I dag har jeg vært en tur i Asker igjen, og gjett hva!?
Vi har nettopp lagt inn bud på leiligheten jeg har snakket om. Det er en ganske liten leilighet, og den må pusses opp. Allikevel har jeg blitt ganske så giret, for den ligger i et kjempefint område jeg gjerne vil bo med nærhet til alt jeg elsker: Turmuligheter, hester, Oslo, vennene mine og mye mer! Og på toppen av alt bor en av mine aller beste venner rett i nærheten, og det hadde vært helt utrolig å liksom bli naboer, herregud.
Det er veldig skummelt å ha lagt inn bud. Jeg er redd for om det er andre involvert, om vi bli avslått direkte, eller om vi skulle ha klart å være de eneste budgiverne, da tror jeg vi har en sjanse! Akkurat nå venter vi på en slags respons fra megler og selger, så jeg aner ikke hva som skjer…
Om det blir mer action tror jeg det varer helt til i morgen. Hvem vet om jeg får sove i natt. Dette er skikkelig skummelt, og jeg vet ikke helt hvor det ender. Om det ikke blir denne leiligheten må jeg være ekstremt tålmodig, for det er ingen andre jeg har øye for akkurat nå. Om vi selger vårt eget hus på torsdag vil jeg til og med kunne få dårlig tid, med tanke på overtakelse, og i verste fall ender vi opp med kortidsleie et sted frem til det dukker opp noe annet jeg har lyst på. SPENNENDE!
Det er blitt en stund siden Camp Kulinaris gikk på skjermen – i alle fall noen måneder. Det er over et år siden innspilling nå, og det er rart å tenke på hvor mye tiden flyr.
Bildene i dette innlegget her ble tatt dagen før finalen. Her hadde jeg grått en del, for jeg følte meg så alene fordi det bare var meg, Mikael og Runar igjen, og jeg savnet de andre skikkelig, spesielt Erlend Elias og Sofie. Vet dere hvorfor det egentlig var tungt? Som dere vet var ikke Runar noe hyggelig mot meg, men jeg har egentlig lagt dette bak meg og tenkt at han bare ikke er en god lagspiller, og at jeg var ekstra sårbar fordi jeg var sliten mentalt. Altså bærer jeg ikke noe nag den dag i dag.
MEN DET ER ÈN TING JEG IKKE KLARER Å LEGGE FRA MEG. Det kom frem i VG i går (artikkel her) at Runar tilfeldigvis har drept katten til sin eks, Carola. Dette tror jeg ikke har skjedd i nyere tid, men da de var sammen. Grunnen til at jeg velger å kommentere dette er at jeg vil dere skal bli enda mer kjent med meg og forstå hva jeg står for. En av mine største verdier er kjærlighet til dyr, og generelt respekt for andre rundt meg. Tålmodighet og kjærliget gjør at jeg som regel ikke blir uvenn med folk uten videre – med minde de går inn for å ikke like meg. I går begynte jeg virkelig å tenke på at jeg skulle ha stått mer opp for meg selv under innspillingen av Camp Kulinaris. Jeg konfronterte aldri Runar om han hadde stygge holdninger når vi snakket om dyr, og jeg prøvde aldri å snakke fornuft til ham da han var slem mot meg.
Men nå angrer jeg. Det er IKKE greit å være slem med dyr – og på lik linje som med mennesker skal det jo ikke gå an å bare drepe noen sin katt og komme unna med det. Nå er jeg over på en kampsak som er viktig for meg – nemlig dyrenes rettigheter. Vi trenger dyrepoliti som tar tak i ting som dette, og det er helt sinnsykt at noen kan innrømme å ha gjort noe sånt, og tenke at de kommer unna med det. Jeg mener at man er umenneskelig om man bare kan drepe et dyr uten snev av dårlig følelse. Ok, mange spiser dyr, men det handler om å ha litt følelser. De fleste av oss ville slitt med å avlive et dyr, til tross for at vi spiser dem. Folk som Runar derimot…. Vi hadde en gang en diskusjon på kjøkkenet om hvorvidt du redder en hund som holder på å drukne eller et menneske – og hva om mennesket er ondt? Runar gikk sin vei fordi han synes hele samtalen var på trynet.
Poenget, mine venner… Historier som den vi så i VG er helt forferdelige. Dyr har ikke nok rettigheter, og forholdet skulle vært både anmeldt, bøtelagt og sones. Vi er i 2020, ikke 1830.
Om du vil være med å kjempe for Dyrs Rettigheter kan du besøke nettsiden til Noah HER, og hjelpe dem med å gjøre samfunnet vårt mer dyrevennlig!
I hele dag har hodet mitt terrorisert meg. Det er faktisk feil å si… Helt siden i går kveld. Jeg fikk nesten ikke sove fordi hodet mitt gjorde meg gal.
Hodet mitt tok meg noen timer tilbake i tid og til visningen vi sist var på i Asker… Jeg er enig med meg selv om at det er et sted jeg vil by, men vi tenkte unngå mellomfinansiering, og må derfor egentlig vente til vår egen bolig er solgt før vi legger inn bud noe sted. Men allikevel plagde jeg livet av meg selv med alle tankene om lykkefølelsen ved å ha kjøpt nettopp det stedet, og ikke minst tanken om hvordan det kommer til å se ut når det er pusset litt opp.
I dag er følelsen tilbake. Jeg kjempet meg gjennom en forelesning i stad, men alt hodet mitt ville var å tenke på leiligheten og hvordan det ville blitt å bo der. Og her sitter jeg og tenker så det knaker…. Budrunden er neste uke, og jeg må ha tenkt meg grønn og dønn innen den tid. Akkurat nå må jeg snakke med noen i banken om mine egne tanker rundt bud, sånn at jeg ikke tenker meg bort i helt urealistiske baner.
Men her sitter jeg altså. Dette har faktisk vært en av mine “sykdommer”. ALLTID i livet… Om jeg får lyst på noe, så får jeg en sinnsykt energi i meg, og et overfokus som jeg ikke klarer å kontrollere… Nå er det sånn igjen… Jeg klarer ikke tanken på å la den leiligheten slippe, og det plager livet av meg, haha. Denne følelsen og “sykdommen” skal sies å ha nådd alle målene den setter seg, så vi får se om det gå i land denne gangen eller ikke. Jeg vet for sikkert at jeg virkelig ikke skal gi opp før jeg har sett etter alle mulige løsninger. Herreminhatt, som jeg er giret.
Da er vi på vei hjem. Etter tre visninger er jeg både oppspilt, sliten, forvirret og glad. Jeg har spist for lite i dag og kjemper for at humøret skal lette, og samtidig tenker jeg bare så sykt mye på det vi har sett i dag.
Første visning var på Linneslia i Lier. Denne hadde jeg gledet meg masse til, og den var min favoritt av alt jeg hadde lagret. Inntrykket var bra. Den må pusses opp, men det var veldig mye muligheter, og størrelsen var perfekt. I tillegg var det stor terrasse med nydelig utsikt mot Lier + kveldssol. Det var også to soverom pluss kontor, og jeg så virkelig for meg at det kunne funke. Jeg var der at jeg spontant ville legge inn bud. Men plutselig….. Borettslaget.. jeg måtte kontakte dem for å finne ut hvilke retningslinjer de har rundt hundehold. Og vet dere hva??? Begrenset til én hund per leilighet. Æææææ. Jeg ble SÅÅÅ oppgitt. Dette var en leilighet jeg oppriktig likte, også er det et kjipt borettslag som mener hunder må dømmes til evig ensomhet? Wow. Glad jeg ikke må bo med de folka der. Hunder bør få være mer enn én om eieren har tid og økonomi til det, for hunder er flokkdyr.
Uansett… neste visning tok oss til Rundtom i Drammen: et område jeg ikke kjenner så godt til. Leiligheten hadde Ok pris, og bildene lovte godt. Hva skal jeg si? Egentlig var det en helt Ok leilighet med BEA kjøkken, peisestue, to soverom og greit med plass. MEN. Den «synske» Aurora våknet plutselig, og energien i leiligheten ga meg brekninger. Jeg ville umiddelbart ut da jeg kom inn der, og det var som om det manglet luft og latter. Det føltes helt galt å være der. Vi dro veldig fort…
Siste visning håpte jeg virkelig på at skulle bli «the one». Dette er en leilighet i Asker som er litt mindre, men samtidig rett ved min beste venn Joachim og med vakre omgivelser – altså ikke i sentrum, men med gode bussforbindelser. Leiligheten var av Ok størrelse, og jeg så flere muligheter som kunne by seg. Det må litt oppussing til, men ikke mer enn at vi kan flytte inn fort. Det er mulig vi må gi fra oss noe møblement, men vet du hva? Denne leiligheten likte jeg godt. Den lå i et veldig sjarmerende område, den har to soverom, turmuligheter, min beste venn i nærheten + nærme Oslo. Jeg er i øyeblikket solgt. Altså var alle gode ting 3 i dag. Nå må alt synke inn, og det må tenkes godt og studeres i tilstandsrapport. Her må vi bla frem et budsjett. Skal vi by? Time will show.
Denne uken må dere ha meg litt unnskyldt. Det skjer så mye greier at jeg knapt holder styr, og jeg gleder meg til alt er i rute. Jeg har begynt fulltidsstudier for dette halvåret, vi skal selge huset, kjøpe et nytt sted og bo, og alt går i ett! Jeg lover, det er fartsfylt.
Når jeg trener så mye som jeg gjør er jeg på strengt kosthold i ukedagene for å få mest resultater av alt sammen. Mat og trening hører sammen. Man må spise nok for å ha energi, men man må også spise riktig, og ikke minst må man spise ting som er bra for kroppen. Jeg prøver hele tiden å gi dere tips til mat som både er sunn og god, og mye av maten jeg kan friste med fungerer er veldig enkel å lage – fordi jeg selv ikke orker å stå i timesvis på kjøkkenet, men jeg trenger mat som gjør meg glad, mett og i stand til å både trene, studere og jobbe.
I går laget jeg følgende middag: “Grønnsakspasta med chilipølse”.
Det høres kanskje vanskeligere ut enn det er? Jeg har personlig kjøpt en sånn her for å få laget pasta av grønnsaker, ellers fungerer ostehøvel greit, men da blir det litt større og tykkere biter.
Oppskrift til to personer.
Så hva trenger du?
Dolmio bolognese-saus. Eventuelt et annet merke.
Oregano
To gulrøtter
En stk squash
Revet lettost
Kyllingpølse med paprika og chili. (Eventuelt en annen krydret pølse med mest mulig kjøtt).
STEG 1:
Bruk ostehøvel eller den peeler for å kutte opp gulrøttene og squashen i pasta. Det ser mye mer ut enn det er, men mye av vannet fordamper når det skal tilberedes, og da blir det mindre. Lag heller for mye!
STEG 2:
Kutt opp pølsene i skiver og stek dem godt. Kyllingpølser bør steke i minst 8 minutter, for at de skal være gjennomstekte.
STEG 3:
Skru ned varmen på pølsene og tilsett bolognesesaus, revet ost og oregano. La dette ligge på lav varme til osten er smeltet.
STEG 4:
Putt “pastaen” i en sil og ha den over en kjele med litt kokende vann i. Idéen er å dampe pastaen til den kjennes mykere og varmere. Snu ofte på pasten. Den bør ikke dampes mer enn 5-7 minutter, for da kan squashen bli veldig vannete og seig.
STEG 5:
Servér til deg selv, noen du er glad i eller til hele familien. Barn som er glad i pasta bør like dette. Det er en lur måte å snike i litt grønnsaker.
Med dette måltidet blir du mett, men får også spist noe som smaker mer enn det koster. Det tar jo virkelig ikke lang tid å lage, og det smaker veldig godt.
Kjøp og salg av bolig er dødsspennende, og jeg tror jeg kommer til å lære mye av denne runden her. Jeg er jo ingen erfaren boligkjøper eller selger, så denne prosessen er ny for meg. Det er én ting jeg derimot har skjønt, og det er å ikke kjøpe noe uten å tenke meg, så derfor har jeg samlet mine viktigste kriterier når jeg ser etter ny bolig. Så hva ser jeg etter? Først og fremst kan vi snakke om hvor jeg ser etter bolig.
HVOR?
Område er viktig for trivsel, og jeg vil gjerne bo et sted jeg føler tilhørighet. Samtidig må det ikke være for langt til Oslo, og det bør være i nærheten av venner av meg. Jobb er også viktig. Uansett om det er tv, blogg eller en “vanlig jobb”, tenker jeg at Drammen og Oslo har mye å by på. Så hvor kan vi bo da? Jo, alternativene for meg er da Drammen, Lier, Asker, Bærum eller Oslo. For å få mest for pengene blir derfor Lier og Drammen aktuelt, men også Asker. Akkurat nå holder jeg en ekstra knapp på Lier, for jeg har noe i sjelen min som vil ha meg dit, en slags magefølelse og tiltrekning. Det er mye natur, ridesentre, men også ikke langt fra Asker og Drammen, og toget tar ikke lange tiden til Oslo. Jeg har venner både i Drammen, Asker, Bærum og Oslo.
STØRRELSE?
Selv om man alltid kan kjøpe eller selge møbler, er jeg glad i det jeg har. Spisestuen, sofaen, sengen vår, skapene mine… Jeg vil beholde det meste. Derfor må vi ha et hjem med plass til alt. Basert på det vi har sett må vi bo på minst 65 kvadratmeter og med to soverom for å få til en tilfredsstillende løsning. Jeg vil kunne ha gjester på besøk, og jeg vil kunne tilby overnatting. I tillegg må vi kunne ha spisestuen vår.
BELIGGENHET?
Vi kan faktisk ikke bo hvor som helst. Vi trenger å enten ha en liten hageflekk eller turområder i umiddelbar nærhet. Hundene er det viktigste jeg har, og det må være mulighet for å ha et sunt og godt hundehold. Det er ikke hyggelig å gå tur med fire hunder på asfaltert vei, så jeg ønsker meg litt skog i nærheten. I tillegg er det deilig å slippe ut hundene i en hage i det de står opp, sånn at de får tisset uten å måtte få på seler og utstyr.
UTSEENDE?
Hvordan bør det se ut? Helt ærlig er jeg ikke så lettskremt når det kommer til det kosmetiske. Jeg er veldig positiv til å brette opp ermene litt, og ikke minst ta frem en malepensel eller to. Det verste jeg vet er gulbrune gulv, men samtidig kan dette byttes. Det jeg derimot er litt redd for er stygge og slitne bad. Bad er dyrt å pusse opp, og det må sterkt vurderes om det er verdt å gjøre noe med eller ikke. Kjøkken kan til nød være litt stygt, men helst ikke for ille. Jeg synes det er lite smigrende om utsiden av leiligheten/bygget ser veldig slitent ut, og spesielt om det er søppel og rot. Jeg vil jo ikke det skal se ut som bygget jeg bor i er falleferdig. En pen fasade løfter helhetsinntrykket.
HVA MER?
Det er mange små ting som teller, men et ønsker (ikke krav) er å unngå barnefamilier som nærmeste nabo, dette kan være vanskelig å unngå. Det kan fort være mye støy, og hundene mine bjeffer litt lett på høye skarpe lyder, så at det er rolig i omgivelsene har litt å si for om hundene stresser når vi ikke er hjemme. Jeg ønsker heller ikke å bo nær en partyløve som spiller høy musikk døgnet rundt, heller ikke nær noen som ikke liker dyr, hehe. Neida… Om jeg ikke tåler naboer får jeg flytte langt utpå landet. Det hadde vært fint med koselige naboer på samme alder, og kanskje med et par hunder som kan bli venn med våre.
Er det noe annet som er lurt å tenke på, eller tror dere jeg skal klare å finne noe bra med disse kriteriene?
Nå har Haakon og jeg vært ute og spist, og nå skal vi hjem og slappe av. Vi var på to visninger i dag, men det ble ikke noen jackpot. Den ene leiligheten hadde sykt fin beliggenhet, men ble i minste laget for oss. Den andre var det fin størrelse på, og hageflekk til hundene, men den lå nær jernbanespor, og det var svært lite pent i området den lå i… det bar preg av lite oppgradering, og i tillegg måtte vi pusset opp mer enn vi hadde håpet. Altså legger vi ikke inn noen bud.
Uken som kommer er veldig spennende. Jeg skal starte dagen i morgen med studier, trening og en kaffe i Tønsberg. Deretter må jeg hjem og stelle i stand til tirsdag, for da kommer takstmann, og vi skal ha visning på huset vårt. Det blir gøy å se om de som kommer er interessert etter å ha tatt en titt. Det får være fint og ryddig! På tirsdag ellers må jeg til Oslo i et jobbintervju (jeg har søkt en jobb innenfor et tema som betyr veldig mye for meg), så får vi se om det er noe som ting går videre med. Jeg er spent. På onsdag håper jeg vi offisielt får lagt huset ut på Finn.no! På torsdag skal vi på TO nye visninger, og det er to leiligheter jeg gleder meg mye til å se på. Jeg har høye forventninger, og håper en av de er aktuelle. Vi får se! Hundene, størrelse og kvalitet er viktig for meg, men jeg er villig til å pusse opp noe, bare ikke store ting som bad.
Jeg håper vi får sving på ting nå. At huset blir solgt så vi for alvor kan by på ting, og at livet går i riktig retning. Til våren skal jeg skrive bacheloroppgave, så alt må skje nå i 2020! Jeg er sååå spent.
I disse dager har jeg nervene utpå huden. I dag er dagen vi skulle snakke med banken om videre finansiering. Jeg er jo student og tjener penger via foretak – altså ikke bankens favoritt. Derfor har jeg vært veldig veldig spent på hvordan det blir å kjøpe ny bolig med meg som hovedlånetaker.
Men her sitter jeg i bilen på vei til en lunsj ute. Jeg er veldig lettet, for finansiering er på plass! Vi fikk bittegrann mindre enn hva vi håpet, men akkurat nå gjør det meg ingenting. Vi må starte et sted, så får drømmeboligen komme den dagen jeg er litt mer plantet på jorden.
Hva skal en si? Dette er voksenlivet, og det er nesten litt skummelt å innse at man på en måte må måles opp og ned, og fremtid og «suksess» blir på en måte vurdert ut fra penger. Det er så rart!
nå skal jeg nyte en god lunsj i Tønsberg med Haakon og mamma, og neste uke fortsetter kjøret, for da blir vårt hus lagt ut!
I dag har jeg ikke hatt tid til å sitte stille i det hele tatt. Dagen startet med en nydelig frokost, deretter trening. Da jeg kom hjem hadde jeg nesten ikke fått i meg lunsj, før jeg satt i gang prosjekt X, nemlig få det fint til fotografen kommer i morgen for å ta bilder i huset til boligannonsen! Jeg er sykt spent, herregud. Jeg har også tatt noen nødbilder, for seff er det meldt regn i morgen, og jeg føler det er viktig å vise litt bilder når det er sol også, og ikke bare grått. Eiendommen er veldig solfylt, og man har kveldssolen helt til den går ned, så det vil jeg sørge for at de som er interessert vet.
I alle fall… Jeg tenkte for moro skyld vise dere litt før og etter rotet. Nå er det skikkelig deilig å være her, for alt er on fleek. Samtidig føler jeg at jeg har rotet bort alt jeg eier og har, haha. Haakon har hatt ansvar for blant annet det ene badet, så jeg lurer veldig på hvor sjampoen min er blitt av, hehe.
Sjekk:
GARDEROBE (GJESTEROM) FØR:
GARDEROBE/GJESTEROM ETTER:
KONTOR/GJESTEROM FØR:
KONTOR/GJESTEROM ETTER:
STUEOMRÅDE FØR:
STUEOMRÅDE ETTER:
UTEPLASS OG HAGE:
Som dere ser har vi mye hus å selge, og hagen og uteplassen er så sykt deilig på denne årstiden! Det er masse sol, og i tillegg er det plass til både spise- og chilleplass på terassen. Jeg har ikke tatt bilde av daybeden og tv, for det gjør vi klart i morgen igjen. Garderoben og kontoret er rom man vanligvis bruker til gjesterom, men vi har ikke så ofte overnatting her, så derfor er det blitt slik. Riktignok ønsker jeg meg skikkelig å ha walk in dit vi flytter neste gang også!
Tips gjerne en venn som ser etter stor enebolig i området Tønsberg/Re. Det er fem soverom, to bad, utleiemulighet, og et påkostet og hyggelig hus for storfamilien! Det er gåavstand til skoler og barnehager, matbutikk, idrettsanlegg og turområder. Prisantydning er rundt 4,8.
Er det ikke sykt hvor fort ting skjer? Denne uken her er faktisk helt syk…..
På søndag (bildene) tenkte jeg ikke på at denne uken faktisk har sykt mange momenter jeg ikke har tenkt over. Denne ene uken er med på å forandre livet mitt totalt, og jeg henger så vidt med. OMG!!!! Det skjer bra ting, men samtidig føler jeg at siste halvdel av 2020 blir et RatRace uten sidestykke. Jeg skal fikse så mye greier, og på magisk vis bare gleder jeg meg.
Denne uken skjer dette:
♥ I DAG ER STUDIESTART!!!! Dette semesteret skal jeg studere 100%, noe jeg ikke har prøvd hittil. Vanligvis har jeg tatt 3/4 fag, men denne gangen går jeg all inn. Klarer jeg alt dette har jeg kun bacheloroppgave og ett(!!!) fag igjen til våren. ALTSÅ har jeg mye å gå på til våren om jeg skulle slite, men målet er å komme gjennom alt.
♥ Denne uken kommer fotograf og takstmann – og derfor kjenner jeg at det er sant og på alvor at vi selger huset. Jeg er jo på sett og vis glad i det, så det er rart å tenke at vi plutselig ikke bor her mer. I hele dag har jeg malt en trappegang fordi den trengte et strøk, slik at ting ser bra ut. Jeg er mildt sagt sliten.. Alt må være fint her om noen andre skal overta.
♥ Denne uken skal vi prøve å se hva vi får i nytt boliglån! Dette er såå spennende, men også nervepirrende. Jeg er jo student, imens Haakon er godt etablert der han jobber, og er på en måte det sikreste kortet vi har sånn sett. Det kan både være dårlige og gode nyheter, så jeg kjenner nervene er godt utpå huden.
♥ Jeg har vært hos legen! Som tidligere nevnt har jeg følt meg svimmel, slapp og hatt hodepine. Dette kan tyde på mye rart. Jeg fikk beskjed om at blodtrykket er ganske lavt, men at det igjen kan være en god ting, fordi jeg trener mye. Det kan også føre til svimmelhet når jeg reiser meg. I alle fall får jeg jo svar denne uken på om jeg er helt frisk eller ikke, og det synes jeg også er litt nervepirrende, for det er tanken “hva om?”… Jeg håper kanskje jeg bare får beskjed om å slappe av litt.
Kanskje nå skjønner dere kanskje hvorfor denne uken er interessant…?