Dagens sunne middag!

I dag har jeg prøvd meg på noe som jeg aldri har laget før. Det er egentlig ikke en særlig avansert rett, men mer enn god nok for min del. Jeg skrev tidligere i et innlegg i dag at Haakon jeg skal så godt det lar seg gjøre unngå karbohydrater i form av spesielt brød, pasta og potetgull. Da jeg skulle handle gjorde jeg en del research, og fant frem til mange gode alternativer til mat. Vanligvis ville vi sikkert ha spist typ kyllingtaco i pitabrød, men ikke i dag! Jeg prøver å fokusere på å bli mett, i tillegg til å få i meg proteiner. Derfor fant jeg frem til en kyllingrett med bacon og ost. Ved siden av lagde jeg stappe av blomkål! Måltidet falt overraskende godt i smak! Enkelt og greit gjør man som følger:

Kylling med ost og bacon:

♥ Bank kyllingfilet flat.

♥ Legg på kalkunbacon eller bacon med mindre fett + ønsket ost på halve fileten. Krydres med ønsket smak.

♥ Brett fileten sammen og bank sammen, slik at den henger sammen.

♥ Stek i opp til 5 minutter på hver side til den er gjennomstekt.

Blomkålstappe:

♣ Kutt opp en hel blomkål i små buketter.

♣ Kok blomkålen til den er mør.

♣ Hell av vannet, mos (gjerne med en stavmikser) blomkålen, tilsett litt skummet melk.

♣ Smak til med ønsket krydder.

Ser dere hvor enkel denne retten er? Jeg laget den uten problemer. Det eneste er å finne ut av hvilke smaker du liker. Jeg brukte sitronpepper, salt og pepper på kyllingfileten, og likte ikke det så godt. Haakon derimot, synes den smaken var god. Husk at man ikke MÅ bruke lette produkter, men jeg prøvde å unngå å ha for mye fett i retten, og erstattet derfor vanlig bacon med et med mer kjøtt. I tillegg bruker jeg ofte lett ost, og ikke vanlig ost. Alle disse små tingene gjør det bitte grann sunnere. Dette ble i hvert fall et måltid som mettet, men som også kjennes godt for kroppen. Forhåpentligvis får jeg både mer energi, og kanskje er jeg et nytt menneske i slutten av uken, hehe!

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

 

En uke uten…


Haakon kom opp med et ganske fint forslag, der poenget var at vi har en utfordring på å leve uten noe hver eneste uke. Jeg hadde lyst til å utfordre ham tilbake, og sa derfor at vi kan starte vår første utfordring med å droppe karbohydrater – eller i all hovedsak brød, potetgull, pasta og potet. Vi spise aaaalt for mye sånne ting, og trenger å lære oss at det finnes flere ting å spise til tross for at det er vanlig å ha en form for brød, pasta eller potet ved siden av. Jeg tror dette kan være en fin måte å rense litt på. Vi har kost oss i overkant mye i det siste, så det blir altså null pizza på oss denne uken, Hehe. Jeg har hele livet vært mer glad i typ pasta og potetgull, enn i rent sukker, altså brus og godteri. Derfor tenkte jeg ta mine største fristelser inn i giljotinen, i håp om å gi kroppen min en lettere fordøyelig uke. Det er heller ikke sikkert jeg skal trene så mye til uken som kommer, og da tror jeg at jeg skal overleve. Jeg merket at i perioder jeg er aktiv, så er det veldig avgjørende for meg å få i meg karbohydrater, fordi det gir masse god energi, og det holder meg mye lengre mett.

Jeg gleder meg til å utfordre meg selv litt. Jeg skal ta en titt på ulike oppskrifter jeg kan prøve, så kanskje jeg oppdager noe som smaker og metter mer enn jeg hadde trodd! Skriv det gjerne ned om dere har tips til et sunt og mettende måltid. Jeg tror oppriktig kroppen min kommer til å takke meg for å slippe unna pizza på en stund. Planen fremover er også å trene mer, men jeg må finne ut om jeg skal dra på senter, og isåfall hvor. Eventuelt må jeg lage rutiner her hjemme, men det kreves veldig mye selvdisiplin å holde på hjemme, slik jeg har skjønt på andre som gjør det. Det er en litt annen følelse å ha et sted å til.

Planen er at Haakon og jeg skal ha et nytt helsefrembringende tema hver uke, så rop ut om du har en kul challenge til oss! Det er ikke noe poeng å droppe sukker, for det får vi egentlig ikke i oss så ofte. Det kan heller være å jogge fire ganger i løpet av uken, være aktiv i minst én time hver dag… og så videre. Please, tips meg om du har en god idé! Vi trenger å bli litt mer av alt akkurat nå. Vanligvis begynner jeg å trene og spise sunt hvert nytt år, men denne gangen vil jeg begynne nå, slik at jeg føler meg bra i vinter, og ikke mister selvbildet helt. Det føles ikke bra om jeg ikke tar litt vare på meg selv.

Ukens spørsmål: Klima, inntekt, ensomhet +++

Hvordan stiller du deg til klimakrisen?

Jeg vet jo at dette er «feil svar», men jeg er ikke veldig flink til å være oppdatert. Jeg vet at det er ganske krise, og at ting ikke endrer seg av seg selv. Jeg sorterer søppel, eier en el-bil, velger økologisk ofte, i tillegg til at jeg ikke spiser mye rødt kjøtt – så litt kan jeg. Allikevel tenker jeg ikke mye på klimaet veldig bevisst, men gjør i hvert fall små grunnleggende ting.

Hva koster en veske fra Louis Vuitton?

Det varierer jo fra veske til veske. Det er jo i utgangspunktet dyre produkter, og jeg tror det er få av veskene deres som man får til under kanskje ti tusen. Dette er ting man kan samle på, og kvaliteten er veldig bra! Jeg tror også at det er lett å bli litt hektet på sånne ting, for de er veldig fine, og man får lov til å eie noe verdifullt. På bildet over har jeg en Speedy 30, og i en mindre størrelse, er disse blant de rimeligere.

Hva skal du og Erlend Elias?

Dette er fortsatt hemmelig, men vi har hittil gjort litt TV sammen, og ellers ligger det litt ulike ting vi skal i fremtiden. Vi er også gode venner, så det skjer nok litt artige ting generelt også.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

Ingen dag er egentlig lik for meg. Noen dager planlegger jeg innlegg, andre dager drar jeg i møter, og noen ganger skriver jeg kun de innleggene som er for den gjeldene dagen. Om jeg er med i en TV-innspilling er dette ofte ikke hjemme, men på en annen lokasjon.

Har du noen gang blitt truet?

Ja… jeg har sjelden fått noen konkrete trusler, men jeg har fått litt skumle antydninger til at folk ønsker å fucke opp livet mitt. Dette er veldig skummelt og leit, for trusler er virkelig ikke noe man slenger rundt seg.

Hva er favorittdrikken din?

Dette varierer litt, men det jeg bestiller mest av ute er mimosa, aperol spritz og cosmopolitan. På en vill kveld bestiller jeg tequila.

Har du noen bilder fra du var 16?

Ja, jeg tror at jeg var cirka 16 her på bildet.

Får du betalt per klikk på bloggen?

Nei, det er ikke helt slik det fungerer. Det man tjener mest på er reklameinnlegg, også får man en del av reklameinntektene om man er i Blogg.no sitt partnerprogram. Det finnes noen ting man kan tjene penger på kun via klikk, men disse avtalene er det ikke så mange av.

Hvor mye tjener du?

Dette varierer litt ut fra hva jeg driver med. I slappe perioder er ikke bloggen enda så inntektsdrivende, men jeg tjente en god del penger sist jeg var med på tv, så man kan si det sånn at det er litt opp og ned. Jeg driver et enkeltpersonforetak, og det tar for seg både Blogg/SoMe og deltakelser i tv-programmer og andre ting som har med å være en offentlig person å gjøre.

Hva er ditt beste tips for bedre selvtillit?

Dette er nødt til å være at man skal passe på hvem man henger sammen med. Du føler deg rett og slett ikke bra rundt folk som ikke drar deg opp, og spesielt ikke giftige mennesker. Man må lære seg at visse mennesker ikke alltid er bra å være rundt, rett og slett fordi de drar deg ned, istedenfor opp. Dette kan være nære venner, kollegaer, eller andre i din nærhet. Prøv å være bevisst hvordan du føler deg rundt andre du er med. Du må være mer rundt de som får deg til å føle deg bra, større og som en bra person. De personene som får deg til å føle deg usikker, mindre eller dårlig, de må du prøve å droppe. Det kan være vanskelig, men det lønner seg i lengden.

Hva ser du på TV om dagen?

Det er mye gøy på tv om dagen! Det jeg ser på er Charterfeber, Svenske Hollywoodfruer, Luksusfellen og et par andre programmer. Jeg ser også mye på serier med Haakon, og vi har nettopp sett siste sesong av American Horror Story. Jeg ELSKER den serien, den er så sykt spennende.

Føler du deg ensom siden du ikke har andre å jobbe med?

Jeg jobber jo stadig med andre, men for det meste er jeg for meg selv. Dette gir selvsagt arbeidsro, men det er noen dager der jeg kjenner at litt selskap hadde vært fint. Jeg har ofte anledning til å stokke om dagene mine, imens mange av vennene mine har faste arbeidstider, og kan ikke bare ta seg fri. Jeg har altså følt meg ensom, men det går greit.

Har du noen allergier?

Nei, egentlig ikke. Jeg merker kun litt på våren og sommeren, og om det er mye støv inne på enkelte steder. Jeg er veldig takknemlig, for jeg er ikke rammet hardt av verken sykdom, allergier eller lignende.

Når ble du kjent med Haakon? Kan du skrive et innlegg om deres “første gang” på ting dere har opplevd? 

Jeg møtte Haakon høsten 2014 i forbindelse med jobb. Det tok ikke lange tiden før vi ble forelsket, og sommerfuglene flakset. Det var litt vanskelig på grunn av jobb, men alt ordnet seg til slutt.¨

 

Dette var alt for i dag ♥

 

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

En forsinket bursdagsgave

Som dere leste om i går, så reiste Haakon og jeg til Oslo for å kjøpe noe helt spesielt. Det er nemlig sånn at bursdagen min ble en katastrofe tidligere i år, noe du kan lese om HER. Haakon benyttet derfor gårsdagen til å prøve å gjøre opp for dette med en veldig fin gave. Jeg har ønsket meg en Louis Vuitton Victoire veske kjempelenge, men ikke fått den eller kjøpt den selv. Haakon sa plutselig at jeg skulle få den om jeg ville ha den. Det artige er at jeg lot instagram-følgerne avgjøre om jeg faktisk skulle la Haakon kjøpe den eller ikke. Det var sykt spennende, for det lå 50/50 stadig vekk. Da vi satt på butikken var det 51% som sa at vi skulle kjøpe vesken, og jeg hadde bestemt meg nesten for at jeg skulle ha den. Endelig var det vår tur, og jeg spurte fint om å få se på vesken jeg ønsket meg. Damen som jobbet der ble borte en liten stund. Hun kom tilbake, og måtte bare beklage, for hun kunne ikke finne vesken noe sted… Jeg  ble så sykt oppgitt. Vi hadde ringt inn samme dag for å høre om de hadde vesken på lager – og svaret var ja. Vi hadde aldri dratt inn til byen om de ikke hadde vesken på lager. Jeg ble skikkelig oppgitt, for jeg hadde gledet meg skikkelig.

Å dra fra byen helt tomhendt føltes tåpelig. For å finne et plaster på såret var Haakon snill og kjøpte et skjerf til meg isteden. Det passet veldig fint, nå som vinteren kommer. Skjerfet kan også brukes som et sjal eller en slags poncho, så helt krise ble det derfor ikke. Nå er det bare å vente på melding fra butikken på at de har fått inn vesken som jeg ønsket meg. Dette kan både ta kort tid eller kjempelang tid, så det er veldig spennende.

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

 

Dette gjør jeg på en regnværsdag


I går var gøy. Det ble en sen kveld med mye latter og mimring. Sofie og jeg tok en del ringerunder for å plage livet av personer vi kjenner. Vi kjørte på med dragefilter, og det gjorde hele greien sykt gøy. Det var mange som ikke orket å svare oss, og det kan jeg kanskje forstå… i hvert fall hadde vi minst fire innholdsrike telefonsamtaler der vi klarte å glede personen i andre enden.

Og i dag… Egentlig hadde vi ingen planer, i og med at det var festligheter i går. Allikevel startet dagen med noe helt sykt. Jeg har lenge gått rundt og siklet etter en veske fra Louis Vuitton. Plutselig sa Haakon at han kan kjøpe den til meg i dag, om jeg ville. Det lå en rar undertone der, men jeg ble allikevel veldig glad! Fordi jeg ikke var sikker, så har jeg lagt ut en avstemming på Instagram, og det er faktisk følgerne som avgjør! Det er sykt spennende, for det er av og på om vesken skal kjøpes eller ikke…!!! Jeg håper jo på at det blir å kjøpe den, men om det blir flest stemmer på nei, så er planen å finne noe smått og billigere. Nå er vi tross alt på vei til Oslo, og da håper jeg virkelig dette blir en fin dag!

Resultatet av kjøpet legges ut senere i dag ♥

Jeg har besøk av en komiker

Hvem skulle trodd at Sofie Frøysaa skulle sitte i min stue i kveld og ta seg en øl? 

Jeg har gledet meg sykt lenge til denne dagen, for denne jenta er blitt en jeg virkelig elsker å være i nærheten av. Vi møttes på en kjempemorsom måte, og det ga oss muligheten til å bli kjent på et dypt og fint plan. Sammen med Sofie har jeg ledd mer enn jeg har ledd på over ett år (eller 5). Hun er faktisk like morsom som det man forventer at en komiker skal være. I tillegg er hun veldig varm, snill og god mot de som behandler henne bra. Hun er også beintøff når hun trenger å være det. Egentlig er vi veldig forskjellige, men på herlig vis har vi funnet hverandre, og det er jeg kjempetakknemlig for. Vi ble kjent med hverandre sist jeg var med på en tv-produksjon. Jeg har aldri kjent en komiker før, for miljøet der er ikke likt PH- og bloggermiljøet som jeg har vært mest i. Nå kjenner jeg plutselig mange ulike typer fra forskjellige miljø og i alle aldre. Sofie er ikke en gamling, hun er bare et par år eldre enn meg.

I kveld skal vi drikke masse vin (og øl…?), og minnes alt vi har opplevd sammen, fremtiden som gode venner, og ikke minst alt vi ikke vet om fremtiden. Jeg gleder meg som et barn til å se oss på tv sammen, det blir dritbra!

 

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

Håret mitt sin historie

Hårfarge, lengde og frisyre har sykt mye å si for utseende. Det kan gjøre at man ser eldre ut, yngre ut, større og mindre, forme ansiktet og så videre. Jeg har hatt mange ulike perioder der håret mitt har gjennomgått ulike farger og lengder. Da jeg var cirka 17 fikk jeg dilla på extensions, og ble dønn avhengig av det… Jeg gikk rundt med hjemmebleket platinahår og clip-ons som ofte lot seg synes i bakhodet. Jeg skammer meg enda, haha. Du vet den tiden da det var noen som fikk for seg at man skulle være dritbrun og ha helt hvitt hår? Ja, jeg var der… Jeg har alltid hatt en eller annen blondfarge, og kommer ikke til å gjøre det mørkt, for det passer ikke min personlighet- selv om fargen i seg selv kan kle meg. Jeg er veldig fornøyd med håret nå – helt blond, ikke noe dilldall. Allikevel blir jeg litt giret på å gjøre en endring når jeg ser på disse gamle bildene der håret har andre farger og lengder.

NUMMER 1. Jeg DIGGER denne stilen. Den er så feminin og fin, men et mareritt å holde på med… Her hadde jeg fått sponset extensions fra Luxushair, og måtte prøve det ut. Disse kom meg masse til nytte da jeg blant annet skulle ha hestehale på fest og så videre. Fargen er også helt rå.

NUMMER 2: Her beholdt jeg dybde i bunnen, men gjorde håret helt lyst i lengdene. Denne fargen hadde jeg da jeg var med på Charterfeber i fjor. Det så i og for seg ikke så mye mer komplisert ut enn at håret er blondt. Det er altså en teit farge å bruke masse penger på, når folk ser så lite forskjell.

NUMMER 3: Før PH i 2018 hadde jeg gått fra å bare ha vanlig blondt hår og til en kald og litt mørkere blondfarge. Denne var i og for seg kul, men fargen var egentlig ikke så fin til ulike farger på klærne, hehe. På tv så det ut som at jeg hadde skikkelig grått hår. Dette var veldig populært en periode, men så gled trenden over. Men kult var det å prøve!

NUMMER 4: Dette synes jeg var ekstra fint, for det ble ikke så veldig mørkt i bunnen. Fargen står veldig til øynene, og jeg får ikke den harde looken. Om jeg skulle gjort noe igjen, er det denne fargen jeg ville følt meg tryggest på.

NUMMER 5: Dette er det eldste bildet her, og det er fra sesong 6 av PH. Her hadde jeg festet masse extensions, og ellers var håret helt blondt. Egentlig en helt ok look, hadde det ikke vært for hvor slitt håret mitt var den perioden, haha. Jeg var også litt sånn “jo større, jo bedre” – altså håret… Jeg ville på den tiden ha en typ Maria Montazami-look. Det tok seg egentlig ikke helt ut, men i den perioden var det mer vanlig å ha sånn hår.

NUMMER 6: Dette bildet tok jeg da jeg bestemte meg for å få helt blondt hår igjen. Her hadde jeg også klippet meg litt kort, og etter dette har håret mitt vært veldig sunt og godt. Jeg prøver å ikke ta etterveksten så ofte på grunn av slitasje, og lar det heller bli litt ettervekst. Denne type farge er veldig fin, men den er dyr å ha om man skal gå og ta ettervekst med en gang den kommer.

Hvilken stil likte du best?

 

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

Mensen, mensen og mensen.

Jeg har bare lyst til å skrike det ut til verden. “JEG HAR MENSEN!”… Men så… Det er jo egentlig ikke en akseptabel unnskyldning for å ikke fungere i manges øyne, men allikevel vil jeg si at den gjorde meg dønn handikappet i dag. Jeg har gjort det jeg må, men hadde jeg hatt en mer fysisk krevende jobb, så ville jeg måttet melde inn meg selv syk i dag. Jeg startet dagen med magesmerter og en daff kropp. Fordi jeg har hørt trening skal være glad, så kom jeg meg avgårde til stallen. Jeg jobbet veldig sakte med stallarbeidet. Da jeg endelig skulle ri, var jeg ikke i form til å ta “kampen” som stod foran meg. Hesten ville gjerne slå følge med treneren min som også var ute for å trene på de fine jordene. Det ble en helt håpløs drakamp, men jeg klarte å løse det ved å ta henne inn på ridebanen istedenfor ute på jordene der det fort kan bli litt mer fart. Da jeg omsider hoppet av hesten opp ved stallen, føltes kroppen min som en geleklump. Smertene snek seg forsiktig tilbake, og alt jeg tenkte på var å komme meg hjem til badekaret.

Folk kan si hva de vil om hvor naturlig det er med menstruasjon, men personlig opplever jeg det som et personlig helvete som jeg ikke har tid til, fordi jeg forlanger mer energi, finere hud og mindre cravings. Om jeg skal drive å blø og være bipolar hver tredje uke, så blir det veldig slitsomt for meg selv og de jeg lever med. Jeg velger heller å “hoppe over”, og jeg går til vanlig på P-piller der bivirkningene blant annet er å miste mensen i perioder. Jeg vet ikke helt, men jeg tror at mange undervurderer dette med menstruasjon, enten fordi de selv har få eller ingen bivirkninger, eller fordi man er hankjønn og ikke vet hvordan det er. Jeg synes at naturen på dette punktet har gjort noe veldig merkelig, for det å redusere yteevnen til det ene kjønnet på en sånn måte og SÅ ofte, det er veldig teit. Om man tenker seg om, så er ikke mennesker alltid like bra laget for overlevelse. For eksempel kan nyfødte hester gå etter bare cirka en time, imens mennesker…. ja. Verden er veldig rar!

Jeg føler så sykt med alle jenter som er tøffe nok til å bare ha mensen som vanlig, og som orker å tyne seg gjennom tunge dager. Jeg var kjemperedd for å si fra om mensen da jeg gikk på skolen og i det vanlige arbeidslivet… Det bør jo ikke være noe å sjenere seg over, for det er helt naturlig. Man føler seg allikevel ikke så bra om man hver eneste måned lider ordentlig, og må bli hjemme på grunn av smertene. Jeg håper at vi en dag kommer enda lengre i forhold til hvordan vi kan tilpasse oss spesielt kvinnene som har enorme smerter, og de som sliter mentalt under disse periodene. Det er litt sykt å måtte medisinere seg mot noe så naturlig, men på en annen side føles det vel bedre enn å gå gjennom et hormon- og smertehelvete uten like.

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

Dette gjør meg trist

I bloggverden er det noen ganger tendenser til å fargelegge verden akkurat slik vi vil den skal se ut for andre. Noen er gode på å åpne for kontrastene, men jeg synes også at det tidvis blir lagt vekt på en slags drømmeverden. Jeg selv har et rikt følelsesliv, og det har slått meg at jeg kanskje ikke viser sterke kontraster her på bloggen, men at jeg også kan ha tendens til å kun skrive om det som er bra. I den anledning tenkte jeg la dere bli mer kjent med meg, så jeg tenkte fortelle litt mer om hva som vipper meg av pinnen, og de tingene som gjør meg trist.

♦ Mennesker som er for direkte, og som er urettferdige. Du har kanskje møtt disse personene som sier “jeg er bare ærlig, og du må ikke ta det personlig. Jeg krasjer med disse typene, fordi jeg synes de oppfører seg hensynsløst mot andre. Av og til tenker jeg at man må snerpe seg inn, og tenke på hvordan de du snakker til oppfatter det du sier. Folk kan bli såret, uansett hvor lite du mener å såre dem. Det er ikke alltid hyggelig å være så “direkte”. Man får også bedre utfall om den du snakker med føler seg bra.

♦ Dyr som har det vondt. Jeg elsker dyr på lik linje som mange andre. Dyr gjør livet enklere og bedre, og jeg kunne ikke sett for meg hvor grått ting hadde vært uten dem. Jeg lever med fire små hunder, og er mye i stallen. Dyrene spiller en helt essensiell rolle i livet mitt. Senere en gang skal jeg fortelle dere noe helt sinnsykt som jeg opplevde med en krabbe… jeg tror at dyr har like mye sjel som oss mennesker, og at de føler på lik linje som oss.

Mørketiden. Dette klarer jeg aldri å styre, uansett hvor mye jeg prøver. Har du merket at det er blitt mørkere ute? Den siste tiden har jeg opplevd meg selv som energiløs, tiltaksfattig, nedtrykt og gretten. Jeg har null kontroll, og kroppen min kunne nærmest gått i hi. Jeg tar vitamniner hver dag i håp om å jevne ut effekten av mørket, men det er fortsatt vanskelig. Det må nok bare få sin tid, slik at kroppen min aksepterer endringen i været og lyset.

♦ Å se andre gråte. Jeg er skikkelig dårlig på trøst, fordi jeg ikke vet alltid hva jeg skal si. Ofte når noen er ordentlig lei seg, så er det ingen umiddelbar løsning på problemet. Jeg elsker å hjelpe andre, men om jeg ikke klarer å hjelpe dem fort, så mister jeg til tider motet. Det som skjer er at jeg ofte får tårer i øynene eller begynner å gråte selv. Jeg er veldig følsom, men ikke god på ord når det vonde treffer.

♦ Tanken på å bli gammel. Nå om dagen jobber jeg hardt for å legge dette fra meg… Jeg har en merkelig idé om at jeg ikke kommer til å bli gammel (JA, det er sykt). Jeg blir alltid veldig følsom og rar når jeg snakker om “når jeg blir eldre”, for jeg har en idiotisk forestilling om at jeg ikke vil bli særlig eldre. Dette er ikke noe hyggelig for verken meg selv eller de som er glad i meg, så jeg prøver å snu tankegangen der.

“Happiness is a butterfly, try to catch it like every night
It escapes from my hands into moonlight” – Lana Del Rey

 

HUSK Å FØLGE MEG:

Instagram HER.

SNAPCHAT: auroragude

Facebook HER

Et viktig møte

Herregud, gjett hvem jeg nettopp har truffet?

Jeg har latt være å skrive så mye på bloggen om ham, men for å unngå en lang historie om hvorfor, kan jeg kort fortelle at jeg nettopp har møtt Erlend Elias. Han er en av de skjønneste menneskene jeg vet om, og han og jeg har veldig mye til felles. Av personer jeg har møtt, så er han og jeg så sykt like på mange områder, selv om vi har vokst opp på to sider av landet, er forskjellige på alder, livserfaringer og så videre. Jeg vet ikke, men jeg kjenner meg så godt igjen i ham, men jeg synes han er hakket tøffere enn meg, for han er så flink til å stå opp for seg selv og sine meninger, imens jeg selv tilpasser meg mer, og må bli bedre på å bare ha en egen mening, istedenfor å lage en mening ut fra andres argumenter I tillegg har Erlend så mye å lære meg om alt mulig…

For å være litt hemmelighetsfull, så forteller jeg ikke alt om i dag, men jeg kan si at Erlend Elias og jeg har noen sykt kule planer fremover! Det er bare å glede seg ♥