Ukens spørsmål: Puppekjole, sex, barn, kjendiser +++

God søndag, dere! Nå har jeg nok en gang svart på en del spørsmål, så bare kos dere med dette innlegget. Jeg holder også på å gjøre et innlegg der jeg svarer på rykter om meg – så skriv gjerne i kommentarfeltet eller på instagram hva dere har hørt eller tror om meg. Her kommer ukens spørsmål og svar:

 

Hvor er den sorte kjolen med masse utringning under puppene fra?

Den er fra Femme Luxe (sponset). Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal trashe den eller om den faktisk er litt stilig, hehe. Jeg måtte bare prøve, fordi den ikke var typisk meg.

Rir du hver dag?

Nei, nå rir jeg tre ganger i uken. Kunne kanskje ridd litt mer, men må passe på at jeg ikke tar på meg alt fo rmye da det skjer mye om dagen.

Har du spist kjøtt siden du så dokumentaren til NRK?

Nei. I morgen har jeg vært en uke uten kjøtt, og inntil videre utforsker jeg denne livsstilen. Akkurat nå spiser jeg ikke kjøtt utelukkende på grunn av dårlig samvittighet overfor dyrene, da jeg ikke har tillit lenger til at ting skjer på riktig vis.

Når hadde du sex første gang?

Jeg var 16 år, så det vil jeg vel kalle en ok debutalder. Man må vente til man er klar for det, det er en veldig spesiell ting å begynne med, og det er viktig at man tenker litt igjennom hvem man har det med. Det kryr av kjønnssykdommer, så man bør være forsiktig og bruke kondom.

Når fikk du mensen?

Jeg fikk mensen litt tidlig, jeg tror jeg var 12 eller 13. Det var skikkelig kleint, og jeg har skrevet et langt innlegg om det HER.

Har du høy selvtillit?

Ja, det vil jeg si. Jeg er litt sånn “Dette har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til”-person. Jeg elsker å teste mine egne grenser, og jeg har troen på meg selv i det meste jeg gjør. Hadde jeg hatt et skikkelig talent som for eksempel å synge, da ville jeg lagt ut videoer over alt og tatt kontakt med alle plateselskaper.

Hvilken toppblogger liker du best?

Jeg synes for det meste at Sophie Elise, Pilotfrue og Isabelle Eriksen er gode bloggere. Selvsagt fortjener nok de andre å ligge der, men man vil jo alltid ha sine favoritter. Det er ikke alle jeg heller har satt meg inn i hva skriver om og deler.

Når ser vi deg på tv igjen?

ÅÅå, dere får se meg allerede til høsten, og det skal bli SYKT gøy!!! Jeg har ikke ord… dere har virkelig noe å se frem til, jeg lover! Jeg har sykt lyst til å si noe, men kan ikke.

Hva synes du om årets PH?

Jeg synes det var en bra og fartsfylt sesong, jeg har også skrevet et lengre innlegg om sesongen HER. Det mest skuffende var at det ikke ble en så veldig underdog-finale. Jeg savnet et mer rettferdig utfall, for det var noen deltakere som virkelig hadde fortjent å vinne etter min mening..

Bli tjukk eller ikke kunne spise pizza igjen noen gang?

Da hadde jeg nok valgt å ikke spise pizza igjen. Om jeg hadde lagt på meg mye ville dette gjort at helsen min hadde sunket, jeg ville ikke kunnet ri mer og jeg ville måttet bytte ut ALLE klærne mine.. Og jeg elsker klærne mine.

Vil du ha barn?

Inntil videre… Et klart og tydelig NEI. Jeg har ikke tid og plass slik som ting er nå. Jeg vil heller få barn den dagen jeg virkelig har lyst. Nå er fokuset mitt et helt annet sted, så jeg orker nesten ikke tenke på hvordan jeg skulle orket å ha et barn.

Studerer du fortsatt?

Ja! Jeg er litt over halvveis i studiene, så egentlig har jeg ikke så fryktelig mye igjen. Det blir moro den dagen jeg endelig er ferdig, men jeg stresser ikke veldig, for akkurat nå jobber jeg jo ikke med HR, så utdannelsen er inntil videre til pynt og for personlig utvikling sin del.

Når skal du begynne med YT?

ÅÅå, håper kanskje å begynne sent i sommer eller til høsten, men jeg MÅ lære meg å redigere ordentlig.. Jeg synes det er kleint når videoene mine suger. Det blir gøy når jeg får dreisen på redigering, for jeg har mange gode idéer!

Hvilke kjendiser kjenner du?

Haha. Det er ikke sånn at jeg har en lang liste på dette, og jeg kommer heller ikke til å lage en. Jeg kjenner litt forskjellig, og sånn er det. Jeg kjenner Charter-Svein, det er en av de jeg kan nevne. Hehe.

Hvor er kjolen fra?

Den bestilte jeg på Nelly for et par år siden, dessverre. Jeg elsker mitt eget lille vintage-skap hjemme. Jeg kan kjøpe en kjole, så henger den i to år, så plutselig bruker jeg den igjen! Vesken er fra Louis Vuitton, og skoene også fra Nelly.

Hva gjør du om dagen?

Enkelt! Jeg blogger MASSE, rir på hest og har nettopp kjøpt hus. Livet stråler, og snart skal jeg spille inn et nytt tv-program.

 

Dette var alt for denne gang! Husk å følge meg:

INSTAGRAM: HER

FACEBOOK: HER

SNAPCHAT: auroragude

De sa at jeg så ut som en 40-åring

I går var veldig hyggelig. På dagtid dro jeg til stallen og red. Det var sykt varmt, så økten var kort, og allikevel var hesten gjennomvåt av svette. Jeg nøt dagen og dro hjem. På kvelden dro Haakon og jeg til Tønsberg for å nyte middagen vår i solen og blant alt livet. Alt var så sykt fint.

Noen minutter etter vi hadde satt oss ned ved bordet dukket det opp to menn i 40-60 års-alderen. Jeg vet faktisk ikke helt hvor gamle de var. De var godt mye eldre enn oss, i hvert fall. De vraltet seg til og begynte å snakke om hvem vi var og hvor vi var fra. Dette gikk egentlig fint, for vi hadde hatt det hakket kjedeligere om ikke disse hadde tatt del i kvelden vår. Etter mye rare greier fra han ene begynner han å kalle meg for Haakon sin kone. Helt ærlig er kone et ord jeg ikke vil gjenkjenne meg i. Jeg ser for meg at en «kone» er eldre(40++) og mer … tja… jeg skal ikke slenge dritt, men jeg føler meg i hvert fall IKKE som en kone. Jeg spør ham hvor gammel han tror at jeg er, og han svarer at jeg er i 30-årene. Jeg ble faktisk litt fornærmet, for jeg vet at jeg ikke er i nærheten av å ligne på 40 uansett! Han beklagde seg, og han var tross alt litt full. Haha. Jaja, jeg skal vel klare meg. Disse mennene sørget for å gi meg en litt annerledes og hyggelig lørdag som endte ganske bra. De avsluttet med å si at jeg var flott, så takk igjen.

FØLG MEG I SOSIALE MEDIER

INSTAGRAM: HER

FACEBOOK: HER

SNAPCHAT: auroragude

6 Tanker på en lørdag

Det er lørdag, og jeg har vært helt rar disse dager. Det er masse unødvendig drama i livet mitt, og det har tømt meg for energi. Jeg gleder meg til en forfriskende neste uke der jeg kan ha fokus på litt mer relevante og produktive ting. Nå spyr jeg ut et innlegg til dere med mine dypeste tanker.

 

# Jeg er så glad i hundene mine at det gjør vondt… Goose har enda ikke operert bort kulen sin, men han skal det forhåpentligvis neste uke. Jeg har fått tak i en dyktig dyrlege som ikke kommer til å legge ham i narkose for å spare hjertet hans. Isteden blir det beroligende og lokal bedøvelse. Jeg krysser armer, fingre og ben for at dette bare kan ordne seg.. Jeg tåler ikke å miste ham.

# Ærlighet varer ikke alltid lengst, for det kan både gjør at folk blir såret, negativt satt ut eller føre til konflikter. Visse ting kan vi holde på innsiden, og ikke minst bør vi vurdere hvor ærlig det er nødvendig å være til tider.

# Jeg er så sykt takknemlig for at jeg er i et forhold som er så ekte, åpent og likesinnet. Kjæresten min og jeg er på det punktet der vi snakker om ALT, og vi er eksperter på å lytte til hverandre. Jeg har aldri i verden følt meg så trygg hos noen andre. Jeg har 100% tillit til ham, og det tror jeg at han har til meg og.

# Nå har jeg ikke spist kjøtt siden søndag, og det føles både bra og dårlig. Kroppen min har hatt styrke og energi, men jeg har følt meg litt svimmel her og der. Det er vanskelig å vurdere om svimmelheten skyldes rent stress eller om det er fordi jeg mangler noe jeg pleier å få fra kjøtt. Jeg har vært nøye på å få i meg protein.

# Om du skal ut og fly er mitt best og dummeste tips å drikke deg full. Da går flyturen sykt fort, og du har det gøy på veien. Dette er ikke alltid så populært hos gjestene rundt deg, og det blir fort surr om du ikke har så lang flyvning og skal prøve å finne frem når du lander. Det beste er å fly 10 timer +, for da rekker du sove bort litt rus, haha.

# Jeg skulle så sykt ønske at jeg kunne fly. Du vet i drømmer, når du kan fly? Det er SÅ gøy. Jeg har ofte vært skikkelig bevisst i sånne flygedrømmer, og det er helt sinnsykt. Det har føltes så ekte at jeg nesten kan si at jeg kan fly (innimellom i drømmeland).

FØLG MEG I SOSIALE MEDIER

INSTAGRAM: HER

FACEBOOK: HER

SNAPCHAT: auroragude

Da jeg tok abort

Abort er i vinden, og jeg tenkte dele min historie og erfaring med dere. Selv er jeg for abort, og dette særdeles på grunnlag av min egen opplevelse. Det virker som at å snakke om abort på sett og vis er tabu, og alle jeg kjenner som har gjort det har vært veldig stille om det. Hvorfor kan vi egentlig ikke snakke om dette? Vi snakker jo om alt annet, så jeg synes ikke abort skal være ubehagelig eller tabu å ta opp. Jeg forstår at det eksisterer en debatt på om det er etisk eller ei, men jeg er ikke her for å ta del i den.

Da jeg tok abort var jeg bare 20 år. Jeg hadde nettopp fått lov til å dra på byen, og det var blitt sommer. Planen var å nyte livet, for jeg hadde vært i et veldig tøft forhold (som jeg har fortalt om før her). Jeg hadde endelig klart å bryte dette giftige forholder og se fremover. Ting skulle bli bra, og jeg hadde virkelig motet oppe. Litt etter litt begynte jeg å føle meg dårlig på jobb. Jeg var trett døgnet rundt, sov nesten på jobb, og jeg følte noe var veldig galt. Etter å ha googlet litt fant jeg ut at jeg enten var gravid, eller så måtte det være kreft. Jeg kunne kjenne at puppene var veldig ømme, og menstruasjonen hadde tross alt uteblitt en god stund. Neida, tenkte jeg.. Jeg tok en gravidtest i fylla hos en venninne i ren panikk første gang, men den ble bare tisset ned, og det viste absolutt ingenting… jeg booket deretter en time på helsestasjonen, der jeg raskt skulle få komme. Ved godt mot dro jeg dit. Jeg tok en test, og helsesøsteren ga meg resultatet. “Den er positiv”. OMG. Jeg brøt sammen i tårer, og jeg forklarte at ikke søren skal jeg ha barn, jeg er jo barn selv?? Jeg ble møtt med mye forståelse, og det ble fort booket en time til abort på sykehuset.

Dette var det sykeste som hadde skjedd meg noen gang. Jeg fikk helt panikk, og jeg ringte eksen min. Ikke fordi jeg ville være sammen med ham, men for at han selv skulle forstå at jeg gikk gjennom noe kjipt. Alt jeg fikk høre var at det sikkert var noen andres barn, og at han i hvert fall ikke skulle ha noen unge. For en fyr, sier bare jeg… Jeg kom meg hjem, og jeg følte meg bare nødt til å fortelle mamma hva som hadde skjedd. Jeg var sykt redd for at hun skulle bli sint, men jeg rakk å forklare at jeg ikke skulle beholde den før hun fikk reagert skikkelig.

Dagen for å dra på sykehuset kom, og ventetiden var grusom. Jeg var bare cirka 6 uker på vei, og derfor skulle jeg ta noen piller som etter hvert sendte alt sammen ut av kroppen. Dette var forbundet med en del smerter, men allikevel overkommelig. Jeg måtte vandre rundt på sykehuset lenge før det faktisk slapp. Jeg glemmer aldri følelsen, og det er nærmest å beskrive som å legge et egg…. Jeg skvatt, og begynte faktisk å le. Midt i venteområdene på sykehuset “fødte” jeg en geleklump som jeg aldri har sett siden. Endelig var det ute av kroppen, og det var en lettelse. Det verste? Jo, jeg blødde mensen X10 i to uker, og det er rart at jeg ikke svimte av… Dette vil jeg selvfølgelig slippe å oppleve igjen. Jeg var heldig som ikke klarte å anse dette som noe levende, det sparte meg for en del følelser. Alt i mitt hodet handlet om å bli kvitt det. Det skal sies at jeg slet en del i etterkant fordi eksen min var så råtten og ikke brydde seg en døyt. Jeg slet mye med selvfølelse, og jeg sultet meg selv i en måned, da jeg gikk ned 8-10 kg, og faktisk ble så tynn at ribbeina stakk ut gjennom genseren min. Heldigvis varte sykdommen bare en periode, og jeg hadde det kjempegøy hele året, og det neste året ble jeg med på PH og startet et nytt kapittel deretter…

Dette er min historie, og det er fint å dele. Abort skal ikke være noe man er flau over eller noe som er tabu. Alle må få ta det valget som er best for en. 

Å se seg selv på TV

Ofte har jeg dere som lurer på hvordan det er å se seg selv på tv. Jeg tenkte fortelle dere litt om dette. Først og fremst må jeg starte med å si at jeg gleder meg til høsten, for da kommer jeg på skjermen igjen! Jeg tror det blir skikkelig bra. Jeg skal også være med på et annet program, men det er ikke spilt inn enda, så jeg kan ikke si noe om dette enda, ikke annet enn at dette også blir superartig for dere. Jeg har jo funnet meg selv litt bedre de siste årene, og synes derfor det er gøy å vise dere hvem jeg er nå, da mange husker tilbake til Paradise Hotel i 2014. Jeg er jo den samme, men en del klokere.

Første gang jeg så meg selv på tv fikk jeg helt noia. Jeg følte meg dum, stygg og litt “mye”. Jeg måtte pent prøve å ignorere alle følelsene i og med at PH ble vist 4 ganger i uken i noen måneder på tv… Jeg synes det var veldig flaut til å begynne med, og det var som om jeg ble kjent med meg selv på nytt. Jeg lærte hvordan jeg ser ut når jeg ler, er sint, lei meg og når jeg sover… Jeg lærte spesielt hvordan jeg ser ut når jeg har drukket litt mye på fest – det var det verste!! De fleste får ikke se seg selv så mye fulle fordi de er fulle hver gang. Nei, gud… Jeg hang meg ofte opp i detaljer på sminke, hår, antrekk og generelt utseende. Det slapp litt når jeg begynte å forstå at publikum ikke ser det samme som jeg gjør. Man er selv sin største kritiker!

Oppsummert kan jeg si at å se seg selv på tv faktisk kan være en måte å lære mer om seg selv på – på godt og vondt. Man kan se seg selv “utenfra” og i ettertid av situasjoner som man kanskje trodde var annerledes enn det man forstår etter det kommer på tv. Etter hvert blir man veldig vandt med å være på skjermen, og du aksepterer deg selv bedre, for du har liksom sett det før. Da Charterfeber gikk følte jeg ikke på noe dritt i det hele tatt, for det var jo liksom bare meg og jeg vet hvordan jeg ser ut og hvordan jeg snakker. For hyggen og innlegget sin legger jeg ved noen videoer for å mimre litt!

 

Jeg må rydde opp i en stor feil

 

I sommer må jeg gjøre mer fornuftig enn mange andre. Jeg har ingen form for ferie, og jeg har masse å planlegge og stelle i stand. Om noen husker, så skrev jeg et innlegg i våres om at det har skjedd så mye negativt på siden av livet mitt at jeg har sett meg nødt til å utsette 75% av studiene mine til neste semester. Tro det eller ei, men de som du er glad i kan faktisk gjøre deg utbrent – uten at du merker det. Om man spør noen om hvordan 2019 er hittil vil jo mitt svar egentlig være at dette er det beste året jeg har hatt siden… tja? Alt går den veien jeg alltid har ønsket, og jeg kan begynne å snuse på drømmene mine, og jeg skal jobbe beinhardt for å nå dem. Men så har du nyansen: Noen du bryr deg om opplever det stikk motsatte, altså at alt går rett vest. Dette sliter veldig på personene rundt. Det kan gå utover studier, arbeid eller andre viktige ting. Av og til synes jeg selvsagt det er verdt slitet å hjelpe og støtte opp rundt de man er glad i, men ting vil alltid ha en viss pris. Prisen min var å utsette studiene litt. Jeg tok den ene eksamenen, og resultatet ble A, så jeg er strålende fornøyd med det. Hadde jag tatt eksamen i alle fagene hadde jeg vel vært heldig ved å bare bestå. Det er dermed bedre å utsette når jeg har fokus på gode karakterer.

Så gjett hva jeg skal i sommer? Jeg skal studere! Jeg må lære meg masse innenfor kreativitet, innovasjon og nytenkning og bedriftsøkonomi. Den sistnevnte er jeg fortsatt livredd… Men alt går med litt spytt. I dag har jeg tatt for meg noen avsnitt som handler om kreativitet, og det er jo heldigvis veldig spennende, så det er ikke noe kjipt å studere dette, men når jeg har levert oppgavene i faget er det fullt i gang med bed.øk, og det blir slitsomt… Dette betyr også at jeg får dobbelt opp når eksamen nærmer seg. Men vet du hva? Det fikser jeg. 

Jeg har ikke sagt så mye om det, men huset vi har kjøpt har egen passe stor hage der det er perfekt for hundene å rusle rundt. Diaz har brukt seg masse, og det er midt i blinken, for jeg kan avsløre at han har over gjennomsnittet mye energi til tider, hehe.

Slik tar jeg vare på huden

Jeg er ikke 18 år lenger, og fin hud er ikke lenger en selvfølge. Huden min blir fort dårlig av feil mat, mye alkohol og av stress. De siste månedene kan jeg ikke skryte på meg at jeg har tatt ting så veldig med ro. Det har skjedd STORE omveltninger i livet mitt (flytting, jobb, fæle ting), og dette har satt sine preg… Jeg er derfor sykt nøye med huden min nå, og jobber for at den skal tilbake i en standard som er god. Jeg ser på huden nå at den trenger fukt, glød og hjelp til å fornye seg. Her om dagen dro jeg for å handle nye produkter til huden, og jeg var usikker hva jeg skulle gå for denne gang. Jeg varierer litt ut fra hvordan huden min har det. Denne gangen falt valget på noen Ole Henriksen-produkter som jeg kjenner godt til fra før, og som jeg vet at huden min takler. Nå skal jeg introdusere dere for disse!

Dette settet heter “A brighter truth kit”, og alle tre produktene skal gi næring og glød, og spesielt vitamin C. De skal hjelpe mot fine linjer og rynker, tørr hud og livløs og ujevn hudtone. Dette koster ca 500 kroner, så det har en levbar prislapp sammenlignet med noen av de andre av settene man får kjøpt.

  1. Steg 1 er å rense huden med “Face the truth Gel cleanser”. Denne er en “allsidig, konsentrert og dyprengjørende rens fylt med et oppløftende appelsinekstrakt.”

2.

2. “Truth Serum,”. Dette er Ole Henriksen sitt mest solgte anti-aging serum. Denne inneholder kollagen, vitamin C og antioksidanter. Den strammer opp huden og gir fukt gjennom hele dagen.

3. Denne kremen “C-ruch Brightening gel creme” tok helt av da den kom på markedet. Denne holder huden fuktig i 24 timer og reduserer fine linjer og rynker. Den inneholder både kollagen og hyaluronsyre. Denne er oljefri, og skal passe alle hydtyper.

Dette er ikke nødt til å være alles fasit, men disse produktene passer veldig godt for meg som har tørr blandingshud, og som ikke er tenåring lenger, hehe. Jeg elsker følelsen av produktene etter de er tatt på! På bildene jeg tok før jeg la meg igår kan dere se huden min. Den er litt både og. Både behov for hjelp, men også mye bra! Gløden er definitiv på plass etter å ha tatt i bruk disse produktene!

 

En sykt harry dag

Vi kom sent hjem fra Sverige i dag, og det er dødskjedelig å pakke ut. Det er jo ganske harry å reise til Svinesund og handle, men så lite høytidelig er jeg i dag, at jeg kan være med på litt harryhandel. Jeg fryktet at det skulle bli litt utfordrede å handle i dag, i og med at jeg ikke skulle handle noe særlig kjøtt. Det gikk overraskende bra. Jeg fokuserte på å gjøre noen gode kupp inne på Systembolaget og i klesbutikkene. Jeg fikk brukt nok penger i dag, og jeg fikk med meg både interiør, mat og mote! På Nordbysenteret har de en liten interiørbutikk med masse smått og fint, og der klarte jeg å finne to små gyngehester i sølv og en enhjørning! Ellers fant jeg litt småtteri her og der av klær, jeg fant to grå puffer ++. Av mat handlet jeg følgende: pasta, nudler, ost, proteinshake, Nocco, fries, entercoté, tyggegummi, wok, potetmos og veggieburgere. Dette er i hvert fall det jeg husker. Jeg både gleder og gruer meg til å smake på de burgerne, for det jeg har smat av vegask og vegetarisk mat har smakt skikkelig fælt og vært melete i konsistensen.. Men jeg gir det et tappert forsøk. Vi skulle spise pizza på restaurant i dag, og jeg bestile calzone med bare ost, og den var like god som om jeg hadde hatt med kjøtt.

Jeg skal ikke pepre bloggen med masse veggis-snakk, det har bare blitt litt sånn disse dager. Jeg forstå at meningene på dette kan være litt delt, og at det ikke treffer alle. Det viktige er bare å få sagt fra om dyr ikke behandles rettferdig. I kveld skal jeg bare slappe av og få spist litt nudler eller noe sånt, hehe. Så kan vi se hva morgendagen bringer til meg!

SJEKK DENNE SØTE HESTEN!

FØLG MEG I SOSIALE MEDIER

INSTAGRAM: HER

FACEBOOK: HER

SNAPCHAT: auroragude

Vi drar til….

God morgen!
Jeg hadde egentlig gledet meg litt til denne dagen. Planen er å reise til Sverige for å handle. Jeg hadde i utgangspunktet planer om å handle inn det samme som jeg gjorde sist, og dette var blant annet karbonadedeig, biff, kyllingfilet, kebab, bacon +++.. Men det er har skjedd noe med meg det siste døgnet. Helt ærlig vet jeg ikke i skrivende stund når jeg er klar for å spise kjøtt igjen. ALT som er laget av dyr gjør meg kvalm akkurat nå. Da frister det selvsagt lite å reise og handle. Jeg har også med litt research og tips funnet ut at det er enda verre å handle kjøtt i Sverige slik som vi nordmenn gjør, fordi mye av dette kjøttet er fra andre land der dyrevelferden er enda lavere. I tillegg bidrar dette til at de norske bøndene får dårligere råd – som igjen gjør at de kanskje tar seg friheter for å spare penger. Dette er en skikkelig ond sirkel!

Fordi jeg er så begrenset nå vil jeg gjerne ha tips fra dere til hvilke andre ting som kan være smart å handle i dag. Jeg pleier blant annet å handle grønn pasta, hundemat, ost og slikt. Nå tar jeg gjerne imot litt vegetar-tips. Jeg er veldig kresen, så husk at det vil ta litt tid for meg å lære å like sånne veggisburgere og så videre, men jeg kan gi ting er forsøk om de har bra konsistens og smaker annet enn mel, hehe.

 

Jeg gråt og klarte ikke se

Å se dokumentaren om griseindustrien har satt seg som kreft i tankene mine. Jeg kan ikke røre noe som inneholder gris, og tankene sprer seg når jeg spiser annen type kjøtt. Jeg har strukket meg ut og vært dønn ærlig med leserne mine om at jeg også tidligere i dette innlegget har synes det er vanskelig å ta en etisk forsvarlig avgjørelse. Jeg er absolutt glad i kjøtt og jeg liker både biff, bacon, pølser og ribbe, men om jeg vet at dyrene potensielt har det slik som det kom frem i dokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter” er det ikke lenger verdt å kose seg med slik mat. Om sannheten viser seg å være så stygg i virkeligheten skulle det strengt talt vært forbudt å produsere kjøtt. Jeg vil heller spise kjøtt fra for eksempel elg som har levd sitt liv i frihet og ikke blitt mishandlet til den dagen den dør. Jeg er ikke dum, og forstår at etterspørselen er så høy i Norge at det ikke kan jaktes ned allverdens med dyr, men er det ikke NOE vi kan gjøre for at spesielt griser, kuer og kylling skal leve bedre? Jeg spiser per i dag alle tre, men har siden dokumentaren ikke rørt gris.

Jeg elsker dyr, og jeg tilbringer ofte mer tid daglig med dyr enn med mennesker. Hver dag er jeg sammen med fem dyr: Tre hunder og to katter. Tre dager i uken er jeg sammen med hester i tillegg. Hest er vel det som ligner mest på disse industridyrene, for den bor gjerne på en gård. Å skulle se for seg en hest bli behandlet på samme måte, det klarer jeg ikke forestille meg. Gudene vet hva som skjer bak lukkede dører. Jeg leste et ganske naivt innlegg i VG i dag der to videregående elever sa sine meninger om at “Dette skjer jo ikke over alt”, og at 8 grisefarmer ikke var grunnlag for å dømme hele industrien… Ok, men betyr det at vi skal overse faktumet at dette skjer og finnes hver eneste dag? For meg hjelper det ikke at én eller to gårder gjør tingene sine “riktig”, for jeg har ikke samvittighet til å gamble med grisene sine liv og helse. Herregud. Disse bøndene er rett og slett helt ute på jordet. Jeg synes ikke at det skal kritiseres at man ikke viser de grisene som har det fint, for fokuset var jo å avdekke de tingene som tidligere har vært skjult for oss som forbrukere, ikke fortsette å lage glansbilde. Flere ganger måtte jeg snu meg bort da jeg så denne dokumentaren, og jeg sa til meg selv at om jeg ikke tåler å se det, så tåler jeg i hvert fall ikke å spise kjøtt som kan ha blitt behandlet slik tidligere.

Dette var som å se på en skrekkfilm – bare at dette er ekte…

FØLG MEG I SOSIALE MEDIER

INSTAGRAM: HER

FACEBOOK: HER

SNAPCHAT: auroragude