man skal ha. Til vanlig hater jeg bh med spiler, men undertøyet til Hunkemøller sitter så komfortabelt at det ikke var noe i veien med å ha et par overdeler med spiler.

Jeg vil nesten gå så langt som å kalle meg selv en undertøysforkjemper, for jeg vet at mange synes det er vanskelig å finne noe til en ok pris som er både komfortabelt, pent og av god kvalitet. Hos Hunkemöller vil jeg si at man får full pakke. Dette blir i hvert fall stedet jeg skal kjøpe undertøy fra i fremtiden. Pakken kom fort på døren, og nå vet jeg hvilke størrelser jeg trenger. Å ha fint undertøy bør ikke være noen sak! Spesielt for de som har kjæreste kan undertøy både kjøpes som en hyggelig gave, eller du som jente kan overraske ham med noe ekstra fint. Er det én ting jeg savnet da jeg var i et forhold, så var det å få fint undertøy, så her må dere slå til gutta, om dere har en kjæreste dere vil glede ♥

Mørkerødt undertøy

Det er selvsagt et hav av ulikt undertøy å velge i, og hos Hunkemöller kan du også finne ekstra sexy undertøy for de spesielt interesserte. I tillegg har de veldig mange truser å velge i, og det kan for eksempel være praktisk å kjøpe tre par truser som matcher én bh, så slipper du være avhengig av den ene trusen for å matche, i og med at man vasker dem etter hver gang.

Trykk på bildet for å komme til overdelen

 

Trykk på bildet for å komme til overdelen

Håper dere finner noe fint! Det gjorde i hvert fall jeg ♥