Jeg er familiens sorte får

Det er mange som synes episoden i går av Charterfeber var veldig morsom. Jeg gikk ut av min komfortsone og skaffet meg en enhjørning-tatovering. For dere som lurer mer på hva den betyr, les HER. Å ta en tatovering er en ting jeg har lovet meg selv å aldri gjøre, men her sitter jeg altså… Personlig utvikling handler om å forandre seg. Om man er den samme personen livet ut har man neppe lært noe særlig verken om seg selv eller andre. Jeg vet at som menneske kan jeg alltid forandre meg. Ingenting er skrevet i stein, men jeg må heller forsøke å ta valg som kan gjøre meg til en bedre person – om dette så er en tatovering eller å prøve noe jeg aldri har gjort før. Det er jo mange som opplever at jeg har forandret meg veldig siden 2014 – det er jeg veldig glad for, da dette snart er fem år siden… Jeg bør da ha lært noe på den tiden.

Men hva forteller jeg om meg selv i overskriften? Å være “det sorte får” er ikke alltid lett. Jeg har hatt en tendens til å gjøre alle de tingene man “ikke bør gjøre”. Mange av valgene jeg tok i oppveksten min var ganske dumme, men ett sted må man feile for å lære. Det startet med at jeg begynte å røyke og henge med det min mor kalte for taperne på ungdomsskolen. Plutselig befant jeg meg på fester der de drakk alt fra saft til hjemmebrent… (Er det rart jeg flyttet fra Holmestrand?). Jeg opplevde en glede, for jeg hadde ikke helt funnet plassen min, og kunne ikke selv være klok nok til å vite at dette var et dårlig miljø. Dette innså jeg da jeg ble hakket eldre, så jeg flyttet heller til Tønsberg, der jeg vil si jeg ble kjent med folk av litt tryggere kaliber. Neste synd var å ha jobber av lav status og lønn istedenfor å ta en utdannelse… og midt i dette deltok jeg i Paradise Hotel. Så hvordan skulle jeg forbedre meg til det positive, når jeg hadde gjort alle disse dødssyndene som jeg visste innerst inne at var galt eller feil i følge verdiene jeg er vokst opp med? Plutselig sluttet jeg å røyke, per i dag er jeg nikotinfri, jeg henger ikke i dårlige miljøer, men velger venner og mennesker jeg liker med omhu, jeg har begynt en utdannelse med en bra og trygg fremtid + at jeg får toppkarakterer, i tillegg til at jeg har tatt opp lidenskapen min for hest og ridning. På et eller annet punkt etter å ha måttet erfare “the dark side” har jeg utviklet meg og plutselig havnet i et bra spor. Men vet du hva jeg også lærte? At man skal ha det litt gøy også! Nå har jeg plutselig vært en kjapp tur innom Paradise Hotel i Januar, og i sommer var jeg jaggu med på Charterfeber også – og her sitter jeg igjen med et minne til å notere og en enhjørning-tatovering. Hurra! Man skal gjøre det man har lyst til, så lenge man ikke skader seg selv eller ande. Alt man kan gjøre er å lære av nye opplevelser i livet, for livet kan faktisk være en ganske ålreit lekeplass så lenge du ikke mister hodet eller havner på kjøret ♥

Det er i hvert fall viktig å senke forventningene vi har til oss selv. Nei, man skal ikke miste ambisjoner og mål, men man må ha litt mindre innskrenket perspektiv på enkelte ting, for vi kan faktisk hindre oss selv i å lære om oss selv og andre om vi bare følger oppskriften vi får fra familie, bekjente og venner hele livet. Til syvende og sist har vi et indre selv som er helt unikt og som må få lov til å lage sin egen historie. Skulle vi være så uheldige å falle utenfor må vi isåfall la våre nære og kjære få lov til å kaste ut en livbøye i ny og ne, og vi må ikke være redd for å gjengjelde tjenesten når det er nødvendig. Det er fort gjort å bli redd sint, sjalu eller skuffet over de vi er glad i, men av og til tror jeg det handler mer om å akseptere at ikke alle er like, og heller heie på hverandre, så fremt det er innenfor rimelighetens grenser. Jeg tror til og med at vi til tider må gi slipp på enkelte følelser og instinkter, både som søken, mødre, fedre, døtre eller sønner. Vi kan ikke alltid redde andre fra seg selv, det hender de simpelthen må finne ut av alt på egenhånd gjennom en lengre reise enn et par korte visdomsord.

Er du et sort får, eller er du egentlig en liten enhjørning?

 

 

 

12 kommentarer
    1. Kan hende Ann Marielle er annerledes på tv enni virkeligheten, men hvis hun er slik virker det ikke som hun har så stor interesse av deg. Hun sitter på mobilen og spiller imens du prøver å prate.. Håper hun er annerledes da. Ha en fin dag!
      Klem jaevlungene

    2. Anonym: tjaaa, vi gikk nok bittegrann inn i en rolle. Men jeg føler jeg selv var mest «ekte» da jeg engasjerte meg veldig mye imens ann marielle ikke virket så opptatt av å si noe særlig. Men ja, vi er jo «sånn». Jeg sang riktignok ikke da jeg bader alene i jacuzzien…..

    3. jævelungene: Jeg ble ganske lei meg da jeg så hvordan det var på TV, for jeg ble litt lei av det der nede da jeg ikke alltid opplevde at hun lyttet til meg, men hun har sikkert sett det selv etter denne sesongen av Charterfeber, så hun skjønner sikkert det var for mye.

    4. Jeg har ikke sett Paradise, jeg aner ikke hvem du er og så deg først på Charterfeber.
      Din mors reaksjon er helt uakseptabel og det burde du fortelle henne! Det å snakke slik til sine egne barn synes jeg virkelig ikke er greit.

    5. Anonym: jeg forstår at du tenker dette.. men jeg må fortelle deg at min mor er helt fantastisk, og vi har en svært åpen dialog der det er rom for å si hva man vil. Min mor forguder og elsker meg til tross for tatoveringen.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg