Gjør noe, eller forbli en taper

Blogg er til for å dele meninger, tanker og holdninger. Dette er min mening.

 

  Jeg skriver ikke dette fordi jeg ikke vet noe, dømmer andre eller “Ikke forstår”, men jeg skriver dette av egen erfaring og observasjon. Helt fra da jeg var liten har mamma sagt “du må bli noe”, “du må ha gode karakter” og “du må ta en utdannelse”. En hver med utdannede foreldre har nok hørt disse ordene en eller annen gang. Foreldrene dine sier ikke dette fordi de ønsker at du skal sitte i kassen på Nille eller fordi de ønsker at du skal jobbe som servitør, de sier det fordi de vet det jeg og mange andre vet; at  fremtiden kan være så vanvittig lys om man bare åpner øynene, og konsekvensene er enorme. 

Kunnskap er makt, makt er penger. Er det noen som med hånden på hjertet kan si at man kan ha det godt i dagens samfunn uten penger?

Se for deg at du ønsker å oppleve noe nytt, og du vil gjerne reise. Å reise er faktisk ikke billig, med mindre du slenger deg på en chartertur til Europa utenfor fellesferien. Når jeg sier at jeg vil reise, vil jeg reise til Karibien, USA, Dubai, India eller kanskje Mauritius? Sist jeg sjekket må man ut med ganske mye for disse turene. Tenk om du aldri får opplevd mer av ferie enn to ukers sol med 40 andre nordmenn på Kreta eller en harrytur til Sverige?

“Jeg trenger ikke reise, familie er viktigst“. Ok, da kan du prøve å si nei til det kjæreste du har; barnet ditt i det de ønsker å begynne med ridetimer eller ønsker seg samme Barbiehus som nabojenta. Du har ikke råd, fordi du tok snarveien og håpet på at etter 15-20 år i kassen på Kiwi, så ville du bli tilbudt lederstilling og få høyere lønn, eller du skulle finne en rik mann å leve på.

Kall meg en grisk materialist, men du får heller aldri råd til drømmevesken, skoene eller håroljen som kurerer håret ditt etter du har brukt First Price for lenge.

Listen min er ikke ferdig. Vi er en del av et samfunn. Her vurderes skatt ut fra inntekt, og det er til og med noen av oss som må få penger av staten for å overleve – og GODT er det at dette alternativet finnes, da hvem som helst av oss kan bli rammet av sykdom og ulykker i livet. Men noen av oss betaler faktisk mer i dette spleiselaget enn andre – og det er vel strengt talt av samme verdi som at noen faktisk bidrar mer. Hva om DU kan være en av de som gjør en enorm innsats for å være med på å bære landet vårt og sørge for at vi har alle mulighetene vi har? En annen ting som er sikkert er også at man gjerne får betalt mer selv også, jo mer man skatter..

Nei, jeg er ikke ferdig enda. Hva med kunnskap? Det er så utrolig mye kunnskap her i verden som det bare er å kaste seg ut i! Hvorfor er det slik at noen av oss ikke ønsker å lære lenger? Å lære er som å slippe ut av et bur og inn i en uoppdaget verden av frukter. Jeg har snart fullført bare 1/3 av min utdannelse, men jeg føler meg som et nytt menneske for hvert tema jeg lærer noe mer om. Og hva med alt vi kan gjøre for andre med kunnskapen vår? Hadde det ikke vært for at noen faktisk ønsker å utfordre hjernen, så hadde verken Apple, Pencilin eller for den saks skyld alkohol eksistert. Vi hadde vært en gjeng med huleboere uten kunnskap, nysgjerrighet og viten – og vi hadde vel fortsatt trodd at jorden er flat. Så tenk på dette når du vurderer å forbli der du er i dag.

Og mitt siste poeng, siden det viktigste er menneskelige relasjoner vi til syvende og sist gledes mest over. Hva om jeg forteller deg at du med mye synsing og antakelser basert på subjektivitet risikerer å ødelegge for et annet menneske? Når feil person har makt i arbeidslivet kan dette gå hardt utover andre. Dine ORD, ditt KROPPSPSRÅK, dine BESLUTNINGER kan føre til stress og plager hos andre, som igjen fører til nedsatt immunforsvar og til slutt sykemelding. I de verste tilfellene har mennesker fått ødelagt psyken og hodet sitt på grunn av maniske og inkompetente ledere. Men på den andre siden: Hva om DU kan avgjøre hva slags hverdag menneskene rundt deg får uten bruk av synsing, men ved bruk av nøyaktig kunnskap? Ja, dette er faktisk mulig, og det er antakeligvis på grunn av kunnskap og utannelse at IT-konsulenten Jens elsker jobben sin, ikke fordi noen TRODDE det kunne fungerer å gi ham beslutnings- og handlingsfrihet i sin jobbhverdag og gi ham ros da han trengte det som mest.

Jeg skal runde av her, for poengene mine er tydelige nok. Det eneste jeg vil presisere er at jeg VET om unntakene, altså de som “ikke kan noe for det” og de som “jobbet seg opp”, så kom ikke her. Jeg elsker mennesker, men jeg vil dem alt godt. Neste gang noen forteller deg at han eller hun er minstepensjonist, spør dem hva det innebærer, vurder deretter om du ønsker dette. Og aldri glem aldri hvor vanvittig heldige vi er i Norge der utdanning både er gratis, og at vi får støtte av lånekassen!

AMEN

 

 

 

7 kommentarer
    1. Hva selve poenget angår, At alt for mange mennesker ‘strander’ helt og faller igjennom på de fleste områder i livet pga uvitenhet, manglende skolering og ved ikke å holde seg oppdatert på det som skjer i verden.
      Når det er sagt, syntes jeg det blir feil å eksemplifisere de du sikter til med yrkesgrupper. For det første, vil mange oppeve det som en fornærmelse, noe som ikke bare vil føre til at folk blir såret, men oxo at dette for mange vil overskygge budskapet slik at det ikke når frem.
      For det andre kan det fort oppleves som stigmatiserende. -For det er faktisk ikke som en logisk konsekvens å regne at de med yrker som ikke faller innenfor det som regnes som statusyrker er hensatt til disse grunnet manglende kvalifikasjoner. Mange har faktisk de jobbene de har rett og slett fordi de liker dem, og ikke kan tenke seg annet. Vellykkkethet er ikke uløslig bundet opp til den mest innbringende karriæren. For noen, innebærer det muligheten til å gjøre akkurat det de har lyst til, for andre betyr det å kunne være hjemme med en ungeflokk, osv.
      Jeg jobber arbeider selv i en resturant, sammen med noen modelloppdrag her & der, og det til tross for at jeg har estått Menza testen.. -Ikke at det gjør meg til noe unikum på noen måte, det er ikke det, men samtidig er det jo unektelig et bevis på at det holdes et viss nivå på innsiden av hatteholderen, for å si det slik..
      På bakgrunn av dette anser jeg meg langt fra hensatt til serverings- eller butikkjobber. Jeg har i imidlertid valgt å ha en lite krevende jobb både hva tid og ansvar angår, men gir en fast inntekt som betaler de primære utgifter som bolig og strøm. Det gir meg den friheten jeg vil ha til å tjene inn den øverige inntekten i form av ting jeg syntes er gøy, men som er for ustabilt til å kunne basere seg på alene. Jeg er oxo typen som angster av A4 tilværelsen, hvilket innebærer at jeg har sans for den variasjonen som ligger i vikarjobber. Jeg blir kanskje ikke rik på denne måten, men jeg blir heller ikke bundet til det samme dag ut og dag inn, og da er jeg der jeg vil være. Selvsagt har en høystatusjobb sine fordeler jeg oxo gjerne skulle hatt, men verden er ikke i sort-hvitt, så alle valg en tar kommer jo med sine fordeler og ulemper. -Det står bare på hva en selv setter høyest..
      Dette ble en himla mye babbel, men forhåpentligvis har jeg iallefall nådd ut med et poeng det er verdt å vurdere.
      Ellers digger jeg deg, Aurora, og håper å se deg i PH sammen med Carl Axel fra fjordårets sesong 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg