Lei av å bli undervurdert

Hei! Det er ikke ofte jeg oppdaterer bloggen, fordi jeg synes det er lettere å nå frem på instagram og Facebook.

Men hvis det faktisk er en del ord jeg føler for å få ut, da passer det best å blogge.

 

Det er sikkert mange i min situasjon som kjenner seg godt igjen. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av hvordan jeg kler meg, hva slags bil jeg kjører, hvordan hjemmet mitt ser ut, hvordan sminken min ser ut, og sist men ikke minst, jeg har blondt hår, to chihuahuaer og silikonpupper. Jeg skulle aldri fått meg de puppene…. Neida, jeg er fornøyd med dem, og det er kjæresten min også.

Problemet oppstår når alle fordommene begynner å blafre. Fordommene tilsier at jeg i min posisjon egentlig ikke er i stand til å gjøre eller tenke noe fornuftig, som ikke omhandler alt det ytre rundt meg. For veldig mange ser de for seg at jeg lever i en rosa boble der alt jeg bruker tid på er speilet mitt og planleggingen av antrekk. Jeg bruker både tid på speilet og å finne ut hva jeg skal ha på meg hver dag, men jeg håper da enda jeg ikke er alene om det? Og kanskje jeg er flink på å kle meg, kanskje jeg bare er et naurtalent? De som kjenner meg sier jo alltid at “Åå, så fin du var i dag!”, istedenfor å henge seg opp i tanker om at jeg ikke kan noe annet. Jeg kan mye annet. Jeg er god i ridning, argumentasjon, skriving, konkurranser, selvinnsikt, analysering av mennesker, lesing, selvdisiplin.. Det blir vel teit å skulle måtte forklare så veldig dypt om hva jeg er god i og ikke. Men for de som lurer, så er jeg dårlig i matematikk og husarbeid.

Følelsen av at så mange hele tiden undervurderer mine evner til å utrette noe har gått inn på meg, men muligens på en positiv måte. Til høsten blir jeg student. Dette blir jeg fordi jeg ikke føler at jeg kan noe lenger.. Lurer på hva som er grunnen til det…(?) Jeg skal da påbegynne en bachelor i HR og Personalledelse. JA, jeg skal ta en lederstilling og tilegne meg kunnskap, slik at ingen i verden kan komme og si at jeg ikke klarer noe. Og gjett hva? Jeg interesserer meg for akkurat DET studiet, det passer meg som person. Og jeg kan sminke meg og kle meg like mye etter jeg er ferdigutdannet også, tenk på det! Om dette ikke er bra nok, så skal jeg i tillegg jobbe fullt ved siden av, for å slippe å leve på 7000 kr i måneden aka nudler og grandiosa.

Jeg kan bli noe, akkurat hva jeg vil. Hadde jeg vært som alle fordommene tilsier, så ville jeg studert mote, makeup eller noe annet som omhandler skjønnhet. Men neida, jeg har en intelligens, og det må dessverre ta meg en bachelor å bevise det… 

Til syvende og sist må jeg vel innse at likestilling aldri vil bli helt og fullkomment, jeg må nok bare ta til takke med at jeg i hvert fall nesten har like mange goder og krav på ting som alle andre. Likestilling handler ikke bare om kvinner og menn, men også om hvordan vi velger å uttrykke og ytre oss.

 

PS: Da jeg studerte Ex.Phil og Ex.Fac ble det holdt et internt veddemål mellom andre studenter, som gikk på om jeg møtte opp på eksamen eller ikke… Ja, jeg møtte opp, og ja, JEG BESTOD.