What do I wear in bed?
Chanel No5, of course…
Som veldig mange vet, så er jeg meget opptatt av det visuelle. Det er skikkelig viktig for meg å ha ting rundt meg som jeg kan se på, som gjør meg glad. Jeg har veldig vanskelig for å finne ting i vanlige interiørbutikker som passer akkurat min stil, det samme kan gjelde også når det kommer til klær. Mange har fått for seg at jeg sikker kun bryr meg om prislappen, men jeg kan enda en gang bekrefte at det for meg egentlig ikke har mye å si. Jeg er opptatt av hvordan ting ser ut, og at det er god kvalitet. Om noe koster 50 eller 500 gir jeg blanke i. I hjemmet mitt har jeg mange søte ting som minner meg på hvem jeg er. Hver dag (så lenge jeg ikke har det rotete), gleder jeg meg over ting rundt meg. Det skal være klassisk, koselig, søtt og enestående. Jeg liker å eksperimentere med stiler, og blåser veldig i akkurat hva andre mener om det. Jeg kan kjøpe ting som er ment for barn eller 50-åringer, så lenge det gir meg glede.
I dag fant jeg ut at jeg hadde skikkelig lyst til å dele litt av soverommet mitt. Soverommet er det viktigste rommet vi har. Vi tilbringer uendelig med tid i sengen vår, og det er på sin plass å trives i sin egen seng. For en stund siden fikk jeg to sett meg silketrekk av mamma som ble kjøpt i India da vi var der. Hun brukte det ikke selv, så da var jeg meget heldig. Fra nå av sover jeg egentlig bare i silke. Det er bra for hud og hår, og det er SILKEmykt. Det gir en liten prinsessefølelse, noe som er veldig viktig for meg, hehe. Det nyeste jeg har innredet med er en sengehimmel! Jeg kom en dag på at jeg hadde skikkelig lyst på det, siden jeg var så fornøyd med det da jeg var liten. Nå har jeg endelig fått dette på plass igjen, og jeg er paralysert av glede! Jeg føler meg som et lite barn igjen hver natt når jeg og hundene krøller oss inn under sengehimmelen.
Jeg har det også slik at jeg har sminkebordet på soverommet, for det passer best der. Hver morgen sitter jeg med en god kopp te og steller meg. Det er herlig! Selv om jeg har en hel leilighet å boltre meg i, så er soverommet definitivt det rommet jeg slapper best av i. For dere som lurte, så er også edderkoppene borte. De er blitt forgiftet! Bedre blir det faktisk ikke..
Her ser dere en sniktitt av hva som preger soverommet mitt. Jeg er helt klar over at det kan se litt ut som et barnerom, men dette er det nærmeste jeg hittil har kommet Venus..
PS: I morgen kommer det en konkurranse på bloggen hvor dere kan vinne DVD/BLURAY med The Fault in our stars!
Videoblogg!
Skjønnhet
I mitt lille hode har jeg en besettelse av forskjellige ting.
Jeg kan nevne noen konkrete eksempler, og det er Marilyn Monroe, mote, eleganse og rosa. Hvis alle disse tingene blir blandet, fører det til en veldig behagelig boble å hvile tankene på. Alt jeg kjøper, enten om det er klær, interiør eller en penn; Alt er preget av min lille boble. Jeg er avhengig av å personliggjøre alt mulig. Andre kan kjøpe seg en hvit tannbørste og være fornøyde med det, men det kan ikke jeg. Jeg er rett og slett for glad i å ha alle disse tingene rundt meg. De gir meg en atmostfære, og bidrar til at humøret mitt er på topp. HERLIG! Fordi jeg fikk besøk av en liten tanke i stad, bestemte jeg meg for å legge ut litt inspirasjon. Jeg er helt sikker på at jeg ikke er alene om å sitte på slike tanker og bilder. Værsågod!
Work hard, play hard
Hei!
Etter gårsdagens innlegg fikk jeg lyst til å faktisk sprite opp bloggen med litt positive ting, nemlig hva jeg har brukt den siste tiden på! Når det kommer til saken fra i går, så sier jeg til ALLE jenter: DRA PÅ STRANDEN! Så håper vi på å ikke møte på noen fæle personer som fortsatt tror at hele verden dreier seg om hvordan vi ser ut..
Forrige helg hadde jeg det utrolig fint, men det var også til en viss grad litt anstrengende. På fredagen var det duket for reunion-party der alle deltakere fra alle sesongene av Paradise Hotel var invitert. For meg var dette veldig gøy. Arne Thoresen, som er en av de mest sentrale menneskene i PH-produksjonen sa noen ord om alle sesongene og alt som er blitt gjort, og skrøt av både deltakere og produksjon. Det ble spilt av klipp fra finalen i alle sesongene, og det føltes veldig Deja Vu ut å stå og se på alt enda en gang på stor skjerm. Det var veldig gøy, og jeg koste meg virkelig. Jeg ble faktisk tatt til tårer da jeg møtte på en fantastisk dame fra produksjonen som jeg ikke hadde sett siden Mexico. Jeg ble rett og slett kastet inn på Paradise Hotel om igjen (Mentalt). Det var mange følelser.
For dere som kanskje ble litt forvirret da dere så bilder av meg og Nicolai: Vi er ikke uvenner selv om vi på en måte trosset hverandre på tv. Jeg hadde faktisk ikke sett Nicolai siden premierefesten, så det var veldig hyggelig. Jeg og Nicolai er heeeelt forskjellige, men vi har tross alt tilbragt et langt eventyr sammen i Mexico, og det er veldig hyggelig å mimre.
På lørdagen hadde jeg også litt på timeplanen. For en liten stund siden fikk jeg invitasjon til Wallmans og deres nye “Miracles”-show. Jeg valgte å ta med Maria på dette, og jeg angrer ikke et sekund. Vi ble veldig godt mottat da vi kom, og vi fikk et bord med perfekt utsikt til scenen. Det var dekket opp til 5-retters med forskjellig vin til hvert måltid. Personlig er jeg veldig kresen, men jeg likte mye av maten allikevel. Som den vin-elskeren jeg er, så var jeg mest fornøyd med vinen, haha. Selve showet var jeg mektig imponert over! Det foregikk slik at alle servitørene også var med i showet. De danset, sang, serverte, tok bestillinger +++. Jeg er fortsatt imponert! Det var en utrolig bra atmosfære, og jeg skulle gjerne dratt dit igjen. Jeg og Maria hadde rett og slett en skikkelig bra kveld! Vi måtte desverre dra hakket tidligere fordi vi hadde arrangert vorspiel hjemme hos Maria, som vi ikke kom til før etter gjestene hadde ankommet. Jeg anbefaler ALLE å ta seg turen til Wallmans og se på Miracles-showet. Det var utrolig kult, og servicen var himmelsk!
På vorspiel var vi sammen med Audun, Nicolai, Marius, Arman, Axel i tillegg til fler. Det var veldig hyggelig, og jeg skulle gjerne gjentatt hele begivenheten. Jeg endte etter hvert opp på Baroque med Nicolai og Audun. Det ble en del drinker, men uten at det skulle være for mye. Naschspiel foregikk hjemme hos Maria med godt mot og morsom prat. Tro det eller ei, men jeg sov faktisk ved siden av Nicolai. Det var som å mimre fra dagene på Venus bare i en hardere seng og null utsikt. Jeg synes det var ganske underholdende. På tur hjem var jeg og Axel rimelig ferdige, men med et godt mot og frisk pust.
Denne helgen har jeg tilbragt hjemme på fredagen og i Trondheim lørdag til søndag.
Jeg reiste tidlig til Trondheim lørdag morgen, og ble innlosjert på hotell i 11-tiden. Det var tydeligvis en eller annen stor salgs-dag i Trondheim, så jeg benyttet tiden til å shoppe litt før Maria og Lloyd ankom. Da Maria kom ble vi sendt rett til fotoshoot for bilder til promoteringen av Keep On Trying. Konserten vi hadde ble arrangert i Skaun, et lite stykke utenfor Trondheim. Aldersgrensen var lavere enn de andre stedene vi har vært, men det gjorde ingenting. Skaun var full av vill ungdom som virkelig viste at de satte pris på at vi var tilstede. Jeg ble nesten overfalt (på en god måte). Jeg hadde en kjempefin kveld, med mye latter og kreativitet. Neste gang jeg skal på konsert er 25 oktober i Haugesund. Da blir det liv og røre! Helgen som kommer skal jeg tilbringe på Beitostølen med jobben.
XOXO
Veier du over 50 kilo, hold deg unna stranden
Akkurat nå er jeg egentlig ganske trett. Jeg var ikke sikker på om jeg skulle ta meg tid til bloggen i det hele tatt i dag. Isåfall skulle jeg fortelle litt om forrige helg og denne helgen. Det endte med at jeg først kom over en artikkel i vg, deretter et blogginnlegg fra Sophie Elise sin blogg og deretter kjæresten hennes og hans kompis sin blogg. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal få ut frustrasjonen min.
Først vil jeg egentlig slakte VG for moralen bak å ha en sak som denne på forsiden. Selvfølgelig er en journalist en journalist, og de ser etter saker som vekker oppsikt. Det som provoserer meg, er definitivt at denne saken er såpass lett tilgjengelig for unge mennesker. Selv om “alle” forstår at en uttalelse som denne er helt latterlig, betyr det ikke at den ikke kan påvirke. Men det er ok, journalister gjør forsåvidt bare jobben sin, og de har ingen spesiell baktanke annet enn å få lesere, og det tror jeg de klarte med denne saken.
(Red:
Referanse: http://roksel.blogg.no/1406493523_9819_50_kg_strand_adv.html )
Når det kommer til Sophie Elise, så har jeg alltid hatt gode ord å si om henne. Jeg synes hun virker veldig reflektert og oppegående, og jeg leser av og til bloggen hennes når hun skriver litt tyngre innlegg enn det vanlige outfit, hår, sminke osv. Det jeg først og fremst reagerer på er nødt til å være at hun på en måte(!) forsvarer innlegget til typen og kompisen. Det er jo fullt mulig at kjæresten ikke skrev innlegget, men det er allikevel en stor relasjon når disse to deler denne bloggen. Jeg synes at hun kunne gått litt mer inn på at uansett hvor mye én har et ønske om å trekke oppmerksomhet, så er dette feil vei å gå. Som hun skrev, så er det antakeligvis bare tull. Det er desverre verken morsomt eller verdt oppmerksomheten det har fått. Hadde det vært min kjæreste og hans kompis, så ville jeg rett og slett blitt rimelig flau og skamfull. Ellers har i hvert fall SE nevnt at hun ikke ønsket å skrive noe om alt dramaet rundt denne saken, og hun har tydelig sagt at uttalelsen ikke var på sin plass. Kanskje hun sa det på en litt for fin og innpakket måte?
Når det kommer til kilden; altså disse to guttene som har skrevet dette innlegget med hensikt til å provosere, så har de nådd målet sitt. Her sitter jeg selv og skriver fordi jeg ikke orket å ikke ha en mening om det. Jeg er direkte flau over at noen kan synke så dypt bare for å få oppmerksomhet. Uansett hvor lite seriøst innlegget var ment, så betyr ikke det at ingen tenker over det. Hadde jeg selv vært 14-18 år, veldig usikker og veid mer enn 50 kilo, ville jeg antakeligvis tenkt på det. Jeg ville stilt spørsmål til min egen kropp, og det hadde garantert ikke føltes godt. Når én vet at en kan få så mange klikk fra unge mennesker, er det idioti å skrive et slikt innlegg. Det er IKKE gjennomtenkt, og det har en sørgelig hensikt. Om ikke unge jenter får nok press fra media fra før, skal andre plutselig kaste flammer på bålet. Jeg trodde virkelig at vi i dagens samfunn hadde blitt hakket mer oppegående enn dette. Av og til skammer jeg meg over menneskeheten når ting som dette dukker opp. De som ikke bør vise seg, verken på stranden eller på noe som helst sted tiden fremover er ansiktene bak denne bloggen. Hadde jeg bestemt, så skulle de vel helst ikke fått lov til å ha noen blogg i det hele tatt… Selv om det bryter med ytringsfriheten.
Ja, da var jeg ferdig med å la meg provosere. Nå vil jeg motivere ALLE jenter over 50 kg, inkludert meg selv til å dra på stranden så vi kanskje kan jage bort idiotene som fortsatt lever i en skrudd virkelighet der det er om å gjøre å få oppmerksomhet uansett hvor lavt du synker. Alle jenter er vakre på hver vår måte. Så lenge vi er glad i oss selv, tar våre på andre rundt oss og ikke minst er snille med oss selv, så er det GODT NOK!
Amen
Videoblogg!
Det tok alt for lang tid å laste opp videoen, så da rakk jeg ikke publisere før jobb. Men nå er den ute!