Denne kommentaren gjorde meg trist

“Hei! Jeg er en 21 år gammel jente, og har et lite spm..

Jeg har opplevd å bli tatt for gitt, manipulert og opplevd utroskap i et forhold. Men jeg klarer ikke komme meg, ikke slik at jeg er lei meg over å ha gjort det slutt, men det har ødelagt hele selvtilliten min. Jeg kan sitte å sammenligne meg med andre jenter konstant som følge av det forholdet jeg var i, og det har kommet til det punktet hvor jeg nesten begynner å hate meg selv.. Har du noen tips til hvordan man får bedre selvtillit etter å ha opplevd og blitt utsatt for sånt?”

Da jeg første gang leste denne kommentaren kjente jeg at jeg ikke bare ville svare en kort klisjé melding tilbake, men jeg forsto fort at dette fortjener litt mer oppmerksomhet, og isåfall et helt blogginnlegg. Grunnen til at jeg synes dette, er fordi denne jenta ikke er verken den første eller siste som opplever slikt som dette. Jeg kjenner mange, inkludert meg selv som har vært gjennom ødeleggende forhold med manipulasjon og ødeleggelse. INGEN fortjener dette, om det så er menn eller kvinner. Også utroskap? Kom igjen, a! Jeg mener fullt og holdent at om man ikke en gang har respekt for kjæresten sin, nei da har man langt å gå som menneske. Når man gjør en slik handling, uansett fylla eller følelser man sitter inne med, så tar man faktisk et valg – og man bør ta valg man faktisk kan stå for og som ikke kan bidra til å ødelegge andres liv. Til deg som er utro: Kan du se for deg hvordan du ville hatt det om personen du stoler mest på av alle skjøv deg til side og heller foretrakk en natt med en fremmed fremfor deg? Er det en edel og god handling, eller er det faktisk bare ondt og usmakelig? Jeg kan nevnte to mennesker som står meg aller nærmest som har opplevd dette, så det er tydelig en gjenganger hos dårlige og usikre mennesker. Alt jeg kan si om utroskap er at det er patetisk, og de som gjør det er søppel.

I kommentaren jeg fikk kan man legge til å bli tatt for gitt og manipulert – noe som henger sammen med utroskapen. Det henger ofte i en ond tråd av løgner og benektelse fra den syndige parten. Så hva gir deg retten til en slik makt over noen andre? Jeg har en mistanke om at personer som oppfører seg slik har en stor mangel på emosjonell intelligens, for hvem har vel aldri hørt om at “gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg?”. Det er ikke alltid denne typen personer kan reddes, da hvem vi er ofte ligger i oppvekst, miljø og andre faktorer som har påvirket oss i svært stor grad. Men da må vi lære oss hvem som er gull, og hvem som er gullfarget. Den personen man skal være sammen med skal elske deg ubetinget og ikke kunne vurdere så mye som et kyss på kinnet fra en annen. Vi må lære å sette oss selv høyt – og gi dette videre til vår utkårede, for dem skal vi også sette like høyt, men da må de fortjene det.

Over til spørsmålet: Har du noen tips til hvordan man får bedre selvtillit etter å ha opplevd og blitt utsatt for sånt?

Ja, det vil jeg si. Da jeg selv var i et lignende forhold brukte jeg gleden ved å ha klart å komme meg ut av det vonde forholdet for alt den var verdt. Jeg fortalte meg selv hvor bra det var at jeg ALDRI IGJEN skulle la noen behandle meg så dårlig. Dette ga meg en stor lettelse, for jeg hadde klart å nærmest rense livet mitt for noe nærmest påvirket meg som gift. Endelig skulle jeg lære å ha det bra, være med venner og pleie meg selv – nå kunne jeg hadde det litt gøy. Men selvtilliten? Den tok tid å få tilbake, men den kom.. Rett etter forholdet var slutt skjedde noe helt utenkelig som jeg ikke vil fortelle om her og nå. Dette gjorde at jeg følte meg enda mindre verdt, og det var en stor påkjennelse for meg. Ettersom jeg kunne føle på friheten ved å ikke bli nedringt og stalket hvor enn jeg gikk, begynte jeg å ta vare på meg selv. Jeg trente, var med mennesker jeg var glad i og jeg møtte mange nye personer. Jeg forsto etter bare et par måneder at jeg virkelig hadde gjort noe godt for meg selv. Det viktigste var å forstå at jeg fortjente å ha det bra, at jeg kunne være akkurat det jeg ville, for denne fæle fyren var ikke meg, og det hadde han aldri vært. Jeg var en sterk, vakker og fantastisk jente med hele livet foran meg, og vet du hva? Det er du også. ♥

Det er vanskelig, men tenk på at det faktisk blir bedre, for uten en sånn person kan du endelig bli kjent med den nydelige personen du egentlig er ♥

5 kommentarer
    1. Jeg hadde en venninne som var sånn, på slutten av vennskapet så hadde jeg null energi og verken andre venner eller familie kjente igjen væremåten min når jeg var med hun. Det tar tid, å det en føler på i starten er noe de har drillet inn i hodet ditt, uten at du har merket det derfor vil du kanskje kjenne på lite energi, sinne og lei seg. Bruk tiden uten personen til å bli kjent med deg selv igjen, og omring deg med glede og positivitet, og ting som gir deg energi 🙂
      Finn ut av hva du ikke vil akseptere i neste forhold/ vennskap

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg