Jeg vil aldri tilbake til London

Det er i skrivende stunder som dette at jeg begynner å stille spørsmål til om jeg ikke bare er høysensitiv, men også mer introvert enn hva jeg trodde om meg selv. Etter noen dager nå var det på tide å oppdatere litt om London-turen jeg hadde. Det er så typisk meg å gjøre det mer på min måte, og dermed sørge for at det kanskje andre synes jeg har gjort det litt feil eller ikke har nok grunnlag for min mening. Men her sitter jeg, altså… med en ganske slitsom tur bak meg, og med tankene ganske mange veier. Jeg dreit meg ut på denne turen og hørte for mye på hva andre mener. Egentlig var planen å booke noe som lignet et lite slott langt unna byen, slik at jeg kunne få en sær opplevelse og fri for trafikk og mas rundt hvert hjørne. Da jeg tok bilde sammen med den røde telefonautomaten var jeg fortsatt full av energi, og jeg trodde jeg kom til å elske alt jeg så rundt meg, og virkelig sluke byen slik som jeg har hørt andre gjør.

Jeg starter med å si at jeg droppet Big Ben, London Eye, London Zoo, Madame Tussauds, Buckingham palace og så videre. Hvorfor? Fordi jeg ikke kan fordra å føle meg som sild i tønne. Jeg blir mildt sagt aggressiv av å lukte, berøre og bli presset av fremmede mennesker. Jeg visste at de overnevnte tingene er turistfeller der det garantert er et forferdelig helvete å befinne seg. Det jeg derimot ikke ville gå glipp av var Oxford Street og Bond Street. Det var helt ok. Det viktigste for meg var Victoria´s secret, i og med at vi kun har popup-store i Oslo. Jeg hadde veldig lyst på litt nytt undertøy. Dette var mitt høydepunkt på turen, og jeg kom hjem med blant annet 11 nye truser, så noe glede ble det. I tillegg var jeg på Primark, der var det også gøy, for alt er sinnsykt billig, og de har så mye rart. Der kjøpte jeg enhjørning-tøfler. Ellers var utvalget restauranter veldig stort, og det ble derfor vanskelig å velge. Det ble tilfeldig valg basert på TripAdvisor sine høyest rangerte. Typisk meg var at frokosten ble på SubWay. Jeg elsker seriøst Sub, det er livet. Underveis på turen ble det både testet transport med gange, buss, tog og drosje. Jeg foretrakk definitivt drosje. Undergrunnen minnet meg om de skumle actionfilmene som ofte tar for seg terrorister. Det luktet i tillegg helt forferdelig. Hotellet var sentralt plassert i området City of London, og det var kjempegod service – helt upåklagelig.

Så hvorfor ikke noen høydare? For å si det slik London, det er ikke deg; det er meg.

Jeg liker som tidligere nevnt svært lite å gå som sild i tønne most sammen med andre mennesker jeg ikke kjenner. Å bli gått på, tråkket på, sparket til, dyttet til og hostet på vil jeg helst ha meg frabedt. London var for meg en hektisk dag i Oslo Sentrum – noe jeg virkelig hater. Det var i tillegg fullt av søppel i gatene, og det fantes nesten ikke søppelbøtter (om noen kan forklare dette, spytt ut. Er det på grunn av rotter?). Det kom tiggere og spurte om å få hamburgere, det var kø overalt, og jeg mistet nesten pusten da jeg skulle forsøke å velge ut en BH på VS, da jeg nærmest ble taklet fra siden av en dame. Folk er gale. Og bare for å snakke om hvor lang tid det tar før det blir grønt lys, og at man nærmest blir drept om man sjanser på å få gått over når det er “ledig”. Nei, Aurora Gude trivdes ikke med dette. Og vet du hva, det går helt fint. Jeg har tidligere vært litt redd for at jeg ikke er en person som liker byferie, og det kan hende jeg har fått dette bekreftet for meg selv. Neste gang er planen å reise til Skottland og bo på et slott. I fred og ro og med god mat og vin. Jeg forstår at mange liker London, men jeg er for sær. Jeg elsker evige sandstrender med få mennesker og med særegen kultur jeg ikke kan smake på i Norge. Det er da jeg føler at jeg er på ferie, og da klarer jeg å koble helt ut og gripe øyeblikket. Jeg har slengt ved noen bilder fra turen til London, så kan dere som elsker London drømme dere bort ♥

 

 

 

8 kommentarer
    1. Helt enig i alt du skriver her. Jeg er heller ikke noe glad i byferie. Allikevel er det faktisk en by jeg har syntes vært veldig koselig. Dublin! Var i Dublin på weekendtur på høsten. Der var gatene rene, og det var mange spennende museer. Alle museene (bortsett fra Jamesons og Guinnes) hadde gratis inngang. Det var flere små koselige spisesteder og mye god mat.

    2. Silje: så moro! Takk for tips. Ble snakk om å reise til Skottland eller Irland neste gang, så det skal jeg vurdere godt! Trenger litt alternativer når man er kresen 🙂

    3. London blir litt mye 😉 jeg er selv fra horten og studerte i England i 3 år for å ta en bachelor:) når jeg valgte studie sted ville jeg se hvor i England jeg kunne gå uten å føle meg helt utilpass. Valgte en by som heter Winchester og elsket det. Er en mindre by, ca 1-2 timer sør for London 🙂 var ikke så liten som horten men var så mye bedre for meg for følte meg virkelig hjemme i den lille byen isteden for i London. Jeg har også vært i andre byer i England og føler at de litt mindre stedene er mer meg enn London er. Hvis du skal tilbake til England en gang anbefaler jeg deg å kunne dra litt utenfor London og se litt meg 😀 jeg drar tilbake til winchester etter 1år hjemme i Norge for å nå ta en master 🙂

    4. Det er ganske typisk for høysensitive å reagere på storbyer slik du forteller her. Selv har jeg ikke dette trekket, men ville til gjengjeld ikke klart måneder på P.H som du fixet helt fint, så det er [heldigvis] forskjeller på oss empater oxo 😉

    5. Sara: det er nok et veldig godt tips! Vurderte jo egentlig å bo utenfor byen, men prøvde å være lur og praktisk, noe jeg angret på.. så kult å kunne studere et helt annet sted enn Norge! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg