Marerittet ved å være student

For bare et par (?) måneder satt jeg der. Jeg var dønn klar. Foran meg lå en haug helt nye pensumbøker som skulle bringe meg gjennom nok et semester som nettstudent. Bøkene ser så fine ut når de ligger der – helt ubrukte og klare for å dykke ned i hjernen min og forsyne meg med sine vakre og kunnskapsrike frukter. “Jeg skal bare” har vel vært en av mine mest brukte unnskyldninger til hjernen min. “Jeg skal bare lage litt mat”, “jeg skal bare gå en tur med hundene”, “jeg skal bare i stallen”, “jeg skal bare på jobb”, “Jeg skal bare på en fest” – dette fikser jeg. Og gudene skal si at jeg fikser det, for jeg er vel den jeg kjenner med best evne til å gjøre skippertak, og den som kan lese et par timer dagen før eksamen og få A – her er hun.. Men man kan ikke bare stole på at det er slik hver gang. Forrige eksamensperiode fikk jeg min første “dårlige” karakter. Det føltes som et slag i ansiktet, og jeg visste jo at jeg kunne ha lest mer. Dette var det man på høyskole får som heter “D”, og den tilsvarer en 3´er om man skal forstå den som VGS-karakter. Da jeg fikk en sånn karakter ble jeg flau og engstelig, for den ødela den nesten perfekte a- og b-rekken min. Ja, jeg er litt nørd – og jeg er uendelig takknemlig for at jeg er begavet i den forstand. Det er mange ting jeg ikke kan, men jeg er god på teori når jeg vil. Av og til skulle jeg ønske jeg var en mester i praksis og tok alt på strak hånd, men så heldig er jeg ikke. Jeg er riktignok flink til å ri på hest, men ikke stort mer.

Visste du at stress kan være bra, at det faktisk er noe som heter “sunt stress”. I dagens samfunn er stress blitt giftig for de fleste, og jeg tror noen ikke har forstått helt at man også må gi seg selv et spark i enden til tider. Man kommer ingen vei ved å snike seg unna eller ved å skylde på at man blir stresset.

Egentlig vil jeg bare si hei til virkeligheten med dette innlegget, og jeg vil si HEI til alle som sitter i samme smørje og jobber hardt som juling imens andre spiller FIFA eller reiser til Gran Canaria. Man kommer lengst med å ha litt selvdisipling, og jeg heier på alle som gruer seg til eksamen, de som tror de kommer til å stryke, de som fikk C og ikke A sist og alle studentene som tar ansvar for egen læring og fremtid! En dag er vi en gjeng som tilføyer samfunnet noe positivt i form av kunnskap, skatt og arbeidsplasser. Vi er mer enn vi tror.

Er det greit å være litt lykkelig?

Livet er virkelig en berg-og-dal-bane. 

I det ene øyeblikket har jeg kunnet føle at alt rundt meg raser sammen, ingenting er slik jeg forestilte meg, og kanskje det aldri vil bli det heller. Uken etter pipet telefonen min noen ganger, og livet kunne igjen bli snudd på hodet. Alle feltene jeg følte manglet, de skulle få muligheten til å rettes opp i. Alt jeg måtte gjøre var å ha litt troen på meg selv og at ting faktisk alltid kan bli bedre, så fremt jeg ønsket det. Det er noen omstendigheter rundt meg som mine nærmeste vet om som jeg ikke har vært direkte fornøyd med, og nå kan jeg si at det ser ut til å bli snudd på hodet. Totalt har jeg hatt FIRE problemer som har vært direkte avgjørende for mitt generelle velvære og trivsel, og på kun én dag har alt snudd. Jeg sier bare WOW. Det skal pekes nøye på at dette ikke handler om flaks eller karma, men om kloke valg som er blitt tatt i prosessen. Roma ble ikke bygget på en dag, men tenk om ingen hadde begynt å bygge. For de som ser etter muligheter, der finnes det håp.

Men så er det jo alltid sånn at ting ikke er perfekt. Det som jeg ofte opplever er at jeg selv har opplevd noe veldig gøy, bra eller positivt, men så er det noe eller noen i mine omgivelser som er dønn motsatt. Dette bidrar til å sette gleden min på prøve, for hvordan skal man nyte fullt av glede om de man er glad i ikke har det bra eller opplever noe vondt? Jeg tror dette er min life-curse. Hver gang det skjer meg noe ekstra bra, tror du ikke at noen andre IKKE har det bra… Og det å balansere glede og ulykkelighet er vanskelig. Jeg vil heller føle noe enn å ikke føle noe, men når glede og ulykkelighet utvanner hverandre er det fare for å sitte igjen som likegyldig. Dette er så synd, trist og leit, for det har tatt meg mye energi å velge å ha fokus på egen lykke, og igjen blir jeg sterkt utfordret når mine egne interesser blir overdøvet av andres. Så er det egentlig greit å prøve å være lykkelig selv om ikke andre er det? Ofte hører man om mennesker som ofrer alt de har av lykke for andre. Og da lurer jeg på en ting.. og det er om man dermed skal dumpe lykken man selv har gleden av å eie for å vise empati, eller skal man velge å støtte sin egen lykke? Hva er svaret? Er det “greit” av meg å være glad nå, eller bør jeg bare grave meg ned i alt jeg kan finne som er negativt?

Jeg er dårlig på å fordele følelser. Enten er jeg glad, likegyldig eller trist. Jeg klarer ikke balansere. Akkurat nå er jeg egentlig mest glad fordi jeg begynner i ny og spennende jobb til nyåret, men i morgen kan det hende jeg ikke er glad fordi noen jeg er glad i har det vondt.

Beauty: Finere hud uten sprøyter!

Sponset behandling av Skin Rehab As

Hei, alle sammen! Da er det tid for å fortelle litt mer om behandlingen jeg tok hos Skin Rehab (trykk for å komme til nettsiden). De holder til sentralt på Majorstuen (Majorstueveien 13A), og de som gjør den behandlingene er blant de mest erfarne i bransjen. Jeg kan blant annet røpe at hun ene har kjennskap til flere kjente ansikter . Jeg følte meg bokstavelig talt som en brannmanet rett etterpå, men med god tro på at dette blir bra! Så hva er denne mirakelbehandlingen og hva kan den gjøre for deg og meg?

Dermapen er en naturlig behandling som reduserer rynker og linjer, gir en fastere og yngre hud. Den er også effektiv mot arr, ujevnheter, uren hud og store porer. Det er kanskje ikke så rart den plutselig er blitt så populær? Jeg er i hvert fall dødsspent! Jeg fikk nemlig beskjed om at jeg bør vente to uker med å sammenligne før og etter, så dette er interessant å følge med på. Jeg tok behandlingen på fredag, så i helgen har jeg gått uten sminke(!), og jeg har sett hvordan huden har jobbet etter behandlingen. Dette er en type ting der det er mulig ting blir verre før de blir bedre, og de kunne jeg se i helgen da et par kviser koste seg på haken min. Per nå ser jeg at det hovne og røde etter fredag er begynt å forsvinne, og jeg har vært litt tørr og flassete her og der. Men vet dere hva jeg allerede ser? Jeg ser at huden liksom har freshet seg opp de stedene den ikke lenger er rød. Den ser friskere og yngre ut allerede. Jeg ventet med å vise dere før og etter- bilde, men gud så gøy det blir! Jeg har jo ikke vært rågod på å ta vare på huden hele livet, da jeg har eksponert den for mye sol og bakterier fra reiser, stall og husdyr. Da føler jeg dette er den rette tiden å begynne å rydde opp litt. Jeg skal tross alt leve ganske lenge, og da er det viktig å gjøre litt tiltak her og der. Fordelen med denne behandingen er som sagt at den er helt naturlig, så den er ikke like ekstrem å gjøre for dem som ønsker å gjøre noe som ikke er å fylle eller sprøyte.

Bildet under er tatt kvelden etter behandlingen. Der var jeg veldig rød! Som noen kanskje ser, så ble det ikke tatt noe under øynene, men i resten av ansiktet.

EN GOD NYHET TIL ALLE SOM KUNNE TENKT SEG Å TESTE EN HUDBEHANDLING AV HVILKET SOM HELST SLAG:
Skin Rehab har GRATIS konsultasjon i HELE OKTOBER. Det betyr at du kan booke en tid for å la dem se på DIN hud og se hva de kan gjøre som passer dine behov og akkurat din hud. Bestill time enkelt ved å booke via internett, instagram eller telefon: 92451112.

 

 

 

 

Denne kommentaren gjorde meg trist

“Hei! Jeg er en 21 år gammel jente, og har et lite spm..

Jeg har opplevd å bli tatt for gitt, manipulert og opplevd utroskap i et forhold. Men jeg klarer ikke komme meg, ikke slik at jeg er lei meg over å ha gjort det slutt, men det har ødelagt hele selvtilliten min. Jeg kan sitte å sammenligne meg med andre jenter konstant som følge av det forholdet jeg var i, og det har kommet til det punktet hvor jeg nesten begynner å hate meg selv.. Har du noen tips til hvordan man får bedre selvtillit etter å ha opplevd og blitt utsatt for sånt?”

Da jeg første gang leste denne kommentaren kjente jeg at jeg ikke bare ville svare en kort klisjé melding tilbake, men jeg forsto fort at dette fortjener litt mer oppmerksomhet, og isåfall et helt blogginnlegg. Grunnen til at jeg synes dette, er fordi denne jenta ikke er verken den første eller siste som opplever slikt som dette. Jeg kjenner mange, inkludert meg selv som har vært gjennom ødeleggende forhold med manipulasjon og ødeleggelse. INGEN fortjener dette, om det så er menn eller kvinner. Også utroskap? Kom igjen, a! Jeg mener fullt og holdent at om man ikke en gang har respekt for kjæresten sin, nei da har man langt å gå som menneske. Når man gjør en slik handling, uansett fylla eller følelser man sitter inne med, så tar man faktisk et valg – og man bør ta valg man faktisk kan stå for og som ikke kan bidra til å ødelegge andres liv. Til deg som er utro: Kan du se for deg hvordan du ville hatt det om personen du stoler mest på av alle skjøv deg til side og heller foretrakk en natt med en fremmed fremfor deg? Er det en edel og god handling, eller er det faktisk bare ondt og usmakelig? Jeg kan nevnte to mennesker som står meg aller nærmest som har opplevd dette, så det er tydelig en gjenganger hos dårlige og usikre mennesker. Alt jeg kan si om utroskap er at det er patetisk, og de som gjør det er søppel.

I kommentaren jeg fikk kan man legge til å bli tatt for gitt og manipulert – noe som henger sammen med utroskapen. Det henger ofte i en ond tråd av løgner og benektelse fra den syndige parten. Så hva gir deg retten til en slik makt over noen andre? Jeg har en mistanke om at personer som oppfører seg slik har en stor mangel på emosjonell intelligens, for hvem har vel aldri hørt om at “gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg?”. Det er ikke alltid denne typen personer kan reddes, da hvem vi er ofte ligger i oppvekst, miljø og andre faktorer som har påvirket oss i svært stor grad. Men da må vi lære oss hvem som er gull, og hvem som er gullfarget. Den personen man skal være sammen med skal elske deg ubetinget og ikke kunne vurdere så mye som et kyss på kinnet fra en annen. Vi må lære å sette oss selv høyt – og gi dette videre til vår utkårede, for dem skal vi også sette like høyt, men da må de fortjene det.

Over til spørsmålet: Har du noen tips til hvordan man får bedre selvtillit etter å ha opplevd og blitt utsatt for sånt?

Ja, det vil jeg si. Da jeg selv var i et lignende forhold brukte jeg gleden ved å ha klart å komme meg ut av det vonde forholdet for alt den var verdt. Jeg fortalte meg selv hvor bra det var at jeg ALDRI IGJEN skulle la noen behandle meg så dårlig. Dette ga meg en stor lettelse, for jeg hadde klart å nærmest rense livet mitt for noe nærmest påvirket meg som gift. Endelig skulle jeg lære å ha det bra, være med venner og pleie meg selv – nå kunne jeg hadde det litt gøy. Men selvtilliten? Den tok tid å få tilbake, men den kom.. Rett etter forholdet var slutt skjedde noe helt utenkelig som jeg ikke vil fortelle om her og nå. Dette gjorde at jeg følte meg enda mindre verdt, og det var en stor påkjennelse for meg. Ettersom jeg kunne føle på friheten ved å ikke bli nedringt og stalket hvor enn jeg gikk, begynte jeg å ta vare på meg selv. Jeg trente, var med mennesker jeg var glad i og jeg møtte mange nye personer. Jeg forsto etter bare et par måneder at jeg virkelig hadde gjort noe godt for meg selv. Det viktigste var å forstå at jeg fortjente å ha det bra, at jeg kunne være akkurat det jeg ville, for denne fæle fyren var ikke meg, og det hadde han aldri vært. Jeg var en sterk, vakker og fantastisk jente med hele livet foran meg, og vet du hva? Det er du også. ♥

Det er vanskelig, men tenk på at det faktisk blir bedre, for uten en sånn person kan du endelig bli kjent med den nydelige personen du egentlig er ♥

Penger er ikke alt, det er bare 99%

For knapt fem minutter siden swipet jeg opp på en dame jeg følger på Instagram, da jeg så hun hadde skrevet et blogginnlegg om hvordan toppbloggere flasher hvor mye penger de har. Dette inspirerte meg til å dra frem macen og skrive et innlegg selv om dette, da det faktisk er noe jeg i pint stillhet har tenkt en del på, i tillegg til at det er et bra initiativ å la scenelyset stille seg inn på en slik type problemstilling. Det som har vært i vinden de siste årene er kroppspress og hva man skal legge ut av informasjon om operasjoner, bilder av forskjellige kropper og mat som spises. Tanken har vekket meg at det å kaste penger rundt seg på en slik måte som noen bloggere prøver å fortelle oss at de gjør, er faktisk både usmakelig og litt harry. Det er faktisk noen av disse bloggerne som ikke en gang har en egen bil – som faktisk koster ganske mye mer penger enn en Chanel-veske eller en tur til Dubai.

Mikela skriver på i sitt innlegg at blant annet flere av de som blir provosert og skriver hat i kommentarfeltene kan være mødre som knapt kan forsørge barna sine. Kanskje vi bør se dette i perspektiv? Når bloggere får det til å se ut som de er styrtrike imens “mannen i gata” gjør en titusener viktigere jobb, men allikevel mottar minstelønn, da kan man begynne å grave seg inn i hvor egosentriske topplokk disse bloggerne har. Hvor ofte ser vi leger og piloter som hele tiden har en tendens til å legge ut bilder av husene og bilene sine og fortelle hva det koster? Nei, mer oppegående mennesker har vett til å forstå at det er andre verdier man bør sende videre, selv om man har jobbet hardt og har vært flink. Jeg har ingenting imot at man er stolt av seg selv, det skal man absolutt være, men det er på tide at enkelte åpner øynene for at man kan påvirke andre negativt ved å bare tenke på seg selv. Det bør være lov å ha et kult bilde med et Gucci-belte eller en ny LV-veske , men du trenger ikke dra det lengre, alle tar hintet og vet det er en dyr veske. Jeg beundrer ingen for å forsøke å fremstå som millionærer og som faktisk er mer stolt av pengene alene enn jobben de gjør.

Enda en ting jeg er enig med Mikela på er at det er veldig synd hvordan innholdet hos enkelte bloggere ikke har en verdi annet enn å skape et perfekt bilde av virkeligheten. Det er ytterst få som skiller seg ut med ildtunge og peker på de viktigere tingene i livet og samfunnet. Enkelte eier faktisk ingen skam, og jeg kan faktisk fortelle at jeg vet om bloggere som forteller direkte løgnhistorier bare for å ha noe å skrive om som generer klikk. “Vil vi ha en bloggverden stappfull av bloggere som kun tjener penger på å provosere? Eller vil vi ha en bloggverden stappfull av inspirerende og ydmyke sjeler som faktisk gir oss noe? Jeg velger sistnevnte alle dager i uka!” – Som Mikela skriver på sin blogg. Jeg har selv kuttet helt ut å i det hele tatt gidde å trykke meg inn på enkelte blogger fordi jeg vet at alt handler om penger, og at jeg selv aktivt bidrar til å finansiere idiotien ved å trykke meg inn. Jeg håper at det i fremtiden skjer en radikal endring der vi får mer influencere som Ulrikke Falck og Kristin Gjelsvik. Begge er totalt annerledes enn de bloggerne som så desperat forsøker å fortelle at de har så mye penger hele tiden.

Med dette innlegget ønsker jeg også å peke på at det vi ser hos mange bloggere ikke er realistisk. De er faktisk ikke rikere enn gode advokater og leger, og flere av dem har heller ikke en sikker fremtid i det de driver med. Når plastikken går ut på dato og de opplever å få sunne verdier må de antakelig sette føttene på jorden og finne en vanlig jobb slik som andre dødelige. Og det er faktisk slik at rike mennesker bruker pengene sine hakket smartere enn å bare kaste det rundt seg. Det gjøres godt gjennomtenkte investeringer for fremtiden, og de har ofte hjem og familie rundt seg som er førsteprioritet. Et godt eksempel synes jeg faktisk er de som blogger mer om opplevelser enn hva det faktisk kostet. Man må selvsagt ha god økonomi for å reise på ferier og kjøpe seg dyre vesker, men det er faktisk ikke uoppnåelig eller noe kun superstjerner gjør. Når man er 15 år kan jeg se for meg at disse bloggerne fremstår som styrtrike og perfekte mennesker som lever et drømmeliv. Jeg vil bare knuse denne fantasien, for det stemmer ikke. Tenk også litt på at nesten alt av produkter, skjønnhetsbehandlinger og klær er sponset – som igjen gjør det hakket billigere enn for andre som ikke lever av blogging.

Fikk jeg frem et poeng, eller er jeg på villspor?

 

Jeg er familiens sorte får

Det er mange som synes episoden i går av Charterfeber var veldig morsom. Jeg gikk ut av min komfortsone og skaffet meg en enhjørning-tatovering. For dere som lurer mer på hva den betyr, les HER. Å ta en tatovering er en ting jeg har lovet meg selv å aldri gjøre, men her sitter jeg altså… Personlig utvikling handler om å forandre seg. Om man er den samme personen livet ut har man neppe lært noe særlig verken om seg selv eller andre. Jeg vet at som menneske kan jeg alltid forandre meg. Ingenting er skrevet i stein, men jeg må heller forsøke å ta valg som kan gjøre meg til en bedre person – om dette så er en tatovering eller å prøve noe jeg aldri har gjort før. Det er jo mange som opplever at jeg har forandret meg veldig siden 2014 – det er jeg veldig glad for, da dette snart er fem år siden… Jeg bør da ha lært noe på den tiden.

Men hva forteller jeg om meg selv i overskriften? Å være “det sorte får” er ikke alltid lett. Jeg har hatt en tendens til å gjøre alle de tingene man “ikke bør gjøre”. Mange av valgene jeg tok i oppveksten min var ganske dumme, men ett sted må man feile for å lære. Det startet med at jeg begynte å røyke og henge med det min mor kalte for taperne på ungdomsskolen. Plutselig befant jeg meg på fester der de drakk alt fra saft til hjemmebrent… (Er det rart jeg flyttet fra Holmestrand?). Jeg opplevde en glede, for jeg hadde ikke helt funnet plassen min, og kunne ikke selv være klok nok til å vite at dette var et dårlig miljø. Dette innså jeg da jeg ble hakket eldre, så jeg flyttet heller til Tønsberg, der jeg vil si jeg ble kjent med folk av litt tryggere kaliber. Neste synd var å ha jobber av lav status og lønn istedenfor å ta en utdannelse… og midt i dette deltok jeg i Paradise Hotel. Så hvordan skulle jeg forbedre meg til det positive, når jeg hadde gjort alle disse dødssyndene som jeg visste innerst inne at var galt eller feil i følge verdiene jeg er vokst opp med? Plutselig sluttet jeg å røyke, per i dag er jeg nikotinfri, jeg henger ikke i dårlige miljøer, men velger venner og mennesker jeg liker med omhu, jeg har begynt en utdannelse med en bra og trygg fremtid + at jeg får toppkarakterer, i tillegg til at jeg har tatt opp lidenskapen min for hest og ridning. På et eller annet punkt etter å ha måttet erfare “the dark side” har jeg utviklet meg og plutselig havnet i et bra spor. Men vet du hva jeg også lærte? At man skal ha det litt gøy også! Nå har jeg plutselig vært en kjapp tur innom Paradise Hotel i Januar, og i sommer var jeg jaggu med på Charterfeber også – og her sitter jeg igjen med et minne til å notere og en enhjørning-tatovering. Hurra! Man skal gjøre det man har lyst til, så lenge man ikke skader seg selv eller ande. Alt man kan gjøre er å lære av nye opplevelser i livet, for livet kan faktisk være en ganske ålreit lekeplass så lenge du ikke mister hodet eller havner på kjøret ♥

Det er i hvert fall viktig å senke forventningene vi har til oss selv. Nei, man skal ikke miste ambisjoner og mål, men man må ha litt mindre innskrenket perspektiv på enkelte ting, for vi kan faktisk hindre oss selv i å lære om oss selv og andre om vi bare følger oppskriften vi får fra familie, bekjente og venner hele livet. Til syvende og sist har vi et indre selv som er helt unikt og som må få lov til å lage sin egen historie. Skulle vi være så uheldige å falle utenfor må vi isåfall la våre nære og kjære få lov til å kaste ut en livbøye i ny og ne, og vi må ikke være redd for å gjengjelde tjenesten når det er nødvendig. Det er fort gjort å bli redd sint, sjalu eller skuffet over de vi er glad i, men av og til tror jeg det handler mer om å akseptere at ikke alle er like, og heller heie på hverandre, så fremt det er innenfor rimelighetens grenser. Jeg tror til og med at vi til tider må gi slipp på enkelte følelser og instinkter, både som søken, mødre, fedre, døtre eller sønner. Vi kan ikke alltid redde andre fra seg selv, det hender de simpelthen må finne ut av alt på egenhånd gjennom en lengre reise enn et par korte visdomsord.

Er du et sort får, eller er du egentlig en liten enhjørning?

 

 

 

Endelig Charterfeber

Endelig kan jeg få se turen Ann Marielle og jeg hadde på TV! Det føles så lenge siden det var sommer og vi pakket koffertene for å reise ned til Gran Canaria.. Men endelig er Charterfeber kommet for å bli på skjermen de neste ukene! For noen fantastiske mennesker jeg har rukket å møte – både foran og bak kameraet i år. Jeg synes det har vært en ære å få lov til å være med på dette!

Fotokreditt: Side2.no

Det er gøy å se deg selv på TV igjen, samtidig som det er skikkelig rart. Jeg var jo nesten ikke med på Paradise i år, så jeg fikk ikke smake på den samme følelsen da. Nå er jeg plutselig all over igjen og med god margin.

Inntil videre synes jeg at det gir et riktig bilde av hva vi gjorde, samtidig som jeg savnet å se fra da vi var hjemme før avreise og på Gardermoen.. målet mitt på turen var jo ikke å ta meg selv høytidelig, så om noen ikke synes jeg er classy nok må de vente til jeg er med på et annet program enn Charterfeber, for charterfeber handler om å vise seg selv på det menneskelige planet som vi alle har i oss. Jeg føler at jeg har fått vist litt av den mer selvironiske siden min, selv om jeg sikkert ikke fremstår sånn i alltid. Det er klart at det må tulles litt med Crocs, og ikke minst knall rosa topper med teksten «fuck the police»

Mange har kommentert at Ann Marielle sitter mye på mobilen. Jeg føler ikke helt det er min oppgave å svare angående dette; annet enn at hun satt mye på mobilen, og det hendte jeg synes det ble litt mye, da vi tross alt var på tur sammen. Men det gikk helt fint, og vi hadde det mye gøy allikevel. Jeg vet ikke om de tar med alt, men det er mye gøy vi gjorde som jeg gleder meg til å se! Angående syngingen min, så kan jeg flere sanger, hahah. Jeg elsker måten de har klippet programmet på og fått frem alt det rare man sier og gjør uten å tenke over det.

Fotokreditt: Side2.no

Jeg håper dere har det gøy med å se på Charterfeber, det er jo et vanvittig artig program med rom for alle typer mennesker! Jeg gleder meg spesielt til å se mer av Svein, da jeg har hørt en del syke rykter om hva han gjør på turen..

Mitt nye hår

Det er ikke lenge siden jeg fant ut jeg egentlig er ganske lei av håret mitt. Jeg er veldig glad i forandring, og derfor har jeg ofte nye ønsker for hver gang jeg skal gjøre noe med håret mitt. Denne gangen ønsker jeg meg mer liv, for jeg synes det har vært litt flatt og kjedelig den siste tiden.

Her kan dere se hvordan håret mitt var før:

Jeg hadde en del slitte tupper som også måtte bli fjernet. Jeg har pleid å ha baylage og med en ganske kald tone – men jeg har så mange varme undertoner, så det forsvinner ganske fort igjen og blir like «gul-blondt» som på bildet…

 

Men nå ser det slik ut:

Jeg elsker at håret har fått litt mer liv og dybde. Nå som høsten er her og jeg bare blir blekere og blekere ønsker jeg å ha en farve som kan gi litt varme til ansiktet og ikke minst være fin til alle de kjedelige høstfargene som er på klærne. Vi har det med å bli litt grå og kjedelige på høsten…

Håper i tillegg at dere alle gleder dere til premiere på charterfeber 17.september, altså til mandag! Jeg tror det blir kjempegøy!

 

Xoxo

Jeg vil aldri tilbake til London

Det er i skrivende stunder som dette at jeg begynner å stille spørsmål til om jeg ikke bare er høysensitiv, men også mer introvert enn hva jeg trodde om meg selv. Etter noen dager nå var det på tide å oppdatere litt om London-turen jeg hadde. Det er så typisk meg å gjøre det mer på min måte, og dermed sørge for at det kanskje andre synes jeg har gjort det litt feil eller ikke har nok grunnlag for min mening. Men her sitter jeg, altså… med en ganske slitsom tur bak meg, og med tankene ganske mange veier. Jeg dreit meg ut på denne turen og hørte for mye på hva andre mener. Egentlig var planen å booke noe som lignet et lite slott langt unna byen, slik at jeg kunne få en sær opplevelse og fri for trafikk og mas rundt hvert hjørne. Da jeg tok bilde sammen med den røde telefonautomaten var jeg fortsatt full av energi, og jeg trodde jeg kom til å elske alt jeg så rundt meg, og virkelig sluke byen slik som jeg har hørt andre gjør.

Jeg starter med å si at jeg droppet Big Ben, London Eye, London Zoo, Madame Tussauds, Buckingham palace og så videre. Hvorfor? Fordi jeg ikke kan fordra å føle meg som sild i tønne. Jeg blir mildt sagt aggressiv av å lukte, berøre og bli presset av fremmede mennesker. Jeg visste at de overnevnte tingene er turistfeller der det garantert er et forferdelig helvete å befinne seg. Det jeg derimot ikke ville gå glipp av var Oxford Street og Bond Street. Det var helt ok. Det viktigste for meg var Victoria´s secret, i og med at vi kun har popup-store i Oslo. Jeg hadde veldig lyst på litt nytt undertøy. Dette var mitt høydepunkt på turen, og jeg kom hjem med blant annet 11 nye truser, så noe glede ble det. I tillegg var jeg på Primark, der var det også gøy, for alt er sinnsykt billig, og de har så mye rart. Der kjøpte jeg enhjørning-tøfler. Ellers var utvalget restauranter veldig stort, og det ble derfor vanskelig å velge. Det ble tilfeldig valg basert på TripAdvisor sine høyest rangerte. Typisk meg var at frokosten ble på SubWay. Jeg elsker seriøst Sub, det er livet. Underveis på turen ble det både testet transport med gange, buss, tog og drosje. Jeg foretrakk definitivt drosje. Undergrunnen minnet meg om de skumle actionfilmene som ofte tar for seg terrorister. Det luktet i tillegg helt forferdelig. Hotellet var sentralt plassert i området City of London, og det var kjempegod service – helt upåklagelig.

Så hvorfor ikke noen høydare? For å si det slik London, det er ikke deg; det er meg.

Jeg liker som tidligere nevnt svært lite å gå som sild i tønne most sammen med andre mennesker jeg ikke kjenner. Å bli gått på, tråkket på, sparket til, dyttet til og hostet på vil jeg helst ha meg frabedt. London var for meg en hektisk dag i Oslo Sentrum – noe jeg virkelig hater. Det var i tillegg fullt av søppel i gatene, og det fantes nesten ikke søppelbøtter (om noen kan forklare dette, spytt ut. Er det på grunn av rotter?). Det kom tiggere og spurte om å få hamburgere, det var kø overalt, og jeg mistet nesten pusten da jeg skulle forsøke å velge ut en BH på VS, da jeg nærmest ble taklet fra siden av en dame. Folk er gale. Og bare for å snakke om hvor lang tid det tar før det blir grønt lys, og at man nærmest blir drept om man sjanser på å få gått over når det er “ledig”. Nei, Aurora Gude trivdes ikke med dette. Og vet du hva, det går helt fint. Jeg har tidligere vært litt redd for at jeg ikke er en person som liker byferie, og det kan hende jeg har fått dette bekreftet for meg selv. Neste gang er planen å reise til Skottland og bo på et slott. I fred og ro og med god mat og vin. Jeg forstår at mange liker London, men jeg er for sær. Jeg elsker evige sandstrender med få mennesker og med særegen kultur jeg ikke kan smake på i Norge. Det er da jeg føler at jeg er på ferie, og da klarer jeg å koble helt ut og gripe øyeblikket. Jeg har slengt ved noen bilder fra turen til London, så kan dere som elsker London drømme dere bort ♥

 

 

 

DETTE TV-PROGRAMMET ER JEG MED PÅ

Endelig er det på tide å kunne fortelle om noe som jeg har holdt hemmelig helt siden mai-juni. Jeg hater å lyve, unnvike og la være å fortelle sannheten når noen spør. Jeg har fortalt om dette til mine nærmeste som jeg vet aldri hadde sagt det videre, men jeg har ikke hatt tillatelse til å si hva det er før i dag. Dette kommer nok både som en overraskelse og ikke for dere. Noen har gjettet helt riktig og andre helt feil. Det er i hvert fall ikke Farmen, selv om jeg godt kunne imponert noen ved å vise hvor flink jeg er med hest, men neida.

JEG ER MED PÅ CHARTERFEBER! I sommer reiste Ann Marielle og jeg ned til Gran Canaria. Jeg har ledd, grått, vært sur og bare hatt en skikkelig artig opplevelse. Ting gikk jo ikke helt etter planen for The Classy Girls i vinter under Paradise Hotel, så det var perfekt å få en charter-tur sammen der det bare var oss – og best av alt der ingen blir sendt hjem! Jeg skal ikke avsløre for mye om innholdet, men en del av dere fulgte godt med på oss i sommer, og har kanskje en liten smakebit av hva som kan forventes. Jeg kan love at vi både viser nye og gamle sider ved oss selv. Om du elsket The Classy Girls i 2014 er dette den ultimate muligheten til et gjensyn. Jeg bare elsker at jeg fikk lyst til dette, og jeg håper det blir minst like gøy for dere som ser på som for meg ♥ Jeg er både flau, stolt og imponert over denne charterturen, og det blir gøy å se meg selv på godt og vondt! Og hallo! Det er så sykt mange andre kule personligheter med! Jeg kjenner to andre som er med, og de er virkelig dødsrå, så jeg gleder meg skikkelig!♥

Så når kan dere forvente å se Charterfeber? 
PREMIEREN ER 17.september!