Å ta et “kjipt” valg.

Denne helgen har jeg hatt det veldig hyggelig. På fredag hadde jeg besøk av søsteren min. Vi bestilte pizza, så mandagens epsiode av Paradise Hotel, deretter drakk vi en god del med vin for så å dra ut på byen i Tønsberg. I går hadde jeg besøk av Ole Fredrick og Axel, og Axel hadde med seg en god venn og fetteren sin. Jeg drakk vin og de drakk øl. Vi hadde det veldig fint og hyggelig, og det var stemning på høyt plan! Både Ole og Axel er to av mine favorittmennesker fra Paradise Hotel!

Det jeg tenkte å skrive litt om i dag er valget jeg måtte ta på parsermonien torsdag. Jeg hadde hele dagen vurdert opp og ned, bort og frem. Plutselig var jentene enige om at vi egentlig ønsket å beholde Axel på hotellet. Jeg tok også en runde for å høre med alle hva de ønsket at jeg skulle gjøre. De fleste ønsket at jeg skulle velge Axel fremfor Nicolai. Det var egentlig ingen spesielle grunner til at jeg skulle sende Nicolai hjem. Folk ville vel gi “han nye” en sjanse, regner jeg med. Siden Nicolai ikke kom og pratet med meg med én gang, hadde jeg egentlig bestemt meg for å redde Axel. Jeg følte at jeg stolte mest på Nicolai siden vi i utgangspunktet kom godt overens. Det som ikke kom frem på tv: Etter onsdagens Pandoras som gjorde at Christer ikke kunne stelle seg bak meg, kom Nicolai for å høre om det var greit han gikk bak meg, siden han og Jeanett ikke følte at de passet sammen som et par. Jeg hadde hørt at Nicolai hadde vært paranoid og stresset hele uken, og jeg følte for å få ham til å slappe av, så da sa jeg “Du står trygt bak meg, uansett hva som skjer, det lover jeg deg”. Selv om det ikke virker slik, så holder jeg løftene mine til folk som har vært snille mot meg. Dermed avgjorde dette éne løftet hva mitt valg ble på parsermonien. Jeg synes det var veldig kjedelig å se Axel reise så fort, for han var en kul og snill fyr, og vi var jo begge fra Tønsberg. 

Jeg synes det var fryktelig kjipt å sitte med et slikt valg, for alle vil jo være på Paradise Hotel, og jeg synes det var veldig trist å måtte avgjøre noen sin skjebne på hotellet. Det er for sent nå å gå tilbake for å se hva jeg ville gjort annerledes, for ting er jo blitt som de er blitt. Jeg har tidligere nevnt at PH er et spill, og det forstår jo Axel, og det er jo derfor vi er såpass gode venner nå, selv etter dramaet som oppsto etter utsjekken hans. Jeg liker Axel veldig godt, og jeg er ikke sint for at han valgte å være ærlig før han dro. Axel er en kjernekar! 

 

xoxo

5 kommentarer

Siste innlegg