Det beste rådet noen har gitt meg i hele mitt liv

“Stopp letting people walk all over you, you´re not a sidewalk”.

Er det et godt råd jeg har fått noen ganger i livet, så er det faktisk å ikke la andre kjøre over meg eller behandle meg dårlig. Den som i første gang bragte temaet på banen var mamma. Hun har gnidd inn med teskje at man verken skal akseptere å ha en dårlig kjæreste, arbeidsgiver, lærer eller venn. Enten så får man oppføre seg bra, eller så får det bare være. Det som er litt leit er at det finnes så mange som ser ut til å la seg bli kjørt over.. ikke fordi de er dumme, men fordi de er redde for å si noe, eller for å bli upopulære. Det er nok vanskelig, i og med at vi mennesker er flokkdyr, så det å stå ut fra mengden kan nok føles vanskelig når presset er høyt. Det er jo ikke alltid jeg selv er flink til å si fra når jeg føler meg urettferdig eller dårlig behandlet, men jeg har i hvert fall hatt motet til å fjerne meg fra negative situasjoner kun jeg selv kan komme meg ut av, og dette gjelder alt fra arbeidsforhold til parforhold. Man må lære å vite sin verdi, for når du vet den, da lar du deg ikke herse med. Hvorfor skal for eksempel en arbeidsgiver psykisk presse deg på jobb, selv om du er syk? Du har sikkert vært i samme situasjon som meg: Vært på jobb med feber, oppkast eller andre smerter… enten fordi du ikke har samvittighet til å bli hjemme, eller fordi du vet at sjefen din gir en negativ reaksjon ved fravær. Når ble dette greit? En gang jobbet jeg for en bedrift som brukte en egen strategi for å presse folk til å komme på jobb, selv om de var syke, og det er jeg overhodet ikke stolt av den dag i dag.

Når vi snakker om å bli herset med. Som sikkert en million andre har jeg kjøpt boken “Elsk meg” av Sophie Elise. Først må jeg bare skryte helt sinnsykt av hvor god boken er å lese. Jeg har hatt den i tre dager, og den blir ferdig lest i kveld. Hvordan kan vi IKKE kjenne oss igjen i noe det hun skriver om å være forelsket? Boken har tatt meg gjennom så mange følelser, og faktisk mest vonde – men jeg har også ledd hver gang det forklares en simpel liten handling vi alle har gjort, som vi selv bare trodde vi gjør. Jeg elsker den boken, virkelig. Men gud forby… For dere som har lest boken, så vet dere at hun lar seg torturere til det helt umenneskelige bare fordi hun er forelsket. Det er så sårt og skjønt, men også så vondt. Forhold og relasjoner der vi er sterkt knyttet til noen andre må være det vanskeligste å komme seg ut av. Men hvem bør vi høre på? I hvert fall ikke oss selv, men vi bør faktisk la noen som står på utsiden få lov til å gi noen tips på veien, for vi snakker ikke av fornuft når så mange følelser spiller inn. Dessverre ser vi at mennesker lar seg bli dratt ned i et dragsug fordi de er så følelsesmessig knyttet til noe, og det er forferdelig vondt.

Så tenk litt på det, du fortjener det beste.

 

Marerittet ved å være student

For bare et par (?) måneder satt jeg der. Jeg var dønn klar. Foran meg lå en haug helt nye pensumbøker som skulle bringe meg gjennom nok et semester som nettstudent. Bøkene ser så fine ut når de ligger der – helt ubrukte og klare for å dykke ned i hjernen min og forsyne meg med sine vakre og kunnskapsrike frukter. “Jeg skal bare” har vel vært en av mine mest brukte unnskyldninger til hjernen min. “Jeg skal bare lage litt mat”, “jeg skal bare gå en tur med hundene”, “jeg skal bare i stallen”, “jeg skal bare på jobb”, “Jeg skal bare på en fest” – dette fikser jeg. Og gudene skal si at jeg fikser det, for jeg er vel den jeg kjenner med best evne til å gjøre skippertak, og den som kan lese et par timer dagen før eksamen og få A – her er hun.. Men man kan ikke bare stole på at det er slik hver gang. Forrige eksamensperiode fikk jeg min første “dårlige” karakter. Det føltes som et slag i ansiktet, og jeg visste jo at jeg kunne ha lest mer. Dette var det man på høyskole får som heter “D”, og den tilsvarer en 3´er om man skal forstå den som VGS-karakter. Da jeg fikk en sånn karakter ble jeg flau og engstelig, for den ødela den nesten perfekte a- og b-rekken min. Ja, jeg er litt nørd – og jeg er uendelig takknemlig for at jeg er begavet i den forstand. Det er mange ting jeg ikke kan, men jeg er god på teori når jeg vil. Av og til skulle jeg ønske jeg var en mester i praksis og tok alt på strak hånd, men så heldig er jeg ikke. Jeg er riktignok flink til å ri på hest, snakke og være innovativ, men jeg er også helt elendig på noen områder.

Visste du at stress kan være bra, at det faktisk er noe som heter “sunt stress”. I dagens samfunn er stress blitt giftig for de fleste, og jeg tror noen ikke har forstått helt at man også må gi seg selv et spark i enden til tider. Man kommer ingen vei ved å snike seg unna eller ved å skylde på at man blir stresset og “syk” av å gjøre for mye. Jeg tror ikke Elon Musk, Steve Jobs eller Fred DeLuca skyldte på at de ble syke eller for stresset da de startet Tesla, Apple eller Subway.

Egentlig vil jeg bare si hei til virkeligheten med dette innlegget, og jeg vil si HEI til alle som sitter i samme smørje og jobber hardt som juling imens andre spiller FIFA eller reiser til Gran Canaria. Man kommer lengst med å ha litt selvdisiplin, og jeg heier på alle som gruer seg til eksamen, de som tror de kommer til å stryke, de som fikk C og ikke A sist og alle studentene som tar ansvar for egen læring og fremtid! En dag er vi en gjeng som tilføyer samfunnet noe positivt i form av kunnskap, skatt og arbeidsplasser. Vi er mer enn vi tror, og takk gud for at så mange jobber så hardt for å nå målene sine.