Når eksen din er psyko

I dag tenkte jeg fortelle dere en helt syk historie. Det mest spennende ved historien er at den er helt sann! Det er gått noen år nå, og da er det enkelt å kunne le av ting, men jammen var det ikke lett da det stod på som verst!

Da jeg var 18 år festet jeg mye, for da var det jo lov. Jeg dro alltid sammen med venner på såkalte lokalfester, fordi at det ikke var noen steder for 18-åringer å dra ut ellers. På disse festene tok det ofte helt av. Folk var hengedrita og alle klinte med alle. – Akkurat slik man ønsket det skulle være på den alderen da alt var så spennende og nytt. Tilfeldigvis skulle jeg en kveld befinne meg på feil sted til feil tid. Jeg møtte en gutt som virket tilsynelatende ålreit, kjekk og kul. Jeg var med ham hele kvelden. Ganske raskt ble vi bedre kjent, og vipps, så var vi plutselig kjærester… naiv som jeg var, så var ikke den beslutningen så farlig å ta, for jeg var så ung, og visste at dette bare var et stopp på veien. Så enkelt å tenke… Jeg ble selvfølgelig mer og glad i ham, og da blir ting automatisk mer avansert.

Vi hadde vært sammen i ett år dagen da politiet banket på døren til moren min, og ønsket å snakke med meg. Jeg ble livredd og trodde at han kanskje hadde vært i en ulykke eller noe annet forferdelig. Saken viste seg å være den at han hadde stjålet et visst antall biler, og dette biler jeg hadde sittet i sammen med ham. De spurte meg hvordan i alle dager jeg kunne tro at han kunne kjøre bil?? Og jeg bare eeehh. Det kom frem at han hadde løyet om alderen sin, og at ingenting hang sammen med virkeliheten, for alt av biler han hadde kjørt var stjålet, og han var ikke gammel nok til å ta lappen…

Dette er det sykeste jeg har vært med på. Fyren var sykt manipulerende og hadde også løyet for familien min, noe jeg ble ekstremt flau over. I tillegg løy han i hele forholdet om diverse ting som jeg ikke skjønte før det var for sent. En gang tok jeg ham i å lyve om at han ikke var hjemme, men jeg var utenfor leiligheten hans og forsto at noe skurret. Det endte med at han ringte politiet og fikk med fjernet fra området. OMG. Imens jeg så at han var i leiligheten. Jeg kunne også få meldinger fra andre jenter som sa at han hadde klint med andre og så videre + at hele facebooken hans var full av slibrige meldinger til andre jenter. Han var altså et ekte rasshøl og en dritt. Heldigvis fikk jeg nok med tiden og gjorde det slutt, men det tok litt for lang tid. Derfor har jeg lært den dag i dag at jeg aldri skal la meg behandles så stygt av noen igjen. FYSJ.

Derfor skal du og barna dine ri på hest

Jeg er så uendelig takknemlig for at mamma hadde hestedilla selv da hun satt meg for første gang på en ponni. Det var liksom bare en selvfølge å elske hester da jeg var liten, og gleden løp løpsk da det var snakk om å begynne på rideskole. Hallo, å få ri på en hvit ponni, det var den største drømmen av alt. Det var Sally, Oskar, Minnie, Silver, Anima, Golden og mange flere som klarte å brenne seg fast i hjerteroten min, og som fortsatt gir meg fantastiske minner. Jeg var så stolt, så tøff og så vanvittig glad når jeg satt og jumpet rundt og bare ble bedre og bedre, og jeg hadde alltid noen som så på meg og heiet meg frem.Også kom dagen da jeg “var for god” til å ri på rideskole, da jeg hadde mer utnytte av å ri på privattimer for tettere oppfølging. Er det mulig å bli mer kry over seg selv? Ånei. Også kom dagen da jeg kunne ri og trene en egen hest hver eneste dag, det var så fantastisk.

Men hvorfor overskriften? Jo, fordi at hestejenter/gutter ofte er tøffere enn mange andre. Å samarbeid slik med et dyr krever utstrakt tålmodighet og selvstendighet, i tillegg til at det tar fokuset bort fra de gale tingene. Hadde jeg ikke hatt hest, så hadde jeg nok endt med å henge mye mer i feil miljøer da jeg vokste opp, og igjen ville dette kanskje før meg til et mørkt sted. Hest er ren kjærlighet og ansvar blandet sammen til noe magisk. Å lære tidlig å ta ansvar, jobbe målrettet og å være bestemt kan være krydderet som et barn trenger for å for eksempel føle mer selvsikkerhet og mestring. Jeg ble råtøff av å holde på med disse mektige dyrene, for man må tåle å ta en støyt, enten om man faller av eller om hesten en dag er uenig. Man må rett og slett lære å reise seg til tross for at man faller og aldri gi seg! Jeg vet at idrett generelt er bra for barn, men jeg tror ridning gir noe helt egenartet, både med tanke på at man må lære å samarbeide med et annet dyr, men også fordi man lærer å aldri gi opp.

HEST ER BEST ♥ 

Topp ti koselige filmer du må se på Netflix

“Hæ, har du ikke sett den?”

Jeg tenkte være raus og komme med noen filmanbefalninger i kategorien “koselige filmer”. Da snakker jeg filmer som er deilige å se på som ikke stresser eller skremmer, men som rett og slett gjør deg i godt humør. Av og til er det helt herlig å gjøre seg bekymringsfri med en god film. Her er mine tips! Disse filmene suger seg rett inn i sjelen din.

1.Dragetreneren

Jeg er sikker sykt teit, men jeg elsker Dragetreneren-filmene over alt. En del av kjærligheten ligger i at dragen (Toothless) ligner sykt på den ene hunden min på personlighet. Kort fortalt handler filmen om vikingtiden og at mennesker og drager sloss mot hverandre. Plutselig blir hovedkarakteren kjent med en drage som har skadet seg, og derfra fortsetter eventyret!

 

2. Identity Thief

“Finansmannen Sandy Patterson (Bateman) får problemer når Diana (McCarthy) stjeler identiteten hans og går løs på kredittkortene.Økonomien er under press, og han står i fare for å miste jobben pga Dianas lovbrudd i hans navn.Politiet kan ikke hjelpe, så Sandy må selv reise til Florida for å spore opp Diana, og ta henne med tilbake til Colorado for å oppklare saken og beholde jobben.” Denne er bare lættis!

3. Liar Liar

“En unnvikende advokat kan ikke fortelle en eneste løgn etter at sønnens bursdagsønske går i oppfyllelse”. Hva ville du gjort om du ikke lenger kan lyve? Denne filmen med Jim Carrey er helt nydelig. 

4. Black Beauty

Trenger jeg forklare noe? Silkesvarten er historien til en hest og dens liv i forskjellig eie. Her kan jeg advare dere som ikke har sett den om at dette er en ordentlig grine-film. Jeg gråter meg gjennom hele greien, for denne filmen er så utrolig vakker! Jeg elsker den.. Det å få innsyn i hvordan livet til et annet individ kan være er rent kunstverk når det er gjort på en sånn måte som det er i denne filmen. Jeg har ikke ord!

5. The Great Gatsby

Dette er faktisk en av mine favorittfilmer gjennom tidene. Hele stemningen i filmen er magisk fra start til slutt, og med fantastiske skuespillere. 

“Historien fortelles gjennom Nick Carraway (Tobey Maguire), som flytter til New York på starten av 1920-tallet med ambisjoner innen aksjemarkedet. Han bosetter seg i et lite hus ved siden av en enorm herregård på Long Island, der eieren, Mr. Gatsby, holder overdådige selskap for New Yorks dekadente sosietet med sine nye penger. Carraway blir invitert inn i denne karusellen, og motivet blir snart klart. Gatsby er betatt av Carraways kusine Daisy Buchanan, som bor godt gift med gamle penger på den andre siden av vannet.”

6. P.S. I love you

“Holly (Hillary Swank) mister ektemannen Gerry (Gerard Butler). Men midt under sorgprosessen får hun plutselig det første av en serie brev fra Gerry, som han skrev før han døde for å hjelpe Holly videre i livet. Det fører henne ut på en bittersøt reise fylt av gamle minner og nye opplevelser som både får henne til å bearbeide sorgen, og kanskje komme over den”.

7. Isn´t it romantic

Det høres kanskje teit ut, men dette handler om en dame som i utgangsunktet hater romantikk, men som etter en ulykke våkner opp og livet hennes er snudd opp ned til en romantisk komedie! Denne er hjertevarm, søt og koselig, og ikke minst perfekt om man vil ha en jentekveld. 

8. A dog´s purpose

“Gjennom sine menneskelige eiere utforsker en hund meningen med livene sine. Han oppdager lojalitet og kjærlighet, smerte og skuffelse”. Denne må dere bare se, og spesielt om du elsker hunder ♥

9. The blind side

“Michael Oher har ikke fått noe gratis i livet. Den storvokste tenåringen fra skyggesiden i Memphis kommer fra en ødelagt familie, og på skolen er han håpløst langt etter. Så blir han tatt inn i varmen hos en handlekraftig dame fra byens beste strøk. Det forandrer livet for dem begge”. Denne er helt nydelig, og er med Sandra Bullock i hovedrollen.

10. The fundementals of Caring

“En Netflix-film med Paul Rudd i rollen som en mann som sliter med mye i livet og blir pleier for rullestolavhengige Trevor. Trevor er tilsynelatende drittlei både livet og pleiere. Snart havner de på en bilreise som blir avgjørende for dem begge. En lettfordøyelig film som passer godt til sofasøndagen. Søt uten å bli kvalmende.” – VG

 

HÅPER NOEN AV FILMENE FALLER I SMAK ♥♥♥

Å ligge med fremmede

Jeg kom på at jeg for ca ett år siden skrev dette innlegget om one night stands. Jeg ante ikke den gangen at det kom til å få så mye oppmerksomhet som det gjorde, men det sendte meg faktisk opp til 3.plass på blogg.no for en dag, noe som for meg var veldig stort. Jeg forsto riktignok at den plasseringen ikke var kommet for å bli, da det var innlegget i seg selv som provoserte flere enn jeg hadde trodd.

Jeg har lyst til å dra opp temaet igjen. I min verden er det å dra med seg en fremmed fra byen hjem like hull i hodet som å ta med seg noens katt hjem. Jeg kjenner ikke personen, og vil heller ikke da hadde seksuelt samkvem med vedkommende. Jeg har forstått det slik at dette er helt normalt for mange. Men er det kødd? Jeg skjønner at man lar seg tiltrekke av andre, men det er greit å vite hva og hvem man drar med seg – for det kan jo til og med være farlig?! Om du møter på feil person kan du faktisk ende opp med enten HIV eller som savnet person.. Og jeg tror ikke noen lar seg friste av å våkne i en fuktig kjeller med hendene bundet.

Også var det dette med taktikken bak. Jeg blir oppriktig kvalm og oppgitt hver gang jeg hører gutter si at de skal dra på byen for å få seg ligg. Også får de det også! Jeg vet at det kan finnes en annen side ved saken der jenter er like ille, men jeg har sett flere tilfeller hos gutter, og derfor velger jeg å bruke det som utgangspunkt. Tenk å ha en sånn intensjon? Jeg har jo i bakhodet at mange er pervoer når jeg er på byen, men gud bedre hvor ille det faktisk er – at det ikke er noe hyggelig å hilse på nye personer av motsatt kjønn, for de håper bare på å rive av klærne dine. Omg. Er det så simpelt at vi må tilbake til Freud for å forstå denne kulturen som vi finner på byen?

For noen er det kanskje spenning forbundet med slik atferd, om jeg ikke tar feil.

Pleier du å ligge med fremmede?

P.S: Bruk kondom om du gjør det… og ta med pepperspray.

Drømmereisemål

Nå som solen gløtter så mye ute, har jeg fått sykt reisefeber! Jeg har satt meg ned og fundert på hvor jeg kunne tenke meg å reise neste gang, og er kommet frem til 5 steder jeg virkelig vil oppleve! Sleng gjerne med et tips i kommentarfeltet om du føler du har noe å tipse om. De stedene jeg ønsker å oppleve skal være noe helt utenom det vanlige, der man kan oppdage noe spennende. Jeg ønsker ikke å tenke på Dubai, New York eller andre klisjéer. Jeg vil helst til et sted der det ikke er en maurtue av mennesker, men der det er rom for å drømme seg bort og bare være levende – og med magiske overraskelser.

1. India, Goa.

Selv om jeg bare var 9 år, husker jeg mye av reisen til Goa i India da jeg var liten. Dette er den mest spennende reisen jeg har hatt i hele mitt liv. Nydelige strender, kultur uten grenser og dyre – og menneskeliv som er helt annerledes enn hva vi har hjemme. Lukten, smakene, stemningen og alle de små tingene over alt som bare tirrer menneskehjernen. Jeg husker hotellet, strendene, elefantene, kuene på stranden, insektene, lukten… Det var så spennende! Jeg vil så gjerne reise tilbake og få opplevd dette som voksen.

2. Skottland

Jeg elsker eventyr, mystikk og legender. Om jeg ikke skal på solferie, da vil jeg besøke et slott eller ti! Drømmen min er å feriere på eldgamle slott med masse historie og myter – og gjerne litt spøkelser. Det høres sikkert helt teit ut, men jeg har så lyst til å oppleve noe overnaturlig, det virker så spennende. Dessverre har jeg det ikke med å oppleve underlige ting, og tenker at jeg kanskje må oppsøke det. 

3. Champagne, Frankrike

Etter turen til en vingård på GranCa(!) har jeg fått skikkelig lyst til å oppleve mer av dette, men kanskje ikke på GC, haha. Jeg tenkte heller at jeg kan reise til Champagne-distriktet i Frankrike, og se hvor de lager denne fantastiske sprudlende drikken. Dette ligger også godt unna storbyen, og man kan nyet late dager i fred og ro i landlige og romantiske omgivelser – det er nok en perfekt for kjærestetur. Tenk å sitte i solnedgangene og se utover alt det grønne og drikke champagne!4. Transylvania, Romania

Noen gang hørt om Dracula? Det har jeg! De sier at man blir tatt 100 år tilbake i tid om man reiser til Transylvania. Man kan reise rundt i den gamle byen med hest og kjerre, og ikke minst kan man se slottet til den beryktede vampyren! OMG. Hit måå jeg bare reise, det virker så sinnsykt spennende. Det å kunne kjenne på den litt mystiske stemningen imens man blir fortalt om vampyrer og annen mystikk, I love it!

5. Top Stutteri, Portugal

I Portugal kan man reise på rideferie! I følge hva jeg leste, så får man ri på noen helt nydelige lusitanohester som er høyt utdannet i dressur. Dette hadde virkelig vært drømmen å få oppleve, men da måtte jeg enten dratt med en venninne som er god til å ri eller alene. Man kan ikke dra med noen som ikke liker hest på rideferie, haha! Men dette hadde vært så SYKT GØY at jeg ikke har ord. 

6. Bali, Indonesia

Ååå, jeg er så nysgjerrig på kulturen i Indonesia, i tillegg til at landet virker så vanvittig vakkert. Jeg forbinder Bali med elefanter og buddah, hehe! Jeg har veldig lyst til å smake på dette landets kultur og natur, og håper virkelig jeg kan få til å reise dit en vakker dag. Det er heller ikke så veldig dyrt å dra dit, så det er absolutt oppnåelig. Tenk så fint det hadde vært. ♥

Debatt: Når går influencere for langt?

For en fin dag jeg hadde i går! Jeg ruslet ned til togstasjonen og slang meg på toget til Oslo i ferd med å reise til Nydalen og delta i en debatt kalt “Politikken møter sosiale medier: Når går influencere for langt?”. 

Jeg må innrømme at jeg virkelig ble farget av debatten mellom Sophie Elise og Kristin Gjelsvik, fordi jeg forventet at vi skulle være skikkelig uenige, diskutere oss ihjel, og at jeg skulle får et rosablogger-stempel der jeg ville blitt fremstilt som ganske mindrevitende og som et dårlig forbilde. Jeg måtte faktisk slukke stresset med en drink før vi dro opp. Jeg var så sykt heldig og hadde fått med meg moralsk støtte fra verdens beste søster på veien, og da føltes ting såå mye lettere. Min søster, Fleur er ekspert på å få andre til å føle seg bra nok når hun snakker, og hun er tross alt storesøsteren min og har derfor en skikkelig stor innvirkning på meg. Takket være henne var jeg skikkelig klar for debatten. Men alt i alt, så gikk hele greien sykt bra. Jeg fikk hilse på Silje Økland som også virket superalright pluss Andreas Oftedal som er leder i Høyres studenter, og som også var superkul. Det var en lettelse at debatten ikke var verre enn at de fleste var ganske enige, og at vi hadde et realistisk syn på at samfunnet vårt bør endre seg – i en retning av at vi må jobbe hardt for at presset i sosiale medier skal bli mindre, i tillegg til at vi må gi neste generasjon tykkere hud, slik at vi alle sammen kan gjøre en forskjell.

På Fridays med nervene i spenn

Jeg snakker ut om utseendepress

Dette er en spennende kveld for meg. Jeg skal faktisk helt til Nydalen og BI sitt samlingssted som heter «Kroa». Der skal jeg sammen med en annen influencer, en politiker + en fagperson snakker om sosiale medier og hvor grensen går. Herregud, så spennende dette skal bli! Jeg trenger nok å samle tankene en del før vi setter i gang klokken 18:00.

Jeg skal ikke avsløre akkurat hva jeg mener om dette temaet, men jeg kan innrømme at jeg synes det er blitt veldig vanskelig å snakke om dette, for det er blitt så sterke meninger, og det har oppstått mye mobbing i media pga dette problemet. Da snakker vi ikke bare Sophie Elise, men vi kan dra inn Isabel Raad, Morten Hegseth og Mads Hansen om vi strekket teamet over en tid det siste året, herregud. Det blir alltid kaos når dette temaet er på banen, og det virker tilsynelatende umulig å klare å sette en grense for hva som er greit og ikke. At de fleste av oss kan bli forvirret er egentlig ikke så rart.

 

Jeg har også gjort klar et annet innlegg angående temaet, men da i første omgang rundt meg selv og hva jeg har gjort og ikke gjort. Det blir spennende å se om man kan komme frem til en enighet her. Jeg blir jo beskyldt for å både gjøre ting jeg ikke har gjort med utseendet, men også for å ikke ha greie på det jeg snakker om.

 

Ønsk meg uansett lykke til i kveld! Det kan bli debatt, og da blir det ekstra spennende.

INSTAGRAM KRISE!!!

Herregud, nå er det virkelig krise på sosiale medier for min del… Jeg har lenge slitt med instagrammen min, og gudene vet hvorfor. Den er så utrolig rotete, og jeg får nesten bare en haug med slibrige og kleine henvendelser fra spam-profiler hver eneste dag. I tillegg tror jeg at 70% av følgerne er ghost-profiles – altså gamle brukere og spam. Jeg vil heller har 5000 ekte følgere enn 50.000 fulle av møkk. I tillegg har jeg i det siste opplevd mye rare bugs, der kommentarer blir fjernet og merkelige mailer om innlogginsforsøk. Jeg vil bli kvitt all denne møkka, men det kommer med en pris…

Følgere er ikke alt her i verden, tro meg. Men for at jeg skal kunne gjøre det enkelt for dere å for eksempel swipe up, så må jeg ha 10.000 følgere, LOL. Så jeg trenger virkelig at dere hjelper meg med å nå målet ved å følge meg. Jeg føler meg helt sykt patetisk når jeg skriver dette innlegget, men jeg tror faktisk ikke at jeg har noe valg……. HERREGUD… Ellers får jeg jobbe like hardt med profilen min som alle andre må ved bruk av hashtags og aktivitet, hehe. Jeg suger på sånt, så det kan jo bli interessant.

DU KAN FØLGE MEG HER! Jeg kommer til å sette i gang litt konkurranser og så videre i håp om at det skal hjelpe litt ♥

Akkurat nå ser profilen min ca sånn her ut. Jeg har lagt opp litt bilder så den ikke bare skal være helt tom, også skal jeg fokusere på å være skikkelig aktiv der også, sammen med bloggen ♥ I og med at jeg ikke får Swipe up før 10K, så legger jeg ut et bilde hver dag for å fortelle om nye innlegg.

 

DETTE VISSTE DU IKKE OM CHARTERFEBER

SEÅ spille inn tv-programmer er absolutt spennende, og for min del det jeg liker best ved rollen som offentlig person. Man får mange opplevelser som man ellers ikke ville hatt, og man får møte så mange fine mennesker. Jeg har flere ganger fortalt mye om hvordan det er å være med på Paradise Hotel, men jeg har pratet lite om Charterfeber, og tenkte derfor fortelle dere om dette, dere skal også få noen funfacts.

Å være med på charterfeber er litt som det høres ut som – man er på skikkelig chartertur. man gjør mye av det som man ellers ville gjort på ferie, kanskje bare med litt mer planer for turen enn vanlig. Det er jo slik at man prøver å filme folk i mest mulig naturlige settinger, slik at det ikke blir rart eller fake. Jeg husker at det var litt rart å filme den første dagen, for folk stirrer jo en del når man kommer trekkende med et svært kamera etter seg. Ellers er det greit, og man har på mikrofoner slik at hver minste ting man sier blir hørt. Noen reisefølger har også med en eller flere personer som har ulike roller, for ekempel lyd og regi. I  2018 hadde Ann Marielle og jeg kun én mann som fulgte oss.

Så over til de interessante tingene… Altså funfacts:

♥ Man betaler for nesten alt selv, forutenom selve flyreisen og hotellet. Derfor må man ha med lommepenger til shopping, mat, drikke og det man måtte trenge.

♥ Deltakerne reiser ikke sammen.. I fjor trodde mange at Svein og jeg hadde reist sammen siden vi tok noen bilder på høstlanseringen.

♥ Det er en del morsom (og åpenbar) klipp og lim. De hadde for eksempel fått det til å virke som at jeg satt og sang alene i boblebadet på hotellet, haha. Det gjorde jeg altså ikke…

♥ Man får ikke lov til å filme over alt. Noen ganger slet vi litt med å finne et ålreit sted å sette oss ned og spise eller ta drinker, og det var fordi ikke alle ville at vi skulle filme hos dem. Det blir dårlig tv når man ikke får filmet, hehe.

♥ Dagene kan være veldig lange. Noen dager kan man måtte møte opp klokken 09 og ikke være ferdig før 17. Dette blir nesten som arbeidsdager, og man blir faktisk litt sliten etter en hel dag med filming! Det er ikke alltid så mye dødtid.

Svein og meg på TV3 sin høstlansering i fjor

Jeg avslutter med dette fine bildet av Svein og meg. Jeg kan fortelle dere at han her virkelig har fått en ekstra plass i hjertet mitt, for han er helt herlig. Han er så snill, menneskeskjær, og ikke minst morsom! Jeg håper jeg får sett ham snart igjen.

Dette er jeg redd ander tenker

Det er så mange rare ting jeg tenker på av og til… Jeg er en som selv legger merke til detaljer hos andre, og derfor er jeg livredd andre også gjør det. Når det kommer til motsatt kjønn er det også fort gjort å tenke at ting man gjør, har eller sier kan oppfattes på en annen måte enn man håper, uansett om det er kjæresten eller en venn. Man vil jo bli likt og oppfattes bra, så selvfølgelig vil den lille usikre stemmen ha noe å si i blant.. Her er min liste over hva jeg er redd andre kan tenke om meg:

  1. At det er ekkelt at jeg bruker hairextensions. Jeg og mange andre kvinner synes jo at det er kjempefint med langt og fyldig hår – og har ikke noe imot å bruke hairextensions. Meeen, så har det slått meg… Menn tenker jo ofte litt mer straight to the point enn oss kvinner. Hva om menn synes at det er dritekkelt å gå med andres hår festet til hodebunnen?
  2. At jeg går rart. Etter første sesong av charterfeber har jeg fått så noia for at jeg går rart… Dette fordi jeg i første episode gikk som en bredbent gorilla. Forklaringen er at jeg hadde veldig vondt i føttene etter å ha reist i mange timer på høye hæler… Men, hva om jeg faktisk går sånn til vanlig?
  3. At jeg ikke klarer å si “Kjøtt”, “kjede” eller “skjell” osv. Som mange andre barn før og etter meg slet jeg med disse ordene da jeg var liten. Jeg er fortsatt litt redd for å si disse ordene feil, og at andre skal påpeke det… Derfor passer jeg aaaalltid på å prøve å si dem riktig når jeg skal bruke dem.
  4. At noen skal høre meg tisse. Jeg kan seriøst ikke takle tanken på at andre hører meg tisse. Enten må jeg ha på vasken, eller så må jeg putte papir i toalettet før jeg begynner. Dette er så sykt teit av meg, for ALLE tisser jo! Problemet er at jeg selv vet at tiss er veldig ekkelt, og jeg liker heller ikke høre andre tisse, for da tenker jeg jo over at ja… man tisser jo, og det kommer ut av underlivet til folk.
  5. At negllakken min er flaket av. Jeg er jo en aktiv person, og det har tidvis vært slik at jeg ikke har tatt vare på neglene mine, som igjen har medført stygg og gammel negllakk som har sittet igjen som flekker på neglene. Dette ser jo virkelig ikke bra ut, og det har gjort at jeg for eksempel har vært redd for å ta opp hendene og betale ting, fordi da ser de som jobber i butikkene hendene mine. Jeg har også sittet i jobbintervjuer der jeg har blitt stresset fordi jeg tenker at intervjueren tenker at “Om hun ikke engang kan stelle neglene sine, så klarer hun ikke gjøre en ordentlig jobb”. Haha.
  6. At andre skal stirre når jeg trener. Jeg er vanligvis en ekstremt utadvendt og sosial person, men jeg virkelig hater å trene på treningssenter når det er mange folk. Det er liksom blitt en greie at alle stirrer på hverandre, og spesielt når folk går på mølle eller har en pustepause.. Da glor de rundt seg, og jeg gjør akkurat det samme, haha. Derfor har jeg følelsen av at folk stirrer når jeg trener, og det føles litt begrensende. Jeg prøver derfor å trene utenfor hektiske tider.
  7. At seriøse folk dømmer meg. Jeg har alltid en indre frykt for at folk jeg møter som i utgangspunktet er veldig seriøse (f.eks jobb eller formelle anledninger) ser på meg som en mindrevitende person. Jeg vet jo at jeg ikke er det, men det er vel frykten for å måtte hele tiden overbevise andre om at jeg er oppegående – bare fordi jeg har vært med på Paradise Hotel eller Charterfeber. Det er jo smarte folk med der også, men det er tydeligvis ikke helt moderne å tenke slik. Noen er jo veldig åpne mot meg, men jeg møter også veldig mange fordommer. Dessverre.
  8. At jeg ikke er religiøs er dumt. Dette gjelder spesielt når jeg er med mennesker som tror på Gud, Allah osv. Jeg mener jo at dette ikke finnes, imens andre mener at det finnes. Allikevel er jeg redd for at jeg blir ansett som vantro, og at jeg er blind, ikke har funnet veien enda og slikt.. Og at jeg ikke blir ansett som seriøs nok for dem. Haha, dette høres sikkert veldig rart ut, men jeg er faktisk litt redd for å snakke om religion med de som er religiøse…
  9. At noen skal synes jeg virker retard fordi jeg sjeler. Spesielt om jeg må se laaangt forover, pleier jeg å sjele ganske kraftig. Dette har jeg snakket litt om før, og jeg er flau over det. Noen er veldig søte med meg og sier det bare er søtt, eller at de ikke legger merke til det. Det verste jeg kan se for meg er om noen faktisk synes det er skikkelig stygt, tenker jeg er dum, og at de tror jeg er typ halvt blind. Jeg vet jo godt hva sannheten er, men det plager meg å tenke over hva andre kanskje oppfatter.
  10. At tåneglen min er revet vekk. Akkurat nå mangler jeg tånegl på den ene storetåen fordi jeg ble godt tråkket på av en hest for en god stund tilbake. Neglen lå lenge død inntil tåen, men jeg oppdaget dette og måtte ta den av… Mitt verste mareritt er om noen skal tenke over dette – jeg går faktisk alltid barbent, forutenom trening. Jeg synes det er dødsekkelt å se at folk mangler essensielle ting på kroppen pga ulykker, så da ser jeg for meg at andre synes min tå er dødsekkel..

Haha. Jeg vet at dette sikkert får mange av mine kritikere til å mene at jeg er alt for opptatt av hva andre synes om meg. Vi mennesker er flokkdyr, og det vil alltid være naturlig å rangere seg selv, for det er slik overlevelse fungerte for en god stund tilbake. Jeg er riktignok selvbevisst, så jeg håper og tror at andre ikke tenker så mye på disse tingene, men en del av meg lever også i frykten, hehe.

Håper dette også var litt moro å lese, og at noen kjenner seg igjen i noe av dette! Fortell meg gjerne hva du selv er redd for at andre tenker om deg – det kan jo være terapautisk å dele litt med seg!