Mine planer antrekk i kveld

God kveld, og på forhånd: GODT NYTT ÅR!♥

Jeg har i skrivende stund en ribbe i ovnen, imens jeg venter på at Haakon skal hente en venninne av meg og kjæresten hennes. Hundene kan ikke være alene i kveld, og derfor er det viktig at alt er trygt og hyggelig her hjemme. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg hater å se hundene være redd. Forhåpentligvis går det greit, men man vet jo aldri. Vi har også en ny liten hund i år, og jeg håper han tar det fint. Vi skal spise ribbe, kalkun og litt sånt, og etterpå skal vi kose oss med god drikke i glasset, og ønske det nye året velkommen. Jeg har fortsatt litt å tygge på når det kommer til forsettene mine, så jeg velger å dele disse senere. I løpet av kvelden skal jeg i alle fall gjøre noen nyttårsønsker, men disse er hemmelige, for om jeg sier hva det er, så gjelder ikke ønsket.

Av antrekk har jeg tatt på en kjole jeg fant langt bak i garderoben. Denne er brukt én gang i forbindelse med premierefesten til Paradise Hotel i 2018. Den er faktisk sykt fin på, og passer til min stil. Den er kjøpt hos Nelly, så dere får grave der om dere vil se om den fortsatt finnes. Skoene er Louboutins.

IGJEN: GODT NYTT ÅR! 

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

Personer som gjorde 2019 bedre

Jeg har selvsagt mange jeg er takknemlig for at er i livet mitt. Jeg tenkte plukke opp de som jeg tror har påvirket og hjulpet meg mest på ulike måter. Noen av dem er nye bekjentskaper som jeg er sykt glad for å få ha fått, imens andre har vært der for meg ganske lenge. Dette året har vært veldig spesielt, og jeg føler for å hedre de som har gjort litt ekstra for at jeg skal ha det bra.

Joachim

Dette fantastiske mennesket kom inn i livet mitt i 2014 og gjorde alt bedre. I 2019 har vi vært mye mer sammen, og det er jeg så glad for. Dette er en person som ALLTID spør om tingene som bør snakkes om, og som husker alle detaljer, og følger opp deretter. I tillegg har vi hatt mye gøy. Man skulle nesten tenke at vi var et par, men vi er bare verdens beste venner. I 2019 har det vært avgjørende for meg å ha en venn som er flink til å spørre og grave litt ekstra i hvordan jeg har det, og jeg er virkelig så takknemlig. Vi har også vært på noen festligheter sammen, der det både har vært kleint og kjempegøy. Jeg håper at 2020 bringer oss inn i enda flere fine eventyr, og at alle våre drømmer blir oppfylt!

Sofie

Dette er at av mine nye bekjentskaper som jeg ikke så komme, men som jeg er veldig glad for. Sofie og jeg er på mange måter ulike, men om man graver litt, så har vi funnet frem til noe spesielt og vakkert – og virkelig unikt. Jeg digger denne jenta, og jeg håper hun også digger meg. Vi møttes på Camp Kulinaris, og fant virkelig tonen. Sofie er nesten som en storesøster. Jeg kan snakke med henne om alt, og i tillegg er hun veldig underholdende – hun er tross alt komiker. Jeg har også lov til å ikke le av alle vitsene hennes, men det er også noen av vitsene hun forteller som får meg til å ligge på bakken og le meg ihjel. Nhnh. Tusen takk for at jeg fikk bli kjent med deg, Sofie!

Erlend Elias

Enda en person som ikke kom unna hjertet mitt, er Erlend Elias. Vi møttes også på Camp Kulinaris. Hvem skulle trodd at et kjøkken på Portør kunne skape så fine relasjoner? I alle fall har Erlend og jeg sykt mye til felles. Vi har opplevd noen ting som bragte oss sammen da vi begynte å bli kjent. I tillegg er vi begge litt av noen divaer, selv om Erlend er en av de få som er enda råere på dette enn meg, så er han bare en dødskul person som er stolt av sin identitet, og som i mitt tilfelle inspirerte meg til å være mer meg selv. Han er virkelig en nydelig fargeklatt som ikke er redd for å skille seg ut. Jeg er sykt takknemlig for å ha blitt kjent med ham, og gleder meg til nye eventyr i fremtiden!

Haakon

Haakon har virkelig vært min bauta dette året.  Året har hatt mange opp- og nedturer, og uten Haakon hadde virkelig ikke ting vært de samme. Takket være ham har jeg jeg kunnet følge drømmene mine, ha en skulder å gråte på når ting er vanskelig, og jeg har hatt en person som støtter opp når ting er avgjørende. Dette er et av de mest tålmodige menneskene jeg vet om, og han ønsker meg virkelig det beste. Vi har vært sammen en stund nå, og vi jobber mye som et team, og jeg håper det i 2020 vil gjøre oss uovervinnelige. Fremtiden vil vise hvor vi bor, hva vi jobber med og hvem vi er. I alle fall er vi enige om at 2020 skal bli fantastisk. Jeg gleder meg!

Ann Kristin

Vi knyttet bånd helt fra første uken vi jobbet sammen i januar 2019. Det er over et år siden jeg hilste på denne jenta første gang. Ann Kristin traff meg på mange måter. For det første er vi veldig like, og har mange av de samme verdiene og holdningene. Vi er også glad i å være i rampelyset, da Ann Kristin jobber som skuespiller. Det mest fantastiske var at jeg fant ut etter en måneds bekjentskap at hun tilfeldigvis hadde hovedrollen i hestefilmen “Trigger”, som jeg digget da jeg var liten(!). Vennskapet var altså meant to be, hehehe. I hvert fall har vi opplevd mye av det samme, og vi har mye å relatere til hverandre. Jeg tror at vi kommer til å være venner for alltid, for en så fantastisk jente har jeg ingen planer om å gi slipp på. Hun er helt nydelig.

 

Som sagt har jeg flere som kunne vært nevnt her fordi de er fantastiske individer. De jeg har nevnt er de som spesielt dette året har hatt innvirkning. Tre av fem er nye bekjentskaper, og jeg håper på at disse forblir i livet mitt. Jeg håper også at jeg opprettholder relasjon til de jeg har i livet mitt akkurat nå. Nå har jeg ingen i livet mitt jeg ikke har stor kjærlighet til, og derfor er det ekstra viktig for meg å holde på de jeg har. Jeg skal skrive et innlegg med nyttårsforsettene mine senere, men ett av dem er å være mer med menneskene i livet mitt, for de er gull verdt ♥

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

Jeg kommer alltid til å være ærlig

Jeg skjønner jo virkelig at noen kunne reagere på innlegget om Haakon sin julegave. Bare for å roe ned dette to hakk, så spurte jeg Haakon om det var greit at jeg fortalte historien slik den opplevdes i øyeblikket, og han sa det var greit. I tillegg: Ringen jeg fikk var helt nydelig, og jeg elsker den. Kall meg heller dum for å tro at et frieri skulle komme, enn å misforstå det så rått at dere ikke tror jeg likte ringen. Alt er i skjønneste orden med Haakon og meg, og ringen vil være et evig minne om hans kjærlighet.

Alt engasjementet rundt dette med ringen har fått meg til å tenke på en ting… Jeg kan nok fremstå litt for ekstremt ærlig til tider, slik som med den ringen.. på forhånd mistenkte jeg reaksjoner. Selvfølgelig ville et slikt innlegg få engasjement på godt og vondt. Men greien er som følger… bloggere og influncere har tendens til å skulle alltid sette seg i et sykt godt lys. En annen blogger ville muligens lagt ut et løgnaktig innlegg der de ikke forteller om de skulle blitt skuffet over en gave, men heller en falsk lovprising og hyllest.

Jeg vil alltid være ærlig med dere, selv om det setter meg i et dårlig lys. Jeg er nok ganske bortskjemt til tider, og nettopp derfor åpner jeg meg for dere, jeg er virkelig ikke feilfri. Om jeg kun viser dere mine fine sider, så synes jeg det er mye dårligere enn å vise ulikheter. Kontrast har vi alle, på godt og vondt. Jeg ønsker ikke å skjule noe. Det kan lære meg om meg selv å være så åpen, i tillegg til at de som faktisk har samme «uvane» kan få lov til å kjenne seg igjen i ulike tabu følelser eller tanker man kan ha. Jeg stemmer for JA til åpenhet, til tross for at noen spyr i kommentarfeltet. Det var et par useriøse kommentarer jeg ikke slapp gjennom, fordi de ikke var så pene eller utviklende.

 

Sååå… Takk til alle som er med å leser bloggen min. Jeg håper mange av dere er takknemlig for at denne bloggen ikke alltid er et glansbilde av et offer eller et falskt bilde av virkeligheten. Jeg er meg selv 100%, og det oppfordrer jeg også dere til å være. «An original is always better than a copy»♥

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

 

5 ting som gjorde 2019 viktig

Jeg valgte for snart ett år siden at 2019 virkelig skulle gjøre susen for meg og mitt liv. Jeg trengte en drastisk endring, for 2018 var virkelig et år jeg ikke gjorde noe særlig godt for meg selv. Det startet bra, men ble avsluttet så sykt kjipt. Jeg hadde tatt en jobb jeg ikke passet helt inn i, og det skjedde mye drama i omgivelsene av personene jeg var omgitt av. Så skulle endelig 2019 komme…. Jeg fikk en fantastisk følelse i magen når nyttår nærmet seg, for jeg visste at et eller annet ville snu ting på hodet. 2019 startet med en stor utfordring – Jeg hadde fått sjansen til å være blant de første ansatte i et nytt selskap, men ting gikk ikke helt veien. Dette fikk meg til å måtte bestemme meg hvilken vei jeg egentlig ville gå…

♥ Jeg begynte å blogge på heltid

ZAPP! Som lyn fra klar himmel tenkte jeg at dette er noe jeg har lyst til å gi en reell sjanse. Aldri har jeg blogget så mye som jeg gjør, og aldri har det gikk samme resultat. Hadde jeg ikke bestemt meg for dette, er det mange opplevelser og muligheter jeg virkelig hadde gått glipp av.

♥ Camp Kulinaris

Dere har jo ikke fått sett noe enda, men denne opplevelsen gjorde meg som menneske rikere. Jeg lærte masse, og ikke minst har jeg for første gang på lenge møtt noen ekte enhjørninger. Jeg elsker nye og spennende mennesker, og uten tvil fant jeg dette på kjøkkenet på Portør.

♥ Kvittet meg meg med dårlige relasjoner

Noen mennesker kan dessverre skade oss mer enn vi tror. Om du omgir deg eller bruker energi på slike folk, vil det virkelig ikke gjøre deg noe godt. Jeg måtte bestemme meg for å være konsekvent, og kan faktisk påstå at jeg har blitt kvitt opp mot fem personer som på en eller annen måte ikke har gjort meg godt.

♥ Jeg har fulgt hjertet mitt

Hver gang jeg trosser hjertet mitt, har jeg erfart at ting ikke blir bra. Dette året har jeg hele tiden latt hjertefølelsen føre meg steder. For eksempel har det dukket opp en ny hund i livet mitt, jeg har ridd mye hest, og i tillegg har jeg kun jobbet med jobber som gjør meg lykkeligere. Jeg har fått så sykt mye bedre ting inn i livet ved å faktisk velge hjertet fremfor hva andre forventer av meg.

♥ Jeg har funnet mer av meg selv

Som i en kjedereaksjon av å følge hjertet og utfordre meg selv, har jeg endelig funnet tilbake til mer av den Auroraen jeg selv og de rundt meg elsker. Jeg mistet mye av denne personen som resultat av  å følge andres planer for meg, istedenfor mine egne. Takket være en rekke omstendigheter har jeg funnet tilbake til en varm, positiv og kul side – som er mitt kjerneselv. Jeg jobber enda med å finne denne personen til tross for at jeg er sammen med mennesker som skremmer meg, men jeg er på god vei.

 

Dette bildet ble tatt på nyttårsaften i fjor! Da bodde vi enda i Lier (et sted jeg savner), og jeg hadde en litt annen hårfarge, og var kanskje litt på feil spor etter et år fullt av mye bortkastet tid. Allikevel førte dette året meg videre til 2019, som har vært det beste på lenge.

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

Bak fasaden: Julaftens kleineste øyeblikk

Mange lar som regel kleine øyeblikk forbli glemt i det de skjer. På julaften skjedde det noe skikkelig kleint, og jeg har i samråd med Haakon fått lov til å fortelle hva som skjedde, i og med at dette var i forbindelse med øyeblikket jeg hadde ventet på hele kvelden – gaven fra ham.

Veldig ofte er det slik at man kan gjette seg til hva man får av kjæresten til jul, med mindre kjæresten har kjøpt noe som overgår det opprinnelige ønsket du har kommet med. I mitt tilfelle hadde jeg i et helt år ønsket meg en litt dyr veske. Haakon har ved flere anledninger gitt tegn på at denne kunne dukke opp på julaften. Jeg kan vel si at jeg var 90% sikker på at dette var det han hadde kjøpt, for jeg hadde ikke ønsket meg eller hintet til noe annet. Jeg var sikker på at jeg kom til å gråte av glede i det jeg skulle pakke opp gaven fra ham…. jeg må vel innrømme at det ikke ble helt slik.

Det ble mindre og mindre gaver under treet, og jeg tenkte at en av de store var til meg, for vesker kommer gjerne i litt romslige esker. Haakon begynte plutselig å si at han ikke kunne finne gaven min under treet. Min kreative hjerne fortalte derfor til meg selv at han sikker skal finne den store gaven frem litt senere, for at jeg skulle være litt nervøs. Etter hvert sier plutselig Haakon at han har en gave til meg… I dét jeg ser at gaven er på størrelse med en liten kloss, farer tankene mine rundt. “Har han kjøpt en ring? Skal han fri?”. Jeg tror kanskje Haakon kunne fridd en dag, men jeg synes det hadde vært megakleint å gjøre det på julaften foran mamma, tanten min, hans foreldre, søster og kjæreste. OMG, jeg var så klein. Rolig prøvde jeg å pakke opp uten at svigers ved siden av meg skulle glo så innmari, men til ingen nytte. Det var DØNN STILLE i rommet, og alle ventet på at jeg skulle åpne den lille boksen. Da jeg prøvde å la være, begynte noen å mase. Haakon så ut som at var dødsspent. Til mitt forsvar, er jeg dødsdårlig på å være falsk. Mitt kroppsspråk er så tydelig at jeg aldri kunne vært politiker. Til slutt åpnet jeg boksen, og på innsiden var en nydelig bred ring i hvitt gull med et fint antall diamanter på. Jeg kjente at jeg ville snu klokken en måned tilbake og bare nok en gang si at jeg bare ønsket meg en veske, liksom, for jeg fikk dårlig samvittighet for min egen reaksjon.

Det var stille i rommet, og stemningen ble bare kleinere og kleinere. Alt jeg klarte å si var et lite “takk”. Mamma, svigers og co ba meg sende ringen over så de kunne se på den, og da ble det enda kleinere. Han skulle ikke fri(!!!??). Han hadde bare bommet totalt på hva jeg hadde ønsket meg (slik som menn av og til gjør). Jeg begynte å mase om neste gave for å flytte fokuset bort fra meg og diamantringen, men selvfølgelig så jeg at visse i rommet virkelig lurte på hvorfor jeg så ut som jeg satt i begravelse. Omg. De må ha trodd jeg er sinnsykt bortskjemt.

Det aller kleineste hadde vel vært om han hadde fridd, og på sett og vis gjort et frieri skikkelig kleint, og ødelagt hele den romantiske forventingen. Men såpass kjenner Haakon meg. Han vet at han må komme ridende på en hvit hest iført dress, og at jeg må sitte beskjedent i en slottshage i Frankrike og drikke sjampanje og ikke ane noe som helst, og at ringen må se ut som den koster 1 mill. Haha…

Og ikke nok med dette…. Ringen passet ikke, og i tillegg ser den ut som en forlovelsesring. Jeg bestemte meg for å grave frem alle uglene i mosen, og konkluderte med at jeg må få ordnet så ringen er i riktig størrelse, og i gult gull istedenfor hvitt, for da ser den ikke ut som at Haakon har fridd. I tillegg går seriøst alle med hvitt gull, så jeg ville ha noe som ser ligg mer særegent ut, og som ikke ligner det andre går med. Mulig jeg bommet helt, men nå som jeg har byttet ringen, skal jeg faktisk kunne leve med å ha den på fingeren min. Nå er jeg heldigvis rukket å bli litt glad i ringen, og den kommer i hvert fall til å ha en artig historie bak  seg.

God jul! Her er før- og etter bytte:

Hvitt gull.

Gult gull

 

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

Dette gjør at jeg gruer med til nyttårsaften

Da jeg var liten var nyttårsaften en dag jeg elsket. Pappa kjøpte alltid så sykt mye raketter, og vi synes det var så kult og spennende med alle de fine lysene. Jeg tror helt ærlig at pappa synes det var minst like gøy! I tillegg spise vi alltid god mat, og vi fikk være våkne kjempelenge. For barn tror jeg denne dagen er nesten like bra som julaften, for det er så spennende og fint. Ofte er man sammen med familie og venner, og selvfølgelig er det hyggelig!

Det er bare ett problem… Dette tenkte jeg ikke på noen gang da jeg var liten, med det har blitt sykt aktuelt for meg den siste tiden. Det er nemlig sånn at jeg har fire individer her hjemme som virkelig ikke liker nyttår, og ikke uten grunn…. Se for deg om du selv ikke ante hva fyrverkeri er, og at du bare hører masse høye smell, ser rare lys på himmelen, og at det lukter rart. Hadde vi selv opplevd den samme følelsen, ville vi antakelig tro at en terroraksjon var på gang. Jeg får tårer i øynene bare av tanken på hvordan hundene har det på innsiden når de er så redde… De går og gjemmer seg, og tør ikke komme frem. Selv om jeg prøver å late som ingenting, sitter de og skjelver…

Mitt ønske til alle som leser, er at dere i det minste tenker dere om når det gjelder oppskyting. IKKE fyr av noe før klokken 12! Det er alltid mange som ikke holder seg til å kun fyre av ved midnatt, og dette gjør situasjonen enda verre for alle dyrene som er redde. Jeg kan alltids klare å gjøre noen tiltak her hjemme for at hundene skal ha det så bra som mulig, men det blir vanskelig når jeg risikerer at det blir skutt opp tidlig på dagen og kvelden. Vær så snill, ta litt hensyn! Jeg skjønner folk ikke kan nektes å fyre opp raketter, men det er lov å bruke sunn fornuft, slik at dyrene ikke lider til fordel for mennesker.

Amen.

Slik var julen

Julen i år var annerledes på mange måter. Vi har aldri vært med å arrangere før, og derfor ble jeg ganske utfordret da mamma ville ha hjelp med maten. Jeg er ikke akkurat noen kokk, og har derfor aldri stekt kalkun før… Mamma beskrev det som en kyllingfilet, og jeg er faktisk god på det. Takket være Camp Kulinaris hadde jeg evne til å håndtere stresset med å plutselig ha ansvar for kalkun, julepølser, tranchering av juleskinke og et par andre småting. Jeg tok meg selv i å ha sykt god kontroll, og ganske uredd. Det som var ekstra gøy, var at kalkunen ble sykt mør og god, og jeg fikk masse skryt for den!

På tallerkenen på bildet har jeg ribbe, juleskinke, kalkun, medisterkake, julepølse, prinskorv, kålrotstappe og smørdampet rosenkål. Ribben hadde sprø svor, men kjøttet var veldig tørt, fordi det var en ribbestek uten fett. Prinskorv er en slags svensk julepølse som smaker sykt godt.

Når det kommer til julegaver, fikk jeg også mye fint. Jeg fikk blant annet et nydelig smykke med enhjørning på av svigers, Chanel Gabrielle-parfyme av mamma, et stort sett fra Rituals av søsteren min, et par Tods fra tanten min og mer. Personlig elsker jeg jo gaver, og har et litt drittunge-forhold til det, jeg blir altså litt som et barn til jul, og gavene betyr mye for meg. Om noen av dere har lest om kjærlighetsspråk, så er jeg definitivt på gaver…. Jeg ser på gaver litt som en kjærlighetserklæring, så jeg kan fort bli skuffet om en gave er upersonlig. Om jeg har gått rundt og ønsket meg noe skikkelig, og ikke får det, så kan jeg furte litt. I-landsproblem og bortskjemt-faktor på meg, men det er i alle fall sannheten.

Når det kommer til antrekk, så valgte jeg å ha på to forskjellige. Først hadde jeg valgt en helt rød kjole som jeg fikk av mamma for noen år siden. Den har jeg brukt til jul flere ganger, fordi den er sykt fin til akkurat julaften. Fordi jeg har brukt den så mange ganger, ombestemte jeg meg i siste liten. Jeg valgte en lilla fra Nelly som jeg nesten ikke har brukt. Personlig synes jeg den røde var finest, men jeg ville gjerne variere litt. Under ser dere begge kjolene. Bildene med den røde la jeg ut på instagram, for det var mest julete.

Det ble en fin feiring, og det virket som at alle i rommet koste seg. Jeg tror Haakon og jeg satt våkne helt til 02:00 på natten. Antakelig fordi det er så rart å legge seg når det er julaften, man vil jo at kvelden skal vare evig… Vi var bare voksne, så det gikk fint an å ta seg et glass cava når gavene var åpnet. Tanten min satt en liten stund oppe, men måtte til slutt si seg ferdig, fordi hun skulle tidlig opp dagen etter.

1.Juledag hadde vi lunsj sammen med søsteren min, samboeren og mine tre nevøer. Det var gøy å se et barns ansikt, for julen er virkelig best nå man er barn og får alt man peker på.

 

GOD JUL!

 

FØLG MEG:

Snapchat: auroragude

Instagram: auroragude

FacebookHER

Spørsmålsrunde

Reklame | Affliates

HVA SKAL DU HA PÅ DEG PÅ JULEAFTEN?

ANER IKKE! Jeg skal lage et innlegg om dette, for jeg er nødt til å ta et valg snart…. Jeg vurderer selvsagt  å ha på noe rødt, men samtidig har jeg sykt mange andre antrekk som jeg elsker. Jeg tror i hvert fall jeg skal ha på sorte Louboutins som jeg alltid har til jul inne, de var en gave fra Haakon.

HVORFOR SER TYPEN DIN ALLTID SUR UT?

Dette pleier også jeg å spørre ham om…. Han har et sånt surt uttrykk fordi skjegget skjuler munnen, og han napper ikke øyebrynene. Det er synd at han liker den sure looken, for han ser helt nydelig ut når han smiler. Da ser han ut som en annen person.

HVORFOR MENER DU DET ER HARRY Å RØYKE RULLINGS? DET ER MANGE SOM MÅ RØYKE DET FOR Å HA RÅD TIL Å KJØPE ANDRE TING SOM MAT FOR EKSEMPEL.

Jeg skjønner at å røyke innebærer en avhengighet. Jeg har selv vært avhengig av snus og røyk tidligere. Men helt ærlig… Om du knapt har råd til mat, så synes jeg man bør ta et oppgjør med seg selv, og forsøke å kutte nikotin. Det er fullt mulig, men det krever mye disiplin…. Det er veldig skadelig for kroppen, og jeg synes man må skjerpe seg om røyk er så viktig at dy knapt har mat i hus.

RIBBE ELLER PINNEKJØTT?

Definitivt ribbe. Men personlig liker jeg å ha mer enn bare det. Til jul har vi ribbe, kalkun, juleskinke, medisterkaker, julepølser +++. Jo mer, jo bedre.

HVORFOR BRUKER DU KLÆR PÅ HUNDENE DINE INNE?

Hvorfor bruker DU klær inne? De fryser…..

ANGRER DU PÅ AT DU HAR DRUKKET DEG FULL PÅ TV?

Egentlig ikke. Jeg har jo ikke akkurat ligget med masse folk eller vært direkte søplete. Det å være full er en ting folk gjør hele tiden, og det er ikke noe sjenanse rundt dette. Klart det kan være kleint å se i etterkant, men jeg angrer ikke. Mange morsomme historier kan forteller takket være en vill kveld.

HVA SYNES DU OM AT FOLK SER PÅ PH OG CHARTERFEBER SOM HARRY?

Er det én ting som jeg har lært, så er det at kommentarfeltet til VG ikke bør leses. Å putte alle som deltar i PH og Charterfeber under ett stempel er veldig snevert, da begge programmer presenterer mange ulike personligheter med ulik bakgrunn. Men harry? Javel, Charterfeber vil jeg si er veldig harry på overflaten, men det er derfor det er så gøy. Dette er et rent humorprogram, og selger seg selv på at folk ler, ikke at noen viser sine flotteste sider.

SOM HVEM ER DU KJENT?

Tja…. Jeg er vel for det meste bare kjent som “Aurora Gude”, da jeg både er med på ulike tv-programmer, blogger og er å se her og der. For noen er jeg kjent som en deltaker i Paradise Hotel 2014/18, for noen er jeg kjent for deltakelse et par år i Charterfeber, imens for noen har de kun kjennskap til meg gjennom bloggen min. Det er opp til en hver å vurdere hvem jeg er for dem.

SYNES DU IKKE AT DU HAR BLITT LITT LITE ORIGINAL?

Nei, overhodet ikke. Jeg har kommet dit jeg er i dag fordi jeg ikke er som mange andre. Det jeg får mest skryt for av andre, er hvor spesiell jeg er, og at jeg tør å være meg selv. Det er mulig at å ha blondt hår, bry seg om mote og skjønnhet  ikke er spesielt originalt, men jeg har tusen flere sider enn bare den jålete.

HVOR MYE TJENER DU I MÅNEDEN?

Dette varierer veldig. I forbindelse med større prosjekter får jeg inn mye større summer og. Jeg synes økonomi er litt vel privat, så jeg går ikke ut med konkrete summer. Det jeg kan si er at jeg én måned kan tjene godt over en gjennomsnittlig månedslønn, imens andre ganger kan det være mindre enn en vanlig månedslønn, så det er litt ustabilt. Målet i 2020 er å få litt jevnere innstrøm.

HVORDAN SER DU UT I DAG?

Det er lille julaften, og jeg har på en sort kjole jeg digger, og har rettet håret. På leppene har jeg en av mine favorittfarger. Linker er under bildet.

Link til Leppefarge

Link til kjolen 

Juletradisjoner

I år er en litt annerledes jul fra hvordan det har pleid å være. Dette er første gang Haakon og jeg inviterer hjem til jul, og det føles både litt gøy, rart og annerledes. Vi vet jo ikke om det blir her igjen neste år, fordi vi bor ganske usentralt, og tar hver dag litt som den kommer, så plutselig er alt snudd på hodet igjen til neste år. I hvert fall har julen pleid å være hjemme hos mamma, men hun har som de fleste på hennes alder et litt mindre hjem enn hun hadde før. Vi bor jo i generasjonsbolig, så man kan på sett og vis si at vi bor i hver vår leilighet. Èn ting som er tradisjon og fortsatt er, er at mamma lager maten. Hun har sort belte i julematlaging, og har gjort dette hvert år så lenge jeg kan huske. Til jul har vi nesten ALL julemat, forutenom pinnekjøtt. Vi har altså kalkun, ribbe, julepølser, medisterkaker, juleskinke og masse tilbehør. Denne tradisjonen tror jeg selv a jeg kommer til å følge, for det føles nesten litt simple life å skulle bare ha én ting på juletallerkenen. Det er virkelig et spisebonanza.

På selve juleaften pleier mamma stå og lage mat hele dagen. Jeg selv drar alltid på graven til pappa og kjemper mot tårene og savnet. Videre prøver jeg alltid å få med meg litt hyggelig juletv, men tiden går ofte så fort at jeg ikke rekker noe særlig mer. Klokken 17 ringes julen inn, og da har vi på sølvguttene imens vi drikker sjampanje og skåler julen inn. Ettersom maten blir ferdig setter alle seg til bords, og maten er satt opp som en buffét på kjøkkenet, som alle kan gå og ta av i tur og orden. Som regel drikkes det rødvin til maten, men det hender jeg personlig går for bobler. Når folk sakte men sikkert begynner å bli forsynte, er det egentlig tid for dessert. Personlig hopper jeg fort over, fordi jeg er allerede så mett av all julematen, og vil komme i gang med julegavene. Vi samles alle sammen ved treet, og noen blir utnevnt til å lese på gavene. Èn og én åpnes gavene, og det varmes å se at alle blir (som regel) glade for det de får.

Når gavene omsider er åpnet, blir klokken fort litt, og det er snart leggetid for alle sammen. Jeg pleier å bli sittende våken med Haakon og eventuelt søsteren min og kjæresten hennes. Første juledag har vi alltid en helt nydelig julelunsj, gjerne med familie på besøk. Da går det i rester fra julemiddagen, egg, bacon, rundstykker, roastbeef, sild og så videre. ENDA MER MAT, i hvert fall… Når kvelden kommer 1.juledag er jeg alltid ganske seig, og kaller det en dag. Noen ganger kan man jo egentlig dra ut og ha det gøy, men vi bor så langt ute i huttiheita nå, at vi kanskje ikke får anledning.

Ligner min jul på din?

 

Holly gleder seg til jul ♥

Bordet er dekket og klart for julaften!

Huden min før og etter…

Reklame | Affiliates

Husker noen hvor forferdelig huden min så ut en periode i høst? SLIK SOM DETTE:

Huden var omtrent likedan på den andre siden av ansiktet. Det kan ha kommet av en kombinasjon av matos (Camp Kulinaris), stress og hormoner + mye sminke. Jeg fant aldri ut hva som egentlig var årsaken, men på denne tiden ble jeg mer og mer flink til å redigere bort kviser på bilder. Jeg ville knapt ta bilder av meg selv, for det var skikkelig dritt for selvtilliten å plutselig ha så dårlig hud. Jeg ble nærmest desperat, og dette førte med seg at jeg prøvde sykt mye forskjellige produkter. Dette var slitsomt, men lærte meg også litt om hva som fungerer og ikke. Jeg tenkte bruke denne erfaringen til å hjelpe andre med samme problem. Om dere tar en titt på etter-bildene, så ser dere at huden i det minste ikke har kviser. Problemet er alle de små arrene som er igjen, men disse skal jeg kurere med c-vitamin og eventuelt en behandling.

Det jeg kan avsløre for å redde huden, er følgende:

♥ Gå masse uten sminke for å gi huden luft når det er ille.

♥ Bruk en god rens, toner og krem. Jeg vil virkelig anbefale Ole Henriksen sitt sett for akkurat dette, som du finner HER. Dette bidrar til å fjerne overflødig fett/olje i huden, og vil derfor kunne redusere kviser og urenheter. Jeg bruker disse produktene i perioder jeg merker det er uren hud på vei.

♥ Om du har arr etter kviser, er det lurt på bruke C-vitamin. I dag har jeg kjøpt denne kremen, som lysner opp ujevnheter i huden. Den har også godt med fukt.

♥ Prøv å slappe av mer. Tidvis kan urenheter skyldes stress og hormoner. Prøv også å ikke klemme på kvisene.

♥ Om problemet ikke gir seg, kan du oppsøke lege.

 

Her er huden min nå:

Jeg håper dere kan finne et par bra råd i dette innlegget, for jeg lærte virkelig at det kan føles ille å ha dårlig hud. Ikke gi opp, for det finnes mange løsninger ♥