Cry me a river

Herregud! Som jeg nevnte i går, så skulle jeg på kino for å se “The fault in our stars”. Jeg hadde høye forhåpninger, siden alle sier den er så utrolig bra. Jeg har ikke lest boken på forhånd, og det er jeg egentlig glad for når jeg ser hvor hjerteskjærende filmen var! Jeg satt som et barn og gråt under halve filmen. Tårene bare fortsatte å renne hele tiden. I det én scene var over, dukket det opp en ny som var enda mer å gråte for! Jeg skal så klart ikke avsløre alt for dere som ikke har fått sett den enda, men jeg kan ANBEFALE alle å se filmen.. Gud bedre, jeg ble så utrolig rørt. Jeg tror ikke jeg har grått så mye over en film siden første gang jeg så “Ps. I love you”. Dette var virkelig sensasjonelt. Hele kinosalen satt og snufset, og stemningen var meget dyster da vi forlot kinosalen. Det var som å komme fra en begravelse.. Ikke at DET er en positiv ting, men dere ser poenget.. Jeg elsker egentlig å gråte, for jeg synes det er bra å kjenne på forskjellige følelser, det gir liksom en frihet.

Ulempen min er at hvis jeg først er i et sentimentalt øyeblikk, så stopper det ikke før neste dag. Etter kinoen dro jeg rett hjem. Jeg endte opp med å se på rørende ting på youtube. Små jenter som fikk sin første hest, fantastiske øyeblikk og kjærlighet! Ja, jeg kan skrive under på at jeg er et følelsesmenneske. Ta en titt på disse videoene;

HERREGUD! Se hvor glad denne lille jenta blir!!!

 

For en rørende og fantastisk prestasjon!

Noe av det vakreste jeg ser er dyr som blir reddet og får en ny start! 

Hunders kjærlighet til eieren etter lang, lang tid!

5 kommentarer
    1. Jeg har ikke fått sett filmen enda, men har lest boken – og tårene rant omtrent hele tiden. Boken anbefales på det sterkeste om du liker å lese bøker hvertfall. Den var ufattelig bra!
      Jeg skal se filmen så fort det lar seg gjøre – den MÅ sees! Jeg vet jo hvor fantastisk boken er, og jeg er sikker på at filmen er minst like bra <3

    2. Har sett filmen, og den var bare sinnsykt rørende!
      Hvis du liker gråtefilmer så anbefaler jeg på det aller sterkeste: Hatchiko – A dog story (sann historie som er helt utrolig.)
      klem, Anja 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg