Spis, Elsk, Lev

“Life is so easy! Life is so good! All good things come to me!”

Det er ikke sjeldent jeg får meldinger med forespørsler om hvordan jeg kan være så ekstremt lykkelig hele tiden. Jeg forstår at dette er et spørsmål som mange vil ha svar på, for hvem vil vel ikke være lykkelig? Jeg har inntrykk av at folk flest går rundt i en fast sirkel der de rett og slett ikke er bevisste nok på hvordan de kan endre sporet, og rett og slett fjerne alt som er negativt. Nå skal dere få min versjon. Jeg sier ikke at dette skal være lett, for det krever tid. Jeg bestemte meg for å være lykkelig da jeg var 16-17 år, og nå er jeg 22, snart 23.. Det tar tid å lære hjernen å stille seg inn på riktig sekvens, men det er absolutt verdt hver eneste tanke.

Vi kan velge å kalle dette for mine “10 bud”, for dette er mine leveregler.

1. TA VALGET

Det aller første jeg mener at må gjøres for å ta første steg, er definitivt å “ta valget”. Du må rett og slett bestemme deg for at du vil være et lykkelig menneske. Du må gjøre deg selv bevisst på at du skal være lykkelig. Da er det også veldig viktig å tenke over hvilken situasjon du er i, og se på hvilke deler av din nåværende hverdag som du er helt og oppriktig takknemlig for. Da har du en start. Still også deg selv spørsmålet “Hvorfor skal jeg ikke være lykkelig?” Hvis det er mulig å være lykkelig, hvorfor ikke velge å skulle være det?

2. ELSK DEG SELV

For at du skal ha styrken til å bli en lykkelig person, må du også vite med deg selv at du synes du fortjener det. Hvis du ikke har selvtillit eller troen på deg selv, så kommer du ingen vei, da kjemper du rett og slett imot deg selv. Ta en kikk på deg selv; Hva liker du med deg selv? Du er nødt til å sette pris på at akkurat DU er DU, og at ingen har akkurat de samme egenskapene. Tenk over hvilke kvaliteter du ser ved deg selv, og omfavn dem. Sett deg selv i fokus for en periode, og bygg opp en selvtillit hvor du har evnen til å se tydelig at DU fortjener å ha det så bra som mulig, og elsk deg selv.

3. OMGI DEG MED DET DU ØNSKER

Mange mennesker går rundt og godtar situasjoner og omstendigheter som de egentlig ikke ønsker å være i. Vi tror rett og slett at “slik er det bare”, men det synes jeg er feil. Jeg gjør nesten aldri noe jeg ikke vil, for jeg mener ikke at ting som ikke gjør meg glad skal være i mitt nærvær. Trives du ikke i jobben? Bytt jobb. Liker du ikke fargen på veggen? Mal den. Opplever du ikke respekt fra et annet menneske? Kutt kontakten. Det er viktig å gjøre omstendighetene rundt deg til det du vil. Jeg pynter alt mulig rundt meg for å føle glede. Halve leiligheten min er full av rosa ting og sitater som møter meg. Jeg velger rosa perm på jobb fordi rosa er favorittfargen min, og det gjør meg glad.. Er noen slemme mot meg, så slutter jeg som regel å prate med dem, for jeg fortjener ikke å bli behandlet dårlig. Jeg har en spilleliste på spotify som heter “love”. Denne inneholder sanger om kjærlighet, og hva er vel finere enn kjærliget? Konklusjon: Tilpass det fysiske rundt deg etter hva som gjør deg glad.

 

4. Begjær og verdi

Alle tingene jeg verdsetter, enten om det er et menneske eller en matrett er mine edelstener. Jeg er hele tiden bevisst på at når jeg f.eks er med en person jeg blir glad av å være, så føler jeg hele tiden på hvor takknemlig jeg er over å ha dette mennesket i livet mitt. Dere som har fulgt med på Paradise Hotel vet jo hvor glad jeg ble første gang jeg gikk inn på Venus. Jeg kunne vært stille og smilt fordi rommet var fint, men jeg hadde vært like glad om jeg hadde vunnet i lotto. Jeg uttrykker glede, det er viktig å sette verdi på tingene som betyr noe. Det er også ekstremt viktig å føle takknemlighet for alt bra som skjer. Vinner du 25 kr på et skrapelodd, rekker en buss, får en telefon av noen du er glad i osv.. Vær takknemlig og føl på gleden av hver enkelt lille hendelse som er positiv. Omfavn all glede du føler, og kjenn på hvor takknemlig du er for at det kunne gjøre deg glad.

 

5. AKSEPT OG OPTIMISME

Det er ikke alltid livet tar den vendingen vi vil at det skal ta.. Men hva kan vi egentlig gjøre med det? Det er veldig viktig at når ting går oss i mot, så må vi akseptere at det hender noe vondt. Hvis du må gråte, aksepter at “Dette er vondt, og jeg gråter fordi det er noe jeg må gjøre for å komme meg videre”. Jeg lever med den tankegangen at med en gang noe går meg imot, så venter noe enda bedre på meg. Når én dør lukkes, så åpnes en annen. Dette stemmer også hver eneste gang. Jeg lever i den tro at ting kun kan gå oppover, og at det venter muligheter og glede rundt hvert eneste hjørne hele tiden. Jeg forventer alltid at kun det beste kan skje, og det skjer ofte. Med positiv innstilling er alt mulig, du føler til slutt at du kan erobre verden…

Dette var ikke 10 bud, det var 5. Men jeg føler at dette er nøkkelen til å komme seg opp på et enormt nivå fylt med glede. Her om dagen ble det sagt noe veldig fint. Det var ikke jeg selv som sa det, men en som betyr veldig mye for meg: “Jeg trenger ikke bli millionær, se hvor godt vi har det akkurat her og nå, vi kan egentlig gjøre som vi vil, og det er det ikke alle som kan..” Det er mulig jeg ikke er helt ordrett, men jeg ble så glad av å tenke over hva som ble sagt.. Dette handler rett og slett om at lykke handler om øyeblikket; Det skal nytes og settes pris på!

JanteNorge

“Isn´t it kind of silly to think that tearing someone else down builds you up?”

 

Heiiii!

Jeg har tenkt, tenkt mye, og har en tendens til å tenke for mye også. Til tider finner jeg ut at ikke alle tankene nødvendigvis er tanker jeg ikke bør ha, for de forteller meg mye, og de er resultater av lang ressonering der jeg sitter i en lang dagdrøm med meg selv. Til slutt kommer det en konklusjon, og for meg er dette virkelig magi. Jeg kan plutselig få små åpenbaringer bare ved å tenke for så å observere ting rundt meg. Jeg elsker å komme frem til ting!

Det jeg plutselig begynte å tenke på, var hvor ille dette lille fisefine landet vi bor i er.. For det første, vi er kjedelige, tørre, selvhøytidelige og nasjonalistiske til de grenser. For meg er det faktisk til tider vanskelig å føle at jeg når frem til folk rundt meg. Enten blir jeg stemplet som “Paradise-Aurora”, “Blondine”, “Kald”, “dum”, “egoistisk”– altså, listen kan vel fortsette i det uendelige. Men jeg forstår virkelig ikke hvorfor alt må være slik? Menneskene jeg bryr meg om er ekte enhjørninger; sjeldne og unike. Disse har noe helt spesielt, de får meg til å kunne erobre hele verden om jeg ville, de får meg til å føle meg som den jeg vil være, og ikke en som andre stempler meg som. Jeg er så utrolig takknemlig for at disse personene er tilstede i hverdagen min, for jeg vet ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Jeg har vanskelig for å slippe mennesker helt innpå meg til tider, men det er mye enklere å la denne typen mennesker gjøre det. De får meg til å føle meg trygg, og jeg verdsetter hver eneste centimeter av dem.

Tilbake til tema! Landet vi bor i er rett og slett.. ouff. Ja… Et eksempel er da jeg forleden delte en lenke angående årets sesong av Paradise Hotel. Hva tror dere virkelig skjedde? Jo. En haug med sofaforskere og forutinntatte personer begynte å dømme alt fra produksjon til deltakere. Dette er så pinlig å se på… Jeg har da selv vært på Paradise Hotel, og uansett hva noen måtte mene om meg, så vet jeg jo svært godt at jeg ikke er dum, og jeg vet enda bedre at proffere mennesker enn bak produksjonen i PH skal letes lenge etter. Dette er et eksempel som drar frem hvorfor folk hele tiden skylder på “Janteloven”. Jeg blir så målløs over å se at folk fortsatt orker å være så omfattende påståelige og dømmende. Herregud, jeg trodde virkelig at denne trenden var gått over? 

En annen ting jeg har tenkt på.. Hvorfor er folk flest ikke glade på andres vegne? Alle som så mye som viser nesetippen på tv blir dømt ned i støvlene sine. Personlig prøver jeg hver eneste gang å tenke at “Oi, så heldig han er som har fått akkurat DEN muligheten!” Jeg er til og med glad på talentløse menneskers vegne så lenge de har det bra og opplever noe flott til tross for mangel på talent. Jeg har rett og slett lært meg å ikke være misunnelig, dømmende eller oppgitt over noen jeg ikke har grunnlag til å gjøre det mot. Det er helt ok å være konstruktiv, men når ble det seriøst å ikke kunne være LITT glad på andres vegne? 

Mine blogginnlegg ender alltid som dette, fulle av tanker og spørsmål. Men dette er faktisk i mine øyne et viktig tema, og jeg er så lei av å sitte på sidelinjen og ikke reagere. Hovedårsaken til at jeg skrev dette begynte med en liten tanke om noe fint noen andre har sagt til meg, som sikkert ikke vedkommende nødvendigvis registrerte selv, men som jeg ble utrolig glad av å tenke på, og som gjorde at jeg så noe helt unikt hos denne personen; Og derav skulle jeg ønske flere var slik!

AMEN.

These were the days

“Sometimes good things fall apart, so better things can fall together”..

 

Som dere sikkert forstår, så skal dette innlegget handle om en situasjon jeg har havnet i som jeg ikke er glad for at er tilstede. Jeg tenker at det kanskje hjelper å skrive litt om det, slik at jeg kan få ut litt av følelsene rundt saken.

I september begynte jeg i en jobb som jeg da følte at var akkurat den type jobb som jeg ville ha der og da. Jeg var ved full motivasjon, og utrolig takknemlig for at jeg fikk sjansen. Dagene fløy som bare det, og jeg ble fort veldig glad i kollegaene mine, og ikke minst følte jeg at jobben i seg selv hadde alt jeg trengte; utfordringer, positiv mental innstilling og godt arbeidsmiljø. Dette er det viktigste for meg i en jobb. Jeg ble såpass glad i jobben min at det nesten kunne være kjedelig å komme hjem..

Rett før jul fikk jeg vite at det er negang i bedriften, og at det kort fortalt må gjøres permitteringer. Jeg er den av lederne som ikke har rukket å få ansinnitet, og da er det desverre lett å bli utsatt. Dette er faktisk den kjipeste følelsen jeg har fått på utrolig lang tid. Det føltes faktisk helt ut som å sjekke ut av Paradise Hotel; Du føler at du aldri skal se noen igjen, og at du plutselig ikke vet hvor neste vei går. Under denne situasjonen er det heller ikke noen garanti for at ting ordner seg, og jeg må antakelig ha i bakhodet å se etter noe annet. Jeg er så forferdelig skuffet over situasjonen, for det er ingenting som kunne vært gjort annerledes. 

Selv om jeg er ung og har et helt liv foran meg, så er det akkurat denne jobben jeg ville ha for øyeblikket. Den har gitt meg totalt rom til å være meg selv 100 prosent hele tiden, og det har jeg virkelig begjært. Nå blir jeg nødt til å se kollegaene mine på andre måter (jeg kan så klart komme på besøk).. Men ting er jo ikke helt det samme. Jeg føler meg rett og slett litt blind. Jeg vet ikke hva jeg skal finne på fremover, og jeg har på en måte ikke lyst til noe spesielt. Det som er litt rart, er at jeg sitter med nesten samme følelse som jeg hadde for et år siden da jeg skulle på Paradise Hotel. Alt var rett og slett et lite kaos, i og med at jeg ikke visste hvilken vei ting skulle gå.

Det som holder motet mitt oppe, som hjalp meg veldig i fjor, var å “have a little faith”. Da ting så litt kjipt ut i fjor, tenkte jeg at da venter det noe enda bedre rett rundt hjørnet! Det gjorde det også, plutselig satt jeg på et fly til Mexico! Denne gangen skal jeg ikke til Mexico, men jeg er sikker på at på en eller annen måte kommer det til å skje noe fantastisk! Nå må jeg bare være like optimistisk som jeg alltid er, og da vet jeg at jeg skal inn i noe enda bedre. Hvor som helst ligger det glede og spennende opplevelser! Nå får jeg i hvert fall tid og tankegang nok til å blogge aktivt igjen, og det er jeg glad for!

Jeg får forsøke å be en liten bønn til øvre makter..

AMEN!

Love conquers all

Hei! 

Nå er endelig 2015 her, og jeg gleder meg som et lite barn til å se hvor dette fører meg! 

Jeg er ikke noe typisk til å skrive nyttårsforsetter. I fjor bestemte jeg meg for at året skulle bli ordentlig spennende og innholdsrikt, og det har vært bedre enn forventet, virkelig. Jeg kan se tilbake på et læringsrikt, spennende, morsomt og fantastisk år. Jeg har møtt så utrolig mange bra mennesker (ikke bare via PH), og jeg har vel aldri hatt så mye kjærlighet i meg som jeg har etter et så innholdsrikt år. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne.. Det kan ikke helt beskrives.

Jeg har på en måte satt meg et forsett. Det handler ikke om verken vektnedgang, snusstopp, økonomi eller noen fysiske ting i det hele tatt. Jeg har faktisk bestemt meg for at 2015 skal være “kjærlighetens år”. Jeg har blitt så kjent med meg selv det siste året, og jeg har funnet ut at min største drivkraft er kjærlighet. Jeg er et følelsesmenneske, og jeg vet at alt jeg har i livet er kommet dit fordi jeg føler begjær for ting, mennesker og situasjoner som bringer frem det beste i meg selv. “No one puts baby in a corner”. Jeg er rett og slett så glad i å være snill, og jeg vil ikke la noen som betyr noe for meg ikke vær klar over hvor mye de er verdt. Jeg vil vise andre at jeg gjør alt som står i min makt for å kunne gjøre en lite forskjell. Jeg skal faktisk tørre å påstå at jeg ikke skal være sint på noe eller noen.. Jeg skal ikke starte en krangel, jeg skal ikke være nedlatende, jeg skal hele tiden minne meg selv på hvor mye de jeg er glad i er verdt for meg. Jeg skal være såpass sterk at ingen ting kan forstyrre freden i meg.

Hvorfor gjør jeg dette? Jeg har en enorm kjærlighet i meg, som sikkert for 1000 år siden ville blitt forvekslet med gud. Jeg brenner på innsiden av denne følelsen. Det er helt fantastisk å kjenne på noe så stort, og på toppen av alt er det mitt! Jeg har en boble av ekstase i meg som må ut, og den skal brukes på menneskene som betyr noe for meg. Dette er så utrolig rart å klare å definere, men jeg bruker de ordene jeg finner.

Jeg er sikker på at 2015 skal bli like fantastisk, om ikke bedre enn 2014. Plutselig kan det dukke opp sjanser, muligheter, personer, steder og omstendigheter som forandrer utrolig mye. Jeg er forberedt!

 GODT NYTT ÅR!