Mark i rumpa

Nå er det ikke lenge til sangen og musikkvideoen til “Keep om trying” kommer. Lloyd, Maria og jeg gleder oss like mye alle tre! Jeg har jo ikke sett eller resultatet, så det kan bli nesten litt skremmende å se det. Heldigvis er jeg ikke en person som tenker for mye på hva andre synes om meg, og derfor er jeg forberedt på det meste! Jeg hadde det utrolig gøy da sangen ble laget, samtidig som jeg fikk utfordret meg selv på forskjellige måter. Jeg har lært mer om sang, og jeg har antakelig rykket et hakk opp i forhold til sangteknikk. Det er nesten umulig å være sin egen kritiker på et felt som en ikke har peiling på, og derfor blir det veldig vanskelig for meg å si om jeg synger bra, ok eller ræva. Jeg har i hvertfall prøvd, så blir det spennende å se hva responsen blir. Jeg kan i hvert fall si at budskapet i sangen vår er bra. Dette er ikke en “chewinggum” eller “my boobs are ok”. Denne sangen har et litt dypere formål, og det betyr mye for meg! Ønsk oss lykke til 🙂

Verdens ende

Hei!

I går ble jeg med mamma til Verdens Ende på Tjøme. Det er et helt fantastisk sted som veldig mange kjenner til. Jeg er heldig, for det er ikke alt for langt fra meg og dit. Det tar rundt 30 minutter. Stedet er kjent for å ha mye besøk på sommerstid, og det forstår jeg veldig godt! Allerede da jeg var liten besøkte jeg Verdens Ende, da var jeg på rideleir. Tjøme og Verdens Ende er et sted for alle, enten om du er ung eller gammel. Det er et flott sted å sole seg og bade. Det er omgitt av flotte svaberg. Jeg tror at det er blitt kalt “Verdens Ende” fordi di kun ser hav utover horisonten. Da jeg var liten trodde jeg også at det var den virkelige enden på verden. Om dette skyldes min fars lureri eller om jeg ikke lyttet tydelig nok, er jeg fortsatt usikker på.

Nå straks skal jeg ned på badeplassen på Ramdal og sole meg der. Jeg trenger virkelig litt farge på kroppen, og jeg trenger å få litt avslapning i hverdagen. I kveld skal jeg en tur til mamma, også reiser jeg hjem igjen etter det. Livet er hardt, haha. Neida, det er fortsatt sommer, og den skal nytes så mye som mulig! Jeg regner også med at det blir en liten ferietur i august eller september. Jeg savner evigvarende strender og folk som ikke kan norsk!

Jeg vil forresten takke alle sammen for “støtten” rundt innlegget jeg skrev om Paradise Hotel her om dagen. Det var veldig viktig for meg å skrive det, og det betyr mye at så mange var enige med meg! Jeg er et ekstremt tålmodig menneske, men til slutt var jeg nødt til å få skrevet nettopp det innlegget for å få frem et poeng. Tusen takk, alle sammen! Jeg ønsker dere en fantastisk dag og sommer videre!

Jeg elsker

“They say love hides behing every corner, I must be walking in circles.”

Jeg har alltid vært et drømmende menneske. Jeg elsker tanken på å oppleve store ting. Er det én ting i livet som jeg synes er stort, så er det å finne personen du vil dele resten av livet med. Jeg er inspirert av kjærlighet, for det er kjærlighet som skyldes utspringelsen til alle de flotte tingene som skjer i livet; Enten om det gjelder familie, kjæreste, venner eller materialistiske ting. Elsker vi en person er vi faktisk villige til å gjøre alt som står i vår makt til å gjøre denne personen lykkelig. Elsker vi tanken på en opplevelse eller en drøm, er vi igjen villige til å gjøre alt!

Men nå ble det mange blindveier her.. Det jeg ønsket å skrive om er jenter og vår store leten etter en kjæreste, og ikke minst våre forventninger.

Når det er sommer, så nevner mange “sommerforeskelse”. For min del er det ikke så viktig om jeg blir forelsket på sommeren, vinteren, høsten eller våren. Jeg synes bare at det er helt fantastiskt å være forelsket. Det tilbyd noe spennende og nytt, og det gjør meg mer spontan og svevende. For mange er det også slitsomt, da det fører til forvirring og usikkerhet. Jeg blir ofte betatt, men sjeldent ordentlig forelsket. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg møtte en person som virkelig ga meg sommerfugler i maven. Jeg har vært singel i noen år nå, og jeg tror faktisk at jeg sliter litt med å bli forelsket på grunn av mitt forrige forhold, som var preget av løgn hele veien. Jeg skulle nesten ønske jeg ble litt fortere forelsket i noen, men hver gang jeg setter noen i skikkerten, begynner jeg å tvile. Jeg trives veldig godt som singel, men jeg er som tidligere nevnt litt besatt av kjærlighet. Jeg elsker filmer, musikk og historier som handler om hvordan to mennesker møtes og ender opp med å “leve lykkelige alle sine dager”.

Den vanskeligste oppskriften må vel være å støte på en person en liker. Per i dag lever jeg et liv hvor jeg møter mange nye mennesker, samtidig som jeg ikke knyter noe særlig bånd til mange. Jeg tror at det er lettere å møte noen når du f.eks går på skole. Der møter du jo veldig mange forskjellige mennesker, og du ser dem ofte. For noen jeg kjenner som er i et forhold, virker det som om det er ekstremt lett å møte på noen. Jeg mistenker enkelte for å bare være “kjærestemennesker”. De bruker ikke lang tid før de finner sin match og ender opp i et nytt og godt forhold. 

Hva skal egentlig til? Jeg begynner å tro at mange av oss som er evig fortapt i filmer og lovesongs rett og slett har på oss skylapper. Vi krever kanskje litt for mye, og vet egentlig ikke hva vi ser etter hos motsatt kjønn. Hvis jeg skal beskrive min virkelige drømmemann, så er det jo Chuck Bass. Problemet med dette, er at dette kun er en fiktiv rolle i Gossip Girl. Og jeg har ingen tvil om at jeg ikke er alene om å ha ham som drømmemann. Dette er jo tross alt planlagt, tv-seerne skal jo like ham! Jeg kan forsøke å se bort fra Chuck Bass og tenke kreativ. Jeg vil ha en mann som er…. en mann som er… jaa, en mann som er… hmm… okei, han må være…. snill!…. se nogenlunde bra ut… være MORSOM! Jaaa, morsom er viktig! Han må få meg til å le!… (Klisjé??)… Enklere blir det faktisk ikke. Jeg vil ha en snill, kjekk og morsom mann! – Ops, jeg glemte at han må være romantisk. Hvis jeg putter på flere punkter, så blir jo listen for lang, og han blir svært sjelden. Men er dette så gale krav? Dette finnes det jo mange av! (tror jeg). Samtidig har jeg en mistanke om at akkurat denne typen gutt/mann er typen som ikke ser etter et forhold.

Ja, vi kan faktisk skylde litt på herrekjønnet, som ikke alle har som mål å slå seg til ro med det første. Hvis jeg tar bort kjekk, så kanskje det blir lettere. Dette er virkelig vanskelig, og menn skulle ha blitt litt mer som oss kvinner med tanke på at mange av oss faktisk bryr oss om vårt antall sexpartnere, og at vi har troen på kjærlighet litt tidligere i livet. 

Jeg runder av her. Konklusjonen er at vi rett og slett må vente, men ikke lete. Før eller siden tror jeg at vi møter på akkurat den rette for oss. Ikke kast bort tiden på fyren du har kjent i 3 måneder, men som aldri tar initativet, det er en lost case. Vent heller til du møter en som ønsker å sjarmere deg, og som får deg til å føle deg sett! 

Imens dere venter, kan dere høre på min liste “Love” på Spotify. Den får meg til å være forelsket uten om at jeg i det hele tatt har noen å være forelsket i. 

HER

 

All I ever wanted was a simple fairytale

“All I ever wanted was a simple fairytale”.

Da jeg meldte meg på Paradise Hotel, ville jeg oppleve noe helt nytt, møte nye kule mennesker og ha noe helt spesielt å se tilbake til. Jeg så aldri på ideén om å vinne før jeg fant meg selv i et psykologisk spill etter noen uker på Paradise Hotel. Da jeg fikk beskjeden om at JEG skulle være med, var jeg spent på opplevelsen. Jeg var spent på å få møte alle disse nye menneskene, og jeg gledet meg som et barn til å se hotellet. Jeg hadde ikke noen store tanker om hvordan spillet fungerte, eller om jeg kom til å nå langt. I seg selv ville det være en bonus å overleve i kanskje 3-5 uker. Jeg så rett og slett ikke på meg selv som vinneren av Paradise Hotel 2014, – Kun et enkelt eventyr. Da jeg ble innlosjert på Paradise Hotel var jeg kun opptatt av å ha det gøy og ikke minst var jeg overstadig lykkelig for å få bo på det rosa rommet. 

 

“Nothing´s holding me back anymore, I know what I want, and I´m gonna get it.”

Så skjedde det som jeg en gang i tiden ikke hadde tenkt noe på. Etter et hav av blod, svette og tårer, var det faktisk jeg som vant, og jeg som var først med å droppe kulen. Etter moralske og spilltaktiske vurderinger gjennom et langt døgn, hadde jeg faktisk klart å ta den eneste rette beslutningen. Hadde jeg ikke tatt den store sjansen å slippe kulen på 100.000, så hadde jeg stått igjen med ingenting. Joda, jeg kunne hatt en svakt husket tittel etter en stund som som “hun som Nico slapp kula foran den gangen.” Men jeg fikk så mye mer. Jeg fikk bevist for meg selv at så lenge jeg vil noe, så går det… Så lenge jeg klarer å holde tankene mine under kontroll og lytte til menneskene jeg stoler mest på (her gjaldt det Gabriel og Ann Marielle). Da gikk det! Jeg var i ekstase, jeg fikk med meg en pengslunt, og min kjære Ann M. som hadde kjempet med alt hun hadde kunne også få en del av kaken. Jeg er så utrolig glad for at alle de små tingene jeg tenkte, gjorde og sa til slutt var det rette.. Jeg VANT ALT.

 

“Oh, my god. Stop your mouth from moving”.

Paradise Hotel hadde også en vinner, som også ble taper. Nicolai var ikke rask nok på avtrekkeren, og han tapte kulesermonien. Heldigvis for Nicolai har han evnen til å bite tennene sammen og konkludere på Tv med at “Det var fair”. Ja, det var rettferdig, og det kunne ikke blitt mer greit heller. Vi presenterete to forskjellige allianser, og vi slapp kulene våre på likt. Jeg var heldig, for min kule traff først. 

Nå er det lenge siden vi var i Mexico, og det er snart to måneder siden finalen ble vist på tv. Jeg trodde at Nicolai beholdt sin rettferdighetssans. Dette er tydeligvis ikke sannheten. Jeg har oversett, himlet med øynene, og bitt tennene sammen når jeg fått høre påstander fra Nicolai sine uttalelser om at årets sesong ikke er ekte.

“Hadde jeg fortalt deg det jeg visste om paradise hotel hadde det vært hotell cæsar”. Jeg siterer her direkte fra Nicolai sin Facebookprofil. Hvorfor kan ikke Nicolai og ikke minst Mats være glade for å ha vært med på dette eventyret? Det er mot både meg og Ann Marielle en krenkelse når folk kan påstå at alle disse tårene og all kjempingen kun er iscenesatt. De rakker også ned på et crew som gjorde alt for at vi alle skulle ha det bra på Paradise Hotel, og ikke minst menneskene som har jobbet utallige timer for å få alt sammen til. Ja, de har nok ledd mye, ristet på hodet og rynket på nesen etter å ha overvåket oss fireogtyve timer i døgnet. Men da spør jeg egentlig Nicolai: Jeg vet ingenting om noen iscenesetting av Paradise Hotel, men tydeligvis gjør du. Da lurer jeg på hvorfor det var DU som ikke slapp kulen først, for jeg så på dette som helt tilfeldig? Beklager, men jeg tror ikke på deg. Ble du også bedt om å runke etter bildet av kongefamilien?


 

“Build a bridge and get over it”.

– Jeg forstår at det er kjipt, liksom, men hei; kom igjen a! – Triana Iglesias. Jeg tror rett og slett at det er på tide å slutte å spekulerere, angre og være etterpåklok. Ingen andre enn Nicolai var vel så opptatt av at Paradise var et spill? Du spilte bra, brur, men jeg spilte visst hakket bedre, og derfor var jeg raskest med kulen. Jeg synes faktisk også at Ann Marielle og jeg fortjente det. Vi hadde det faktisk vondt mot slutten, og vi fortjente en liten oppreisning for alt vi gikk igjennom. Jeg tror nok at “Payback is a bitch”, nettopp fordi jeg tror på karma. “What goes around, comes back around”.

Jeg og de fleste andre ser tilbake på et fantastisk eventyr som vi antakelig kun vil oppleve en gang i livet. Vi er takknemlige og glade for å kunne ha vært en del av noe slikt som Paradise Hotel. VI har jo faktisk vært på verdens beste all inklusiv-hotel og møtt mange nye venner og blitt behandlet utrolig bra av en sinnsykt flink produksjon. Jeg trodde at de fleste ville sette pris på noe slikt. – Men vi kan vel ikke alle være like. Peace out, fred på jorden, fred i mitt sinn. Jeg var heldig, men jeg var også en spiller, venn, alliert og dette førte til en finale jeg aldri glemmer.

“If sunday was a person, it would be me today”.

“If sunday was a person, it would be me today”.

Ja, jeg er rimelig sliten, men på en bra måte. I går tilbragte vi dagen på gladmatfestivalen. Mot kvelden dro til moren til Jeanett. Og jeg skal innrømme ekstremt tidlig at det var et av de største høydepunktene denne helgen! Moren til Jeanett er et helt fantastisk menneske, og hun var virkelig flink til å varte opp både med alkohol, kjeks, ost og vannmelon! (om ikke mer!). Jeg er strålende fornøyd.

Noe Joachim tydeligvis nøt mer enn alle andre…

Jeg er en meget spontan person, og godt beryktet som livsnyter. Dette førte også til et spontant besøk hos en megahyggelig frisør på Stavangers “Grønland”. Han ga meg en nydelig hårkur, og stusset tuppene mine litt.

Livet er herlig, altså! Arman og jeg forsvant fra de andre da vi skulle på byen. Ikke med vond hensikt, men fordi det ble uenighet om hvor vi skulle ta veien. Vi hadde det skambra først på “Sportsbaren”. Hyggelig og bra betjening. Etter en stund dro vi på “Hot”. Jeg oppdaget plutselig at lommeboken var forsvunnet, og kjente den indre panikken. Vi rasket oss tilbake til Sportsbaren som da var stengt. Lykken fulgte meg, og lommeboken lå faktisk på gulvet. Jeg var i EKSTASE over å vite at den ikke var stjålet, og takket betjeningen hundre ganger! GUD BEDRE. Haha.

Her er vi samlet; en herlig gjeng! Dette tror jeg må gjentas!


I Stavanger er det også en haug med fuglearter ved en enorm dam. De var nesten litt skumle, og jeg matet dem med pasta carbonara.

TUSEN TAKK, STAVANGER, DU LEVERTE! 

 

Crazy, something normal

“Living how we wanna, speeding trough the life”.

Nå ligger jeg komfortabelt på et hotellrom på Scandic Hotel (?) haha… ii Stavanger! Jeg hadde en utrolig festlig tur hit i går med Joachim. Vi hadde nogenlunde flyskrekk siden terroren truer landet, og dette førte til en vinflaske og et godt glass med livsglede på flyet. Jeg skal innrømme at jeg var rimelig på druen under turen. Det gikk helt til at jeg og Joachim ikke ble enige om vi betalte flybussen eller ikke. For å være ærlig, så tror jeg faktisk at han hadde rett (Ikke si at jeg sa at han har rett, jeg hater å tape en diskusjon).. 

Det var megahyggelig å få se Jeanett igjen! Vi fikk også hilse på en del av hennes venner, som var like hyggelige som henne! I og med at livsgleden varte helt til ankomsten i  Stavanger, var jeg klar for en helaften. Vi trådte til med pizza, vin og hyggelige mennesker!

Vi besøkte blant annet Tango og Taket. “Gladmatfestivalen” leverte uendelig! For et fantastisk uteliv preget av GLADMAT-folk! Jeg var først veldig sliten, men plutselig fikk jeg livsgnisten tilbake. Jeg plasserte en god sjampanje på bordet og DA tok det av! Jeg hadde egentlig en “time of my life”-natt. Helt fantastisk. Jeg er virkelig ikke skuffet over det herlige utelivet, og ikke minst de herlige Stavangerne som smiler, roper og nyter hver eneste lille bit av byen sin. 

I kveld tar vi turen til moren til Jeanett, som er beryktet for å være enormt hyggelig! Jeg gleder meg så utrolig til å møte henne, for hun virkelig som “ei skam-hyggelige” dame! Nå avslutter jeg dette innlegget, for jeg er litt sliten, men en ny oppdatering kommer!







Norge, Oslove, vårt fedreland, terror, sorg, frykt

Hei!

Jeg startet denne dagen ved å våkne av en melding fra en venninne om at Norge er blitt truet. Jeg tenkte at dette var nok en gang et skudd i blinde som de fleste andre trusler mot landet har sett ut til å være. Jeg befinner meg nå i huset til mamma, siden søsteren min skal ha bursdagsfeiring i kveld. Jeg slang på meg hatten, solbrillene og en bikini. Jeg tok meg et glass juice og en kaffe, og plasserte meg ute i solen for å føle at livet stråler. Jeg og hundene hadde rett og slett “the time of our life” som en start på dagen. En orgasme av sol, sommer og luksus.

Jeg kjente plutselig en trang til å faktisk titte på vg.no for å sjekke denne terrortrusselen. (ETTER kaffen og juicen, for dette skulle nytes). Jeg ble sittende med en blandet følelse av vantro, frykt og konspirasjonstanker. Dette er altså da en ektre trussel som skal taes på alvor. I morgen skal jeg både befinne meg på tog og fly – det passer meg altså nogenlunde dårlig at landet skal være truet under disse omstendighetene. Vi er blitt opplyst om at vi ikke skal få panikk, men for å være ærlig, så blir jeg ganske stresset. Jeg har en god del familie som er ute og flyr både i kveld og i morgen natt.. Så klart jeg har en liten angst for om “tenk om noe skjer”. Dette er ikke akseptabelt. Jeg ser helst at Norge er og forblir vårt lille trygge imperie av fred. Stakkars Erna Solberg måtte til og med avlyse ferien sin grunnet dette opprøret.

Det som skremmer meg mest: Disse truslene stammer fra “ekstreme grupper(?)”, og det vil da si at disse menneskene er villige til å gjøre ekstreme tiltak for å gjennomføre målene sine. Vi har politi bevæpnet der vi trenger det, men bare én tanke: Hva om disse opprørerne er selvmordsbombere? Da bryr de seg vel lite om de blir skutt etter, så lenge de får fyrt av sin egen bombe? Nå setter jeg ting veldig på spissen, men dette er tankene som dukker opp i hodet mitt når ekstreme islamister blir nevnt. Jeg har en frykt, og så klart håper jeg at det kun er en frykt som ikke er reéll. Jeg ønsker ikke at noen i vårt kjære land skal bli rammet av noen som helst ekstrem metode for ondskap. Vårt kjære Norge, vår kjære frihet, vår kjære tryggehet og fred.

Jeg må konkludere for meg selv at jeg skal stole på PST, politiet og vår etteretningstjeneste. Nå skal jeg forsøke å nyte denne dagen med sol, vin og sommer!


 

 

Vinner av to kinobilletter til Sex Tape

Hei!

Den heldige vinneren av kinobilletter til Sex Taper er:

Kamilla Rosfjord!

Håper du og en venn/venninne koser dere masse! Du vil få en mail med billettene om ikke lenge!Tror denne filmen er hinsides morsom. Et annet råd: “Don´t do this at home”. Tror det er bedervelig kjedelig å ende opp med en egen “sex tape”.

Til dere som ikke vant:

Det kommer stadig nye konkurranser, så stay tuned!  

No time for summer cries

Noe jeg ikke har fått sagt på en god stund, er GOD SOMMER. Jeg har rett og slett hatt så mye å gjøre at jeg har glemt hvor glad jeg er i sommeren! Dette kan ha en sammenheng med min sommerlige tid i Mexico, som har gjort at jeg har vært litt mett på sol og bading. Men.. unnskyld meg! Nå er det på tide å komme seg ut fra mørke rom, for det er tross alt en veldig kort sommer i Norge. I dag tok jeg for første gang siden Mexico turen ut for å sole meg. Jeg har blitt meget blekere den siste tiden, rett og slett fordi jeg ikke har tatt meg ork til å tenke på brunfargen. I dag stod hele dagen fri til å gjøre akkurat hva jeg ville, og endelig fikk jeg nytt norsk sommer! På Nøtterøy der jeg bor, finnes en liten badeplass. Den er ikke noe særlig å skryte av, men fy søren som jeg koste meg! Jeg pakket en bag og dro hundene med meg! Det er faktisk litt frustrerende, for hundene liker ikke å bade.. Jeg må bære dem ut i vannet slik at de svømmer inn igjen.. Jeg og hundene er vel like på et vis, for jeg liker vanligvis ikke å bade i Norge, for vannet er nesten alltid for kaldt. I dag var det faktisk strålende temperatur.. (Nb: jeg svømmer ikke, bare går litt ut..)

Dagen er enda ung, og jeg skal en tur hjem til Mammas hus som søsteren min passer siden “de gamle” er på ferie. Vi skal grille, og i morgen skal søsteren min feire bursdagen sin. Herlig! Til helgen kommer Stavanger brått, og vi sees på “GLAD-MATEN!” Er det noen av dere som skal dit?