Hvorfor må man være brun?

Hei, alle sammen!

Denne helgen har passert fort og sporadisk. Den er blitt brukt på ting som er minst mulig stressende, og den har definitivt hittil gitt meg energi, slik at jeg er klar for en ny uke på jobb, og forhåpentligvis blir ikke neste helg slitsom, selv om jeg skal være i Tynset på lørdagen i sammenheng med Keep On Trying. Dette er siste konsert som blir holdt på en god stund, og det blir spennende å komme til enda et nytt sted. Jeg har aldri vært så flink i norsk geografi som jeg er etter å ha reist så mye rundt!

Denne søndagen skulle faktisk vise seg å bli ganske spesielt, men dette var på grunn av én liten setning. Jeg har tilbragt et par timer i dag på kino med nevøen min for å se på “Kaptein Sabeltann -Lama Rama”(???). Dette fordi jeg rett og slett glemmer litt av og til at jeg er tante, og det var på tide å gjøre en liten fin gest for min lille nevø. Min nevø, Noah er helt spesiell. Han er veldig smart, karismatisk og full av tanker og innspill. Om dette skyldes at han går på Montessori-skole, har jeg ingen anelse om. Alt jeg vet, er at han i dag minnet meg på en veldig viktig ting, og dette foregikk slik:

Vi sitter på kinoen, reklamene spiller, og plutselig kommer det opp en reklame for Brun og Blid her i Tønsberg. Det blir så og si matet inn hvor fint det er å ha en gylden glød i huden, og at Brun og Blid kan gjøre dette for deg. Når reklamen er ferdig, spør Noah meg: “Hvorfor må man være brun?”…. Ja, hva skal jeg si? Jeg svarte veldig dårlig med: “Noen synes det er fint”.. Noah fortsetter: “Man trenger ikke være brun for å være fin”.. Jeg svarte bare: “Nei, det trenger man absolutt ikke”… 

Dette kom fra en barnemunn. Min lille nevø har fortsatt ikke blitt dratt inn i en tullete verden der utseendefiksering eksisterer. For Noah handler det antakeligvis om hvem som er snille, mer enn om noen er pene eller stygge. Jeg kjente at jeg følte meg ganske idiot der jeg satt med silikon i puppene og restylane i leppene. Av og til skulle jeg ønske at jeg var et lite barn fortsatt, som ikke kan finne på å dømme en person ut fra utseende, men heller hvordan personen er på innsiden. Så naiv er verden blitt, dette er jo meg, deg og samfunnet vi lever i. Jeg sier ofte at jeg er fornøyd med meg selv, og at det viktigste er hvem jeg er.. Allikvel, så ser jeg at jeg faktisk ikke gjennomfører denne tankegangen på overflaten.. Men er dette egentlig rart? Jeg har jo tross alt vokst opp i en verden hvor eventyrene til og med forteller at prinsessene var vakre. Se for dere Snehvit: “Speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?”, eller Askepott som fikk fine klær, og da følte hun seg godtatt? Er det egentlig rart jeg er hjernevasket inn til hver minste hjernecelle? 

Hvordan skal dette endres? Jeg tror ikke det kommer til å endres. Det er slik verden er blitt! Vi er besatt av alt det fine og flotte rundt oss, og slik kommer vi til å fortsette. Jeg tror ikke at verdenen vår plutselig endres, og at alle går rundt uten sminke, med naturlig hårfarge og rynker.. Nei, vi kommer til å ville være presentable, og vi kommer til å strekke oss etter det estetiske rundt oss. Hvis vi ser det fra naturens side: Hva med påfuglene, sommerfuglene og hestene? Mange dyr fungerer slik at de skal se bra ut på utsiden for å imponere motsatt kjønn.. Kanskje dette faktisk er en naturlig del av oss? 

For å skape et lite håp, og for å prøve å finne en gylden middelvei i denne merkelige verdenen vi lever i… Det skal være lov å bry seg om utseendet sitt, operere seg, kjøpe fine klær, lengte etter det vi synes er vakkert: Men.. HEI, folkens! Prøv å vær pene på innsiden også. Vær dere selv, og la det lyse gjennom sminken, klærne og løshåret!

AMEN!

Haircare

Akkurat nå sitter jeg hos frisøren og venter på at fargen i etterveksten skal virke. Ca én gang i måneden farger jeg etterveksten, og dette er en av mine favoritting å gjøre. Det er avslappene og koselig. Etter å ha vært hos frisøren, så blir jeg et nytt menneske. “One less problem”.

For dere som bor i Tønsberg og omegn, så tenkte jeg å fortelle hvor jeg går, og si hva jeg mener. Jeg går ril Klippotequet L som ligger inne på farmandstredet. Jeg har brukt denne salongen i flere år til sammen, selv om jeg har hatt noen pauser hvor jeg har farget etterveksten min selv.

Klippotequet L har alltid gjort meg fornøyd. Prisene er gode, frisørene er flinke, profesjoneller og serviceinnstilte, og du føler at de tar seg tid til deg. Jeg anbefaler alltid vennene mine til å gå dit, og jeg tenkte å fortelle det til leserne mine også! Dette er ikke et sponset innlegg, men kun en ærlig mening jeg har. Jeg får ingenting for å skryte av Klippotequet L.. De er rett og slett flinke, og jeg som kunde betaler gladelig prisen…

I dag er det allerede torsdag, og jeg gleder meg som et barn til helgen! Hittil har jeg ikke bestemt meg for akkurat hva jeg skal finne på, men jeg skal kose meg! Ukene blir liksom så lange nå på vinteren, og det er sinnsykt deilig med helg når den først kommer.

Ha en fin dag!

Hvorfor kan ikke alle være snille?

“I just don´t see how a world that makes such wonderful things could be bad”

– Ariel, The little Mermaid.

Det finnes mange gode mennesker her i verden, det finnes mange onde, og det finnes mange som ikke er spesielt onde eller gode. Hver dag blir vi opplyst om alt det forferdelige som skjer her i verden, og dette er ofte basert på menneskers grufulle handlinger. Et av de mest diskuterte temaene om dagen er mobbing. Mennesker kan være såpass onde og trangsynte at de driver hverandre til grusomme ting. Tenk at en person kan bli lurt til å hate seg selv så mye at han/hun faktisk tar sitt eget liv? Jeg forstår det ikke, og jeg vil heller ikke forstå det!

Det eneste jeg kan forstå er at ungdom ofte rett og slett ikke er reflekterte eller opplyste nok om hvor ille mobbing faktisk kan være, men dette ligger som et dypt problem i samfunnet vårt, og ikke fordi vi er for dumme til å forstå. Her må det gjøres drastiske tiltak på skolene! Alle er nødt til å få det klart trykket inn i hodene sine at MOBBING ER IKKE GREIT! Det må holdes foredrag, det må gjøres på en pedagogisk riktig måte som gjør at folk lærer.. Det som sjokkerer meg er nødt til å være at folk ikke har lært av alle de forferdelige historiene om mennesker som ender med å ta sitt eget liv!? HVORDAN kan man ikke da forstå alvoret?

Da jeg gikk på barneskolen, hadde vi en fantastisk ordning ifht mobbing. Den het “kult å være grei”! Hvis vi gjorde noe snilt, hyggelig osv, fikk vi med en “GLAD-melding” hjem som vi kunne vise foreldrene våre. Hvis vi var slemme fikk vi en “aksjonsmelding” med som foreldrene våre også skulle se, og ikke minst skrive under på. Slik jeg husker barneskolen, så er det utrolig mange fine minner! Klassen jeg gikk i var utrolig god og snill.. Jeg opplevde i hvert fall ikke at noen var alvorlig slemme mot noen som helst. Denne skolen bør være hyllet opp i skyene for et så fantastisk opplegg. Ting endret seg derimot da jeg begynte på ungdomsskolen. Der var folk stygge mot hverandre. Noen var stygge mot meg, og det ble mange grupperinger der de “svake” ikke lenger hadde noe å forsvare seg med. I denne alderen er man usikker, og det skal ingenting for å ende opp med et ødelagt selvbilde… Måten mobberne etterhvert har blitt beseiret på er via å sammeligne dagens situasjon. Alle jeg kan huske at var slemme, frekke eller urimelige er pr i dag “samfunnets svake”. Dette kalles vel “Turn the tables”… 

Jeg sitter ofte på dårlig samvittighet. Jeg kan tenke på noe jeg sa til noen da jeg gikk på skolen, eller jeg kan ha sagt noe mindre hyggelig til noen andre. Dette har jeg dårlig samvittighet for! Jeg vet at jeg kan bedre! Mitt mål er å være SNILL.. Jeg vil gjøre det som faktisk er rett, og jeg vil vise andre at de er gode nok. Alle har samme rett til å sette føttene sine på denne jorden, og det er motbydelig at et annet menneske skal tillate seg å virkelig tråkke så vanvittig på andre rundt seg. 

For meg som er evig optimist, så vet jeg stor forskjell på å ha det bra og dårlig, i og med at jeg som regel er i lykkerus. Jeg har opplevd følelser i livet som har fått meg til å se inn i avgrunnen, jeg har hatt det utrolig vondt til tider. Selv om dette er lenge siden, så vet jeg at jeg ikke vil at andre skal ha det vondt.. Jeg vet hvordan det er å ikke ha håp eller drømmer, og jeg vet hvordan det føles å tro at man er helt alene med alle de vonde følelsene man har inne i seg. Ingen fortjener å ha det sånn, ingen fortjener å ikke kunne føle seg verdsatt.

Det nærmeste jeg kan tenke meg at jeg har kommet mobbing var på Paradise Hotel. Som jeg tidligere har fortalt, så var det helt grusomt å føle seg så alene og forhatt av en gruppe med andre mennesker en er nødt til å omgåes. Hvis det som skjedde på Paradise Hotel er en form for mobbing, hvordan kan ungdom som har det slik hver dag i flere skoleår klare seg? Bare tanken på en slik følelse gir meg gåsehud. Hva skal jeg si? Det er som om et barn skulle sagt det, men hvorfor kan ikke alle bare være snille? 

 

Jeg vokste opp med Disney, men jeg fikk aldri med meg dette..:


 

Smile like you´ve never been hurt

Hei!

Som jeg nevnte i videobloggen, så skulle jeg fortelle hvilken tannbleking jeg bruker. Den er ikke blitt sponset på noen måte, men jeg bestilte den fordi Marius anbefalte den så veldig. Den heter “Crest 3D White”, og er kjøpt på ebay. Den er like enkel å bruke som Smilelab sin bleking, for du kan ha den på hvor du vil, for det er rett og slett enkle strips som du fester på øvre og nedre tannrad. Jeg pleier faktisk å ha den på fra jeg drar hjemmefra til jeg har vært rundt ti minutter på jobb. Da drar jeg den enkelt av og skyller munnen. De første gangene jeg brukte den, så iste det litt i tennene, og tannkjøttet ble litt sårt. Men nå som jeg har vendt meg til den, så kjenner jeg ingenting. Jeg har jo aldri hatt spesielt gule tenner, men jeg liker helst å ha dem så hvite som mulig! Så det er mitt tips, løp og kjøp! 

Jeg legger ikke ut noe bilde av tennene mine, for dem så dere nok på videobloggen. Jeg har forstått det slik at noen ønsket bilder av leppene mine uten leppestift, og det kan jeg selvfølgelig få lagt ut fortløpende. 

Jeg tenkte også å minne dere på konkurransen hvor dere kan vinne “The fault in our stars” HER! 🙂

It’s all about those lips

Nå det jo en stund siden sist, men jeg tenkte å fortelle litt om en ting jeg har gjort.

 

Det er jo sånn at jeg er veldig opptatt av detaljer, og jeg streber veldig mye etter det “perfekte”. Misforstå meg helt rett her.. Jeg lager faktisk min helt egen visjon om hva som er perfekt, og den ligner ikke på hva folk flest tenker når folk snakker om perfeksjon. Jeg er fortsatt meg, og det er det viktigste. Men jeg er rett og slett veldig opptatt av detaljer.

 

Jeg har aldri hatt noen problem med leppene mine, men jeg har alltid ønsket at de kanskje kunne vært litt mer definerte, men jeg har aldri visst om jeg er villig til å betale så utrolig mye for en ting jeg ikke legger så enorm verdi i.

 

For en stund siden googlet jeg litt rundt for å lese om Restylane, og hva mulighetene var. Jeg har alltid trodd at det kun fungerte for å få større lepper, men jeg fant ut at det også kan rette opp skjevheter, definere, korrigere osv. Plutselig fikk jeg vite at det går an å være demomodell for folk som skal lære seg dette. Dette er selvfølgelig helt trygt, i og med at der er autoriserte leger tilstede som passer på at alt blir gjort helt riktig…

 

Så plutselig satt jeg der på onsdag med melkehvit leppe full av bedøvelseskrem. Jeg var ikke nervøs, for jeg har ganske gode nerver når det kommer til slike ting, for det går jo alltids bra. Jeg ble tatt veldig godt imot, og jeg fikk rikelig med informasjon om hvordan alt skulle gjøres.

 

Etter å ha sittet en stund ble jeg hentet inn. Jeg ble møtt av en del mennesker som skulle studere hvordan alt ble gjort, og andre som selv skulle utføre injeksjoner for første gang. Jeg la meg ned på en seng, og jeg vil faktisk si st jeg følte meg utrolig trygg med så mange mennesker rundt meg! De så veldig snille ut alle sammen!

 

Jeg skal innrømme at disse sprøytene ikke fantes behagelige, men av og til må en bare bite tennene sammen så godt en klarer. Jeg fikk en hånd å klemme i, og da føltes alt bra! Siden dette var et opplegg hvor de som utførte det var helt nye på dette, så tror jeg det tok ca 20 min. Til vanlig tar det veeeldig kort tid.

 

Nå sitter jeg i hvert fall med mer definerte lepper, og jeg er kjempefornøyd! Det var ganske hovent på onsdag og litt i går, men nå virker det som om alt er som det skal. Jeg setter pris på å ha pene lepper, for det er jo koselig. Jeg er glad for at jeg ikke endte opp som en gullfisk, men heller som en person med pene lepper.

 

Her er bilde av før, rett etter og i dag!

Som dere ser, så er det ikke store forskjellen! Der er kanskje lettere å se det sånn “face-to-face”, så jeg kan vise det litt i neste videoblogg.

For dere som kunne tenke dere å være demomodell, så er det rett og slett så lett som å kontakte restylane Norge. De trenger modeller både på østlandet og så langt opp som til Trondheim, så her er det bare å melde seg opp om én er interessert i å prøve. Jeg er i hvert fall utrolig fornøyd!

 

Raise your voice

“It is great to be blonde. With low expectations it´s very easy to surprise people!”

– Pamela Anderson

 

I løpet av denne uken har jeg sett tre forskjellige filmer.. Legally Blonde, Legally Blondes og Legally Blonde 2. Jeg liker disse filmene veldig godt fordi de er avslappende. De virker i utgangspunktet ikke så utrolig “intelligente” eller lærerike. Jeg har sett alle filmene veldig mange ganger, og jeg har kost meg masse med dem! Jeg har alltid sett at det finnes et lite budskap i disse filmene, selv om mange tenker at det er fullstendig hjernedødt. Mange jeg kjenner velger å riste på hodet og smile når jeg forteller dem hvilken film jeg har sett nylig. Jeg smiler selv, men nå har jeg faktisk tenkt veldig mye over alt disse filmene faktisk kan fortelle.

Mange av oss bør kunne kjenne oss igjen i å være “lovlig blond”. Jeg ser det veldig mye på meg selv.. Hei, jeg er Paradise Hotel-deltaker, jeg har to chihuahuaer, favorittfargen er rosa, og jeg er fullstendig besatt av klær, sminke og ting som er søte, jeg har silikon og ikke minst har jeg visst blondt hår. Det er ikke rart at noen tror at alt som foregår i hjernen min er enhjørninger og hva jeg skal ha på meg! Jeg kan fort se ut som jeg glir rett inn i en av disse filmene. Jeg skal innrømme at enkelte dager, så består mange av tankene mine av problemer som hår, sminke og antrekk. Men for å være ærlig, så er det kun en liten brøkdel av hele sannheten om meg. Jeg tenker, og jeg tenker mye! For menneskene som virkelig kjenner meg, så forsvinner fort denne rosa boblen. Mine nærmeste vet at jeg har en god del andre verdier som jeg setter mye høyere. Èn av mine høyeste verdier er å rett og slett være en god person. Jeg prøver så godt jeg kan å være snill mot alle jeg møter, jeg prøver å gjøre det beste hele tiden! Selv om jeg er snill, så er jeg også smart. Jeg bruker hjernen min på å reflektere over ting som mange andre ikke tenker over. Jeg sitter på veldig mye kompetanse både i forhold til jobben jeg har, erfaringer i livet på godt og vondt og jeg har en god evne til å lese andre mennesker. Jeg analyserer kroppsspråk, jeg bruker bevisste ord når jeg prater, og jeg er rett og slett for det meste oppegående. Av og til har jeg selvfølgelig øyeblikk der jeg slapper av og kun tenker på leppestift, klært og hundene mine. Men slik er mange av oss.. Å være litt overflatisk og trangsynt kan til tider være veldig avslappende.

Det er en liten skyggeside ved å være som meg, og den går rett og slett på å ikke alltid bli tatt seriøst. Jeg kan sitte i en seriøs samtale og oppdage at noen ser på puppene mine.. Men dette er helt ok, for jeg har tross alt valgt å få større bryster, og da er det litt av prisen å betale. Problemet oppstår når folk undervurderer mine ferdigheter og innspill fordi jeg rett og slett ikke “ser seriøs nok ut”. Dette kan av og til føles sårende, for som alle andre, så har jeg behov for å vise at jeg kan ting. Jeg har behov for å ha en stemme og bli hørt. Jeg føler ofte at jeg er nødt til å kjempe hardere for å bli hørt, samtidig som enklere bagateller i livet går på skinner, siden jeg stadig vekk blir undervurdert. 

Legally Blonde handler rett og slett om å ikke skue hunden på hårene, ikke døm boken på omslaget osv. Det handler rett og slett om at vi alle har en stemme, og vi trenger å bli hørt. Uansett hvordan vi utad virker, så kan vi alle utrette store ting. Legally Blonde viser oss at det viktigste er at vi har troen på oss selv, og at vi må kjempe for å bli hørt, men vi må gjøre det på akkurat vår egen måte. Jeg skal fortelle dere en liten historie… Da jeg gikk på Høyskolen i Vestfold, var det faktisk tilstede et veddemål om jeg stilte opp til eksamen eller ikke.. Hvordan tror dere dette føltes? Ikke godt.. Men jeg kom til eksamen, og jeg bestod. Eleven som startet veddemålet, han strøk. Jeg har alltid klart å beholde troen på meg selv når det kommer motgang, og det er det viktigste jeg har gjort, for det har ført meg til målene mine. 

Av og til må vi bite tennene sammen og heve oss selv over alle fordommene andre har over oss. Vi har alle en liten Elle Woods i oss, og den skal vi utnytte. Vi er alle utrolig unike, og vi må ALDRI la noen andre få oss til å tenke noe annet!

AMEN. 

15 tegn på at du er normal

Mange av oss er veldig “inne” i den troen at vi ikke er som alle andre, men vi er likere andre enn vi tror. Mennesker gjør de så utrolig mye rart, og vi tenker og gjør ting vi tror at ingen andre driver med.. Men egentlig, så er vi likere enn vi tror. Sjekk dette:

1. Du sitter på et offentlig sted og venter på noen andre, en buss, et tog etc. Fordi du ikke vet hvor du skal se eller hva du skal gjøre tar du opp mobilen for å få folk til å tro at du faktisk gjør noe.

2. Du sier du skal på do, men du skal egentlig se deg i speilet, dra på deg buksene ordentlig, sjekke en kvise eller bare vaske hendene for å få en liten pause..

3. Du har en stor hemmelig tanke om at du har et stort talent du bare ikke har vist andre ennå, enten om tror du er megaflink til å synge, spille fotball, bli skuespiller, danse eller sminke deg.. Joda, i noen tilfeller stemmer det, men som regel ikke.

4. Du biter negler, neglbånd, klorer bort sårskorper, drar av deg tåneglene (istedenfor å klippe), tisser i dusjen, peller deg i nesen etc. Mulig ikke alle gjør ALLE tingene, men minst én..

5. Du har et forbilde i en eller annen tvserie du liker; Chuck Bass, Blair Waldorf, Gabrielle Solis, Monica Geller, Tom Keen, Hanna Marin osv. Du føler at du ser deg selv i personen, men glemmer at en god del andre millioner med mennesker føler akkurat det samme.

6. Du kjøper en ny jakke til noen tusenlapper og føler deg skikkelig spesiell med akkurat DEN jakken. Du glemmer at en god del andre har kjøpt samme jakke og føler at de kommer til å skille seg skikkelig ut i den. Antakeligvis møter du på en person med akkurat samme jakke etter kort tid.

7. Du ligger alene på søndager og finner ut at du faktisk har lyst på en kjæreste, for det hadde jo vært så utrolig koselig på akkurat den dagen du er helt alene med en søt film, en kopp kakao og et pusete teppe.. 

8. Du spør deg selv om du er i ferd med å bli gal når du sitter og tenker på alt stresset du er nødt til å takle, og du spør deg selv hvordan alle andre kan klare den samme situasjonen så lett.

9. Du er forelsket, men du aner ikke om personen du liker er forelsket i deg. Du begynner å google “tegn på at han liker meg” for å være helt sikker, men allikevel tenker du at nettet ikke forstår akkurat situasjonen du er i..

10. Du har en sang som du virkelig føler at beskriver akkurat DEG og din situasjon. Det er vel derfor denne sangen ble skrevet, fordi det er mange som kjenner seg rimelig godt igjen..

11. Du våkner en dag og føler deg som den styggeste personen du vet om, og uansett hva du gjør, så nytter det ikke. Du er bare tjukk, rufsete og grå.

12. Du er i ferd med å ta en selfie på et offentlig sted, men plutselig ser du et menneske, og du later som om du har dårlig dekning eller ikke ser godt nok til å holde telefonen oppe på en normal måte.

13. Du drar på butikken for å virkelig skeie ut med noe godt. Du mistenker damen bak disken for å tenke at du skal spise alt alene, og du håper at det heller ser ut som om du har kjøpt med alt for å dele det med kjæresten eller vennegjengen.

14. Du har mensen, og humøret ditt har vært alt annet enn bra. Noen spør “Har du mensen, eller?”. Du svarer NEI.

15. Sist men ikke minst.. Du leser dette fordi du ikke vil bli sammenlignet med alle andre, men du trekker også på smilebåndet fordi du vet at veldig mye av det stemmer!

 

Vi er selvfølgelig ikke helt like alle sammen, men samtidig er det greit å vite at vi ikke er helt “rare” selv om vi gjør mange av disse tingene. Jeg er personlig opptatt av hvordan mennesker handler og tenker, og jeg oppdager hele tiden at vi er ganske like, men også svært ulike på mange ting. Hvis du er en av dem som faktisk ikke gjør en eneste ting av alt det overnevnte, så er du SKIKKELIG unik, eventuelt litt… tja… egenartet? Gi meg en tilbakemelding, kjenner du deg igjen? 🙂

I dag har jeg foressten vært med en av mine beste venner, han heter Mats! Bildet ble tatt av meg og han i fjor på vei til Oslo.. Han visste ikke at jeg skulle på intervju i forbindelse med Paradise Hotel, men det vet han nå! Denne dagen sitter skikkelig støpt i hodet mitt, for dette var en av dagene som avgjorde hele det fantastiske eventyret jeg var med på!